Maratonmorgen

Joda. Vet dere hvem som sto opp kl. 08.00 i dag for å se sin tyske vertssøster løpe 5 kilometer? Jo, jeg.

Jeg lekte morgenfugl i dag og dro meg opp tidlig klokken 8 på en søndagsmorgen for å se Hannah løpe. Litt tungt ettersom jeg ikke la meg før sent i går natt. Start og slutt var ikke så veldig langt fra der vi bor, så vi besteme oss for å gå. Da vi kom frem var det allerede massevis av folk som varmet opp og var klare til å løpe. Men da fant Hannah ut at hun var for sen til å hente startnummeret sitt. Great! Så da måtte vi bare tusle hjem igjen. Stakars Hannah. Hun har trent for disse 5000 meterne helt siden vi kom til Zaragoza, og treneren hennes i Tyskland skulle skrive en reportasje om at hun løp i Spania og greier. Også hadde hun misforstått hvilken tid hun kunne hente startnummeret sitt. Men jaja, ikke verdens undergang for meg, selv om jeg skjønte hun tok det ganske så tungt.

På veien hjem kjøpte jeg meg bladet ELLE, så jeg kunne sette meg ned med en kopp kakao og kose meg da jeg kom hjem. Så det er det jeg har gjort til nå :)

PS: Jeg vet at 5 kilometer ikke er maraton, ikke engang et halvmaraton. Min tante løp forresten et halvmaraton i Oslo for ikke så altfor lenge siden. Fikk et bilde av henne i aksjon. Må si det imponerer. Jeg hadde aldri i verden klart å løpe så lenge. Ikke i den formen jeg er i nå. Er jo nesten et år siden jeg spilte håndball.