04.11.2011

Hei dere! Internett fungerer ikke paa min egen pc i dag, saa maatte laane en paa internettkafeen. Og jeg har ikke med meg minnepennen, saa blir desverre ingen blogginnlegg i dag heller. Sondag lover jeg at dere skal faa mange spennende innlegg! Vi har det fremdeles bra selvfolgelig!

30.oktober

Hei alle!
Jeg har vel egentlig ikke så mye spennende å fortelle om nå. Har heller ingen bilder, så skriver mest for at dere skal vite at vi fremdeles har det veldig bra. De siste dagene har vi vært mye med jentene og ikke gjort noe spesielt. Bare vært med dem.
Det var vel på fredag at vi hadde natursti med de minste jentene. Det var morro. Spessielt var det veldig gøy å lese hva de hadde svart på mange av spørsmålene. På en av postene hadde jeg tegnet en dinosaur, og spørsmålet av "Hva slags dyr er dette?" og det neste spørsmålet var "lever disse i dag?". To grupper visste at det var en dinosaur, men de svarte også at de levde i dag. Og en gruppe svarte at det var en kamel. Den gruppa som svarte at det var en kamel, svarte også at disse ikke levde i dag. Hehe så da lærte de noe nytt da vi gikk gjennom svarene.

Nå begynner jeg å glede meg skikkelig til familien kommer nedover! Ikke lenge igjen. Blir utrolig deilig å komme hjem også snart. Jeg tror jeg smelter bort her snart. 35 - 40 grader i skyggen hver eneste dag, så man orker jo nesten ikke gjøre noe som helst annet enn å sitte forran vifta og drikke kaldt vann. Håper virkelig på at det er snø hjemme i slutten av november. Har så lyst til å gå på ski! Så vet dere det.

Lover at jeg skal skrive litt flere innlegg og ta noen bilder til torsdag. Har bare ikke orket å skru på pcen de siste dagene. Dessuten har jeg en veldig spennende bok som jeg leser, så den har vel litt av skylda den også.

Vi snakkes!

27.oktober

Da var det fridag igjen dere! Og vi har bestemt oss for å dra til Manda Hill Mall i dag også. Vi fant en café der, Mugg & Bean, som hadde helt utrolig gode kaffer, og veldig god mat. I tillegg rakk vi nesten ikke se i butikker forrige gang, fordi alt stengte kl.15 siden det var søndag. Men i dag skal vi nok få sett litt mer. Om vi finner en fin restaurant der skal vi nok spise middag der også. Gleder meg!



Du vet du har bodd lenge i Zambia når:

- Du ikke lenger skvetter av gekkoer som fyker rundt på vegger, tak og gulv

- du synes det er kjempebehagelig temperatur, og nesten litt kaldt om det er 30 grader ute

- du forventer at alle møter, middager og sammenkomster blir forsinket med minst 30 min.

- du automatisk tenker ”MUZUNGU” de sjeldne gangene du ser en hvit mann, og synes de er minst like rare som Zambeserne synes.

- Du etter å først ha tenkt muzungu, hilser på den hvite personen som om man skulle vært nære venner. Omtrent på samme måte som nordmenn plutselig blir familie når man møter hverandre i utlandet.

- Du synes du virkelig blir lurt når du må betale 4 kroner for bussturen, når den vanligvis koster 3 kroner.

- Du tenker mer på engelsk enn på norsk.

- Omtrent alt man sier på norsk blir sagt i feil rekkefølge, med engelske ord eller med HELT feil uttale.

- Du ikke synes det er rart at folk nesten står oppå deg når de skal si noe.

- Du ikke blir overrasket når noen skriker de skulle si så høyt de kan, når de egentlig kunne sagt det ganske lavt, fordi står rett ved siden av.

- Vanlige edderkopper (vanlig = på størrelse med de absolutt største man ser i Norge) ikke er skumle lenger. De spiser jo mygg.

- Du skvetter først når et megainnsekt som er en blanding mellom edderkopp og skorpion løper i lysets hastighet først over deg, og så rundt på alle vegger og tak.

- du begynner å bli rimelig skilla på å jakte og drepe innsektene som ble nevnt i forrige punkt

- Du ikke lenger friker helt ut dersom du finner ut at du har fått myggstikk. Det er umulig å unngå uansett hvor mye langarmede gensere og myggspray du bruker.

- Du drikker minst 4 kopper te (kjededrikking) daglig, selv om det er 40 grader ute.

- Du ikke lenger synes det er merkelig å sitte på fanget til personen ved siden av deg på bussen.

26.oktober

Siden de fleste jentene har ferie denne uka er det full fart her hele dagen. De er oppe kl.6 om morgenen og det er stille rundt her kl.21. Så det er lange dager. Men det er morro å få være mer med jentene og dagene går mye fortere enn når vi må vente helt til halv tre før noen av dem kommer hjem. 7.klassingene har eksamener denne uka da, så de har ikke fri, men ellers er alle sammen hjemme. Vi har gjort litt forskjellig de siste dagene. Hoppet mye hoppetau, tegnet navnelapper til pultene, lest bøker og laget ”welcome home auntie Helen”-plakat som vi skal henge opp før hun kommer en gang i neste uke. I tillegg har vi jo også hatt leksehjelp for dem som snart skal ha eksamnene sine.

Tiden går så fort! Kan nesten ikke tro at Helen allerede har vært borte en måned, og at vi faktisk har vært her i 6 uker. Bare to uker igjen nå. Merker at det skal bli deilig å komme hjem, men det blir nok veldig trist å reise fra jentene også.

Her er det den ene moren og nonnene som danser

Dette er presten

Oss med fullstendig latterkrampe på vei hjem fra butikken. Hadde akkurat syklet en mann forbi og sagt "How are you?", og jeg ropte etter han "Fiiine! How are youuuuuu?" Var litt redd for at han ikke skulle høre at vi var høflige og spurte tilbake da skjønner dere. hehe og det hørtes ufattelig merkelig ut. Og dette skjedde akkurat i det øyeblikket Maria skulle ta bilde av oss i den flotte solnedgangen.

24.oktober

Hei dere! I dag har vært en helt utrolig spessiell dag. Det er nemlig Zambias nasjonaldag. Hele dagen har det vært høy musikk, mye dans og mange glade jenter. På ettermiddagen var det gjort klart til underholdning og grillfest. Jentene var så flinke! Både dans, sang og skuespill var veldig morsomt å se på. Og middagen var utrolig god. Grillet kylling, ris, salat og til dessert var det både kake, is og brus. Tydelig at dette var helt spessielt for jentene og veldig stas å få spesielt kake. En jente spurte oss om hvor mange ganger vi hadde spist kake. Først trodde vi hun mente her i Zambia, men hun mente egentlig hele vårt liv. Det sier jo noe om hvor sjeldent kan får noe sånt her.

En del av pengene som finansierte denne feiringen av nasjonaldagen deres kommer fra overskuddet til woodstock-festivalen som var på gården til besteforeldrene og onkelen til Synnøve i sommer. Veldig morro å se at de fikk så mye gøy ut av det. Etter middagen satte de på enda mer musikk og så bestemte jentene at nå skulle ikke bare de danse, men alle sammen. Det er noe av det morsomte jeg har sett hele mitt liv i alle fall. De satte på WakaWaka av Shakira, så der sto en prest fra Storbritannia, alle nonnene (noen av de er faktisk ganske så gamle), jentene, mødrene og selvfølgelig oss norske og danset dansen som hører til sangen. Det kan vel egentlig ikke beskrives med ord hvor absurd og ufattelig morsomt det så ut. Presten og en del av nonnene var faktisk overraskende flinke til å danse, og jeg mistenker at mange av dem faktisk kunne dansen fra før.

Så dette har vært vår dag. Veldig utenom det vanlige med andre ord.

Bilder fra nasjonaldagen

23.oktober

Har ikke skrevet noen innlegg før nå egentlig, fordi det er ikke så mye utenom det vanlige som skjer her akkurat nå. Vi snakket litt om å skrive en ”Du-vet-du-har-bodd-lenge-i-zambia-når: liste. Om dere skjønner hva jeg mener. Så mulig vi setter sammen en sånn iløpet av kvelden. I dag har vi ikke hatt noen form for undervisning eller leksehjelp. Og vi vet egentlig ikke helt hvorfor. Bare at vi ikke skulle ha det. I tillegg fikk vi tilfeldigvis vite at jentene skal ha ferie i en uke fra nesteuke av. Thanks for the information.

Anyways.. Det er virkelig begynt å bli varmt her nå. Så når det er meldt 32-33 grader er vi skikkelig fornøyde. Endelig en dag hvor det er litt kjøligere. Hehe vi har blitt ganske vandt til det varme været, men når det er godt over 40 grader, da blir det litt mye av det gode. Har måttet begynne å stå opp kl.6 nå isteden for kl.7. Det blir alt for varmt ute til å trene, men kl.6 er det akkurat passe. Så ja, jeg er blitt skikkelig morgenfugl her. De andre sover jo til 8-9, så har en del timer for meg selv på morgenen. Men det er igrunn ganske behagelig å være ute så tidlig å trene. Helt stille og rolig.

Her er jeg i dag morges. Kl.06.30. Må jo begynne å komme meg inn i militærform snart. Ser jo forsåvidt ut som jeg er på en leir allerede, om dere ser i bakgrunnen.

Vi har forresten spist 30 egg på 5 dager her. Hehe kjøpte et kjempebrett med egg på tirsdag, og nå er det ingen igjen. Så det blir 2 egg i gjennomsnitt på hver av oss om dagen. Men så skal det sises at vi har spist både pannekaker og laget tre brett med sjokolademuffins, så mange av eggene har gått med til det. Lagde også Tortilla de patata her om dagen. Ble veldig godt synes jeg.

Tenkte kanskje jeg kunne fortelle litt om hvordan det går med leksehjelpen osv her nå. Er jo bare tre uker igjen, så vi prøver å få noe ordentlig ut av den siste tiden her. Jeg tror nok det hjelper de store jentene veldig at jeg har leksehjelpen med dem. Selv om jeg ikke nødvendigvis hjelper alle med lekser så er det noen der til å passe på så det er arbeidsro for alle osv. De fleste jentene gjør lekser fra fem til seks og fra åtte til ni. Altså to timer hver dag. Men vi norske skal liksom være ferdige for dagen kl.seks, så den siste timen fra åtte til ni er de for seg selv å gjør lekser. Merker at det er en litt annen konsentrasjon der den timen enn den timen jeg har med dem. Kan vise dere et eksempel fra forrige uke:

Jeg har vært inne med sign in – sign out boka (der de skal skrive når de kommer og når de går), og så går jeg tilbake til huset vårt igjen for å spise resten av middagen. Etter omtrent 5 minutter hører jeg masse skriking og roping osv fra hallen. Så jeg kikker ut av døra for å se hva som skjer. Da står en jente i vannsprederen og kaster små, eplelignende frukter på en annen jente som står i døra til hallen. En annen jente står på bordet og synger mens en fjerde løper rundt med en annens bok. Fullstendig kaos med andre ord. Jeg roper til hun i vannsprederen at hun skal komme seg ut derfra og slutte og kaste eplefrukter, mens hun som står på bordet skal sette seg ned og hun som løper rundt med boka skal gi den tilbake. De roer seg ned igjen og jeg går inn i hallen og snakker med alle sammen. Jeg forteller dem at de er nødt til å ta hensyn til hverandre og at det faktisk er noen som kanskje vil og trenger å studere. Mange av dem har jo eksamen om bare noen få uker, så de to timene om dagen er jo gull verdt. Det virker som de forstår hva jeg mener, og resten av timen kan jeg ikke høre noen skrike eller rope inne i hallen. Så ja, jeg tror nok det hjelper dem en del at vi er der med dem, om enn bare for å passe på at det er arbeidsro. Det er jo også en del som trenger hjelp til spesielt matte og engelsk også, så jeg hjelper dem så godt jeg kan med det. I tillegg skal man se over leksene til alle og skrive under på at de har fått sjekket leksene.

Så ja, det er vel omtrent en vanlig ettermiddag/kveld her på barnehjemmet. Alle jentene er kjempehyggelige altså, det er bare noen som har litt vanskeligere for å sitte i ro enn andre. Nøyaktig det samme som på norske ungdomsskoler antar jeg.

I dag skal vi til et annet kjøpesenter. Manda Hill. Vi har vært der noen ganger før, og nå tenkte vi at vi skulle dra dit for en liten avveksling fra Arcades. Manda Hill er en del større, og de har flere butikker der, så det er litt mer å se på. Håper kanskje jeg får snakket litt på skype med noen hjemme også, om internettet er raskt nok der til det. Over og ut!

Helt til sist tenkte jeg å ta med et bilde av de flotte skoene mine. På vei til bussen klarte jeg selvfølgelig å ryke den tågreia, så plutselig hadde jeg kun én sko. Gikk inn i kreativ-modus og knyttet den ødelagte stroppen fast over foten, slik dere ser på bildet. Det var ikke så lett å gå, men det var bedre enn å gå barbeit oppi alt glasskåret og søppelet som ligger langs veiene her.

19.oktober

fDa var vi vel hjemme igjen dere. Bussturen var lang, men den gikk i det minste en halv time fortere enn den gjorde nedover. Ble litt action da, sånn rett før vi skulle dra. Etter at vi hadde pakket, satt oss inn i taxien og sto på busstasjonen – DA kom jeg på at jeg hadde glemt igjen Iphonen mens den sto å ladet på hotellrommet. Så jeg kastet meg inn i en taxi og dro tilbake igjen. Heldigvis hadde vi dratt til busstasjonen i god tid, så jeg rakk å komme tilbake til bussen igjen før den dro uten meg. Så ja, har man ikke spenning, ja da skaper man det.

Siste dagen ble bare brukt til å ta det helt med ro ved bassengkanten. Eneste vi gjorde var å gå over veien til Ocean Basket for å spise sushi til middag. Det var godt.

Så nå er vi tilbake til hverdagen igjen. I dag ble det vaskedag. Alt undertøy vaskes for hånd og ligger i bløt noen timer, før vi hiver det i vaskemaskinen med alle de andre klærne. Alle klær blir vasket i kaldt vann her, selv når de vaskes med maskin, så vi har funnet ut at det nok er best å vaske undertøy med kokende vann og vaskemiddel før vi vasker det på nytt med vanlige klær. Og etterpå må alt henges opp og deretter strykes på innsiden og utsiden, forran og bak. Så når det er vaskedag betyr det at omtrent hele morgenen blir brukt til å vaske, skure, tørke og stryke klær. Hurray!

I går var vi innom den lokale butikken som ligger ved bussholdeplassen. Etter at vi kom hjem fra Livingstone hadde vi jo nesten ikke noe mat, men vi har jo ikke fri igjen før på torsdag. Derfor bestemte vi oss for å gå dit og se om de hadde helt basic ting vi trengte. Og det hadde de. Men jeg mistenker at vi betalte en god del mer enn hva en normal Zambier betaler. Det hele endte opp på 200 000 kwacha (ca.200 kr.) og det syntes vi var ganske dyrt egentlig, med tanke på at vi ikke hadde kjøpt sååå mye. Det sto ingen priser på maten, og kassamannen bare slo inn prisene på en kalkulator og sa at det ble 200 000. Så vi kunne ikke akkurat si noe. Etterpå mente taxisjåføren at han skulle ha 15 000 kwacha for å kjøre oss rundt hjørnet og hjem, noe som er insane. Fikk det ned til 10 000 i alle fall, men fremdeles er det omtrent det dobbelte av hva en fra Zambia ville betalt for den distansen. Irriterer meg så sykt over dette fenomenet altså. Vi kommer til Zambia for å jobbe frivillig, for å hjelpe lokalbefolkning, og kjøper til og med mat på de lokale butikkene for å støtte lokalsamfunnet, men så blir vi bare rundlurt hele tiden. Eller altså, vi skjønner jo at de lurer oss, men det er ikke alltid vi kan si noe på det. Igrunn synes jeg det er ganske utakknemlig. Når vi bruker såpass med tid og penger på dette, også bare utnytter de det til det fulle. Antar at det er slik livet er her. Sterkestes rett.

Ser dette digg ut eller? JA!

Bilder fra Vic-falls

Et forsøk på å se så high-glam vi bare kunne. Royal Livingston Hotel. Vi prøvde å skli inn i mengden. Følte ikke helt at det gikk.

Bitte litt solbrent på ryggen ja. Flasser som bare det nå. Dette er resultatet av å gå på Vic-falls en hel dag uten å ha smurt seg i nakken. Smart.

Favoritt-restauranten. Zambesi kafe. Supergod mat og kjempehyggelig folk som jobbet der!

Det andre utestedet vi kom til. Ikke det aller beste, men vi prøvde da å ha det litt gøy. Men vi dro like etter at bildet ble tatt.

På konserten. Han i midten er Ian fra Belgia.

My 5 minutes of fame! Haha danset i det minste litt bedre enn Michael fra England.

16.oktober

Hei dere! Gårsdagen var kjempefin! Til tross for at vi ikke fikk internettet til å fungere. Har problemer med å laste opp innleggene på bloggen, så det kan hende at dere ikke ser disse innleggene før ut i neste uke. Uansett. Gårsdagen var kjempefin! Vi dro ut og spiste middag på stamrestauranten vår Zambezi café. Og etterpå møtte vi flere av de som sover på hotellet her. Så vi satt ute ved bassenget og tok noen øl sammen med dem. Litt senere utpå kvelden fant vi ut at vi skulle dra på en konsert som var like rundt hjørnet for hotellet, og der var det liv! Var visst noen veldig kjente sangere og band fra Zambia som er kjent over hele afrika. Siden vi var de eneste hvite som var på intimkonserten ble det selvfølgelig litt ekstra oppstyr rundt det. Derfor ropte han ene sangeren oppe fra scenen at det var Muzungu og så på (hvite folk), og at vi skulle komme opp på scenen. Så jeg og en annen av de som bor på hotellet her, Michael måtte opp på scenen. Der ble vi presentert forran alle og så skulle vi danse etter de profesjonelle danserne. Det var relativt flaut, for jeg har ikke noe i nærheten av rytmesansen som de danserne hadde. Og det var virkelig shaking på rompa! Jeg gjorde så godt jeg kunne i alle fall. Trøster meg med at jeg i det minste var en del bedre en Michael, som igrunn så ut som en lite bøyelig pinne. Hehe Jeg tror Zambeserne syntes det var veldig morsomt. Og det kan jeg jo forstå. Hehe Selve konserten var kjempebra, og jeg likte musikken godt.

Enda et bilde fra Vic-falls. Skal laste opp noen bilder fra da jeg sto på scenen, men de har Synnøve. Så får dem kanskje av henne senere. Vi bestemte oss for å bli en ekstra dag i Livingston, så vi drar ikke hjem før i morgen tidlig. Kl.05.30. Så vi må rimelig tidlig opp. Men det er verdt det. En hel dag ekstra ved bassenget :)

15.oktober

 For en dag vi hadde i går! En jeg sent kommer til å glemme, det kan jeg i alle fall si sikkert. Vi begynte dagen med frokost i felles oppholdsrommet og så sa vi ifra i resepsjonen at vi ville være med på turen ut til Victoria falls, som gikk kl.10. Litt over ti bar det av gårde. Og det var ingen vanlig buss vi reiste i, nei, vi kjørte av gårde på lasteplanet til en Jeep. Altså sånn med seter på lasteplanet. Skikkelig safaribil. På veien bort til Vic-falls så vi både apekatter og en giraff, så det er nok av ville dyr her. Og de er rett utenfor sentrum, så det er veldig spennende å kjøre rundt her.

Victoria fallene er noe som bare må oppleves. Bildene vi har yter virkelig ikke retferdighet til hvor utrolig det var. Og jeg kan bare forestille meg hvor fantastisk det må være i februar/mars når det virkelig er mye vann der. For nå var det ikke halvparten engang av hva det er når det virkelig er regntid. Men det positive med at det var lite vann, var at vi da faktisk kunne gå over hele fossen. Det var nok noe litt utenom vanlig turisme da. Hehe vi skulle egentlig bare se litt mer på den andre siden, og plutselig står det en Zambier der og lurer på om vi vil at han skal vise oss veien til kanten av fossen. Tja.. Hvorfor ikke? Så da begynner vi vandringen på motsatt side av der broen er, og den opptråkkede turiststien. Flere steder måtte vi gå på rekke og holde hender når vi skulle over alle småelvene. Fordi det var ganske sterk strøm og glatte steiner mange steder. Etter hvert som vi begynte å nærme oss så vi jo hvor utrolig det faktisk var at vi sto der vi sto. Da vi kom frem til kanten gikk vi langt bortover, og bare en til to meter til venstre for oss rant alt vannet utfor kanten. Det er vel godt 100 meter rett ned, så det var som å gå på verdens ende. Har mange bilder så jeg skal prøve å forklare hvordan det var, men sannheten er at det egentlig ikke kan forklares, for det var HELT utrolig!

Etter vår utrolige tur til Vic-falls tok vi taxi tilbake til hotellet igjen. Der lå vi ved bassengkanten hele resten av dagen. Klarte å bli rimelig solbrent i nakken, siden vi gikk i flere timer langs kanten av Vic-falls, men det er ikke så ikke i dag som det var i går. Men jeg har enda ikke fortalt alt fra vår utrolige gårsdag. Neida, for i 7tiden gikk vi til en restaurant her i nærheten. Og gjett hva jeg spiste! Krokodillekjøtt! Det var skikkelig godt. Smakte igrunn litt som kylling, bare et hint seigere liksom. Etter en svært god middag skulle vi ta taxi til Royal Livingston Hotel, fordi vi har fått høre at baren der er så stilig. Vi fikk ikke tak i noen taxi, siden det var fredag kveld, så da kjørte eieren av restauranten oss likesågodt i steden. Skikkelig service!

Royal Livingston Hotel var virkelig noe for seg selv. Vi følte vel at vi kanskje ikke passet helt inn der, ettersom vi verken hadde kaki-shorts eller er millionærer. Tydelig at dette var et fint hotell. Men bare var helt utrolig. Skikkelig engelsk kolonistil. Så det var jo veldig gøy å bare ha sett det, selv om vi kun ble for å ta en drink. Prisene var dessuten rimelig stive, og vi følte at å betale hele 50 kroner for en cosmopolitan var litt i overkant mye. Hehe vi er virkelig blitt vandt med zambia-priser. Normalt vil en drink koste rundt 20-25 kroner, øl og cider koster 8-10 kroner. Så da vi måtte betale 50 kroner for en drink fant vi ut at vi skulle dra videre etter å ha sittet der en liten stund.

Resten av kvelden brukte vi på å dra fra bar til bar med taxi (siden man ikke skal gå rundt ute om natten her), men vi fant vel egentlig ikke noen steder vi likte. Så til slutt endte vi opp på en skikkelig lokal, liten bar, midt ute i ingensteder. Men der hadde de musikk vi likte og det var mulig å prate sammen, så der ble vi en liten stund. Fikk til og med påspandert en runde av eieren av baren, så det var jo kjempehyggelig. Jeg synes igrunn folk er veldig hyggelige her. Det var flere innpåslitne folk i Spania enn det er her, så det er ganske deilig. Eneste som ikke er så kult er at det å være hvit liksom er ensbetydende med å være rik, så vi må alltid være obs på at vi betale sånn ca. Hva de lokale gjør, for ellers bruker de enhver anledning til å øke prisene til gjerne det dobbelte eller mer. Slik som vi måtte på bussen en gang. Vi pleier å være veldig kresne på taxi i Lusaka, for det er spesielt taxisjåførene som kan finne på å si at turen til Arcades kjøpesenter koster 100 000 kwacha (ca.100 kroner), når det maks er verdt 40 000. Men jeg synes vi har begynt å skjønne prisnivået, og vi vet jo sånn ca hvor mye en busstur skal koste, en øl, et måltid osv. Så nå vet vi i alle fall når vi blir rundtlurt.

Så ja, gårsdagen var noe litt utenom det vanlige. I dag har vi omtrent bare ligget ved bassengkanten og tatt livet med ro. Noe som har vært kjempedeilig! Det er noen andre backpackere her på hotellet som skulle på en slags konsert i kveld, så vi skal nok henge oss på dem senere tror vi. De spurte om vi ville være med, så da gjør vi sikkert det. Han ene fortalte at han hadde gått hjem til hotellet i går natt. En strekning på rundt 500 meter. Dette har vi spesielt blitt frarådet fra, men han tenkte at siden han er gutt, og det kun var 500 meter så gadd han ikke bruke penger på taxi. Han sa at han ble forsøkt ranet av en mann som hoppet på han bakfra, men at han ikke var særlig sterk, så han hadde klart å dytte han unna og skremme han vekk. Så her skal man aldri gå alene, og man skal ikke begeve seg utenfor barene eller dra fra et område til et annet uten å ta taxi. Men det gjør vi jo ikke heller, og vi har ikke følt oss truet på noen måte her. Nå er vi veldig forsiktige og tar ingen kjangser heller da.

Vi har forresten bestemt oss for å dra tilbake til barnehjemmet tidlig mandags morgen, isteden for søndag. Om vi drar på søndag så ville vi dratt rundt 10 på morgenen, og brukt hele dagen på å komme hjem. Men siden vi drar tidlig mandag morgen i stedet, får vi en hel ekstra dag her. Og det går ikke ut over leksehjelpen på barnehjemmet heller, siden vi er fremme i Lusaka før 14.30. Så det er bare vinnvinn for oss!

Så her ser dere at vi faktisk går helt langs kanten. Den vanlige turistgreia er på motsatt side, så det var omtrent ingen på den siden vi gikk til slutt. På bildet der dere ser at vannet er hvit, det er der det renner utfor og omtrent 100 meter rett ned. Så ganske skummelt, men utrolig kult å ha fått oppleve noe sånt! Det tar ca. 1000 år å laste opp ett bilde på bloggen her nå, siden internettet er så treigt, så jeg skal heller legge ut fler bilder når jeg finner et raskere nett i Lusaka.

Her sitter vi helt på kanten ved den ene fossen. Når det er mye vann i fossen, så er det vann som renner over kanten bortover hele. Det hadde jo vært kult å sett den med så mye vann, men samtidig så ville vi da ikke hatt muligheten til å sitte der vi satt.

Her er et lite basseng rett på kanten. Hadde vi hatt med badetøy, kunne vi badet der. Hoppet ned fra der vi sto. Guiden sa det var 10 meter dypt, fordi det er her vannet kommer ned når det er regntid. Så da har det gravd seg nedover i fjellet. Hadde vært tøft å bade der. Henge armene utfor kanten og kikket 100 meter rett ned fossen. Kanskje vi kan gjøre det når mamma, pappa og Olav kommer?

14.oktober

Blogginnlegg – 14.okt.


Fy søren så digg det er her! Nå har jeg masse å fortelle om. Skal begynne med de andre dagene først, siden jeg ikke har orket å skrive på noen dager.

På onsdag dro vi til immigrasjonskontoret for å fornye visumene våre, for tenk, nå har vi allerede vært her en hel måned. Tiden fyker jo av sted! Nå er det en måned igjen til mamma, pappa og Olav kommer på besøk, og 6 uker til jeg kommer hjem igjen. Jeg hadde på mystifystisk vis fått feil visum, så jeg måtte egentlig betale 2000 kroner for å få nytt visum, men det ordnet seg. De to andre hadde fått turistvisum, mens jeg hadde fått buisnes visum. Egentlig skal vel alle ha buisnes visum siden vi jobber på barnehjem, men vi sa at vi kun var på ferie så vi slapp å betale så mye ekstra. Etter å ha vært innom tre forskjellige kontorer, fikk jeg byttet til turistvisum også, så da var den saken biff.

Senere dro vi til busstasjonen og kjøpte bussbilletter. Maken til sted! Med en gang vi kom inn på plassen der, ble bilen overfalt av folk som ropte at vi skulle reise med deres busselskap. De får visst en liten prosent av billettprisen om det er de som kommer med kunden, så vi ble jo dratt i alle retninger. Heldigvis hadde vi med oss barnehjemmets sjåfør, så han fikk alle unna og viste oss hvilket busselskap som var bra.

Tidlig torsdag morgen sto vi opp, og kl. Halv 6 dundret det på døra. Da hadde sjåføren som skulle kjøre oss til busstasjonen kommet. Men han hadde misforstått, for vi skulle egentlig ikke dra før kvart over 6. Synnøve og Maria hadde ikke engang stått opp, så vi sa at han fikk vente, fordi bussen gikk ikke før kl.7. Så da klokka ble litt over 6 var vi klare. Men hvor var sjåføren?? Vi (spesielt Maria) begynte å bli rimelig stressa, siden vi måtte jo rekke bussen. Til slutt fant vi han utenfor barnehjemmet. Han trodde at vi skulle kjøre til bussene kl.7, og ikke at selve bussen gikk kl.7. Heldigvis fant vi han jo i tide, så vi rakk bussene.

Bussturen var lang! I overkant av 7 timer. Bussen var derimot veldig behagelig, og vi hadde til og med aircondition. Veiene er ikke så veldig gode, så de ble litt humpete enkelte steder, men alt i alt var det en fin tur. Da vi kom frem i totiden dro vi rett til Hostellet vi skulle bo på. Og her er det fint! Rommene er små og badet enda mindre, men vi er jo ikke her for å være på rommet. Bassenget er kjempefint, og området rundt er en skikkelig oase! Vi lå ved bassengkanten så lenge det var sol, kun avbrutt av å gå inn til baren/resepsjonen for å kjøpe en øll. Også er det masse hyggelige folk her. Et skikkelig backpacker sted, men det er også mange vanlige, godt voksne folk. Like rundt hjørnet for der vi bor er det en kjempeflott restaurant/bar. I det vi kom inn så det veldig lite ut, men så ble vi vist rundt til baksiden der alle borene sto. Kjempekoselig, med skikkelig afrikansk musikk og utrolig god mat. Der ble vi til kl. Var rundt 10, og så tuslet vi tilbake til hostellet. Vi var jo så trøtte, fordi vi hadde stått opp så tidlig, så det ble en veldig tidlig kveld.

I dag har vi fått plass på bussen som går til Victoria falls, så kl.10 bærer det av sted. Blir spennende! Har alltid hatt så lyst til å se Vic-falls så det blir kjempebra. Det lille vi har sett av Livingston har vært utrolig stilig. Skikkelig kolonistil og mange gamle flotte hus. Kan godt forestille meg hvor flott det har vært her for 100 år siden, da det var ordentlig koloni, ingen biler osv. Personlig synes jeg Livingston er mye flottere enn Lusaka. Lusaka virker mye mer konstruert og ny. (på samme måte som Canberra og Brasilia kan jeg tenke meg, selv om jeg aldri har vært der. ) Gleder meg til å se mer av denne byen! Og skal jo tilbake hit om en måned med familien også, så det blir bra. Ellers er planene i dag å dra til baren på Royal Livingston Hotel, fordi pappa fikk den anbefalt av en kamerat som har vært her før. Så det blir spennende. Men nå er det frokost tror jeg, så dere får høre mer siden! Over og ut!

En smule solbrent her ja. Bildet er tatt etter at vi gikk på Vic-falls, og da hadde jeg bommet litt med solkremen. hehe Rimelig deilig med basseng! Har vært over 40 grader her de siste dagene. 44 i går, og sikkert enda varmere i dag. Føles sånn i alle fall.

11.oktober

Denne dagen har føltes helt meningsløs.. Har virkelig ikke gjort noe annet nyttig enn å trene i dag morges. Det har striregnet og tordnet i omtrent hele dag, så vi har ikke kunnet vært ute. Det har vært kaldt, og det har ikke vært noe å finne på. Da jentene kom hjem og egentlig skulle ha leksehjelp regnet det så mye at ingen engang gikk ut av husene sine, så da ble det avlyst. Eneste leksehjelpen jeg har hatt var fra 17.30 til 18.30, og da vi skulle ha leksehjelp igjen kl. 20. gikk strømmen, så da måtte alle sammen gå, siden det var fullstendig mørkt. Så ja, har ikke så veldig mye spennendes å fortelle dere om.

Fant en Nike app som jeg hadde på iphonen i dag da. Hadde helt glemt at jeg hadde den, så i morgen blir det trening med Nike appen. Gleder meg litt faktsik, fordi det er så fine øvelser. Du kan sette opp egne treningsprogram og legge inn egen musikk osv, så den er helt genial! Kan absolutt anbefales.

10.oktober

Nok en dag med nye utfordringer! Hovedmålet mitt for dagen var å få vasket klærne mine, og det fikk jeg gjort. Men det tar rimelig lang tid å fikse det. Først måtte jeg finne ut hvem på barnehjemmet som hadde nøkkelen til vaskerommet, så måtte jeg selvfølgelig bære alle klærne mine og sengetøyet over til vaskerommet og vaske det. Etter at vasken var ferdig måtte jeg tilbake for å finne nøkkelen igjen, og så henge opp alt. Iløpet av noen timer var allt tørt, og så må alt sammen inn. Og deretter må absolutt alle klær og alt sengetøy strykes på framsiden og baksiden. Er enda ikke ferdig med å stryke, fordi det tar jo ufattelig med tid! Men vil heller bruke mye tid på å stryke alt enn at ekle dyr klekker fra egg i klærne mens jeg har de på meg, og så spiser de seg inn i huden min. Og det er ikke tull engang. Derfor må alle klær strykes så godt.

Gah... jeg irriterer meg grønn over enkelte ting her.. vi har spurt om nytt drikkevann i flere dager nå, og hun sier alltid at, jada, hun skal komme med det litt senere. Alltid litt senere. Nå har vi begynt å koke vann for å ha noe å drikke. Så da blir det jo ikke farlig, men det smaker ikke så godt for å si det sånn. Vi kunne jo selvfølgelig kjøpt vann selv, men hun har jo sagt at de får gratis vann på flasker her på barnehjemmet, og at hun skal ordne det. Får håpe det kommer i morgen.

I dag tror jeg faktsik alle jentene kom innom leksehjelpen iløpet av dagen! Ble skikkelig fornøyd da ja! Den siste uka har det vært så mye rart som har skjedd utenom det vanlige her, så det har jo omtrent vært umulig for oss å følge noen fastsatt timeplan. I det ene øyeblikket kan vi ikke bruke det vanlige studiestedet fordi det er fullt av klær, og i det neste øyeblikket har vi masse besøk her. Og vi får så godt som aldri beskjed på forhånd, så mye blir veldig tatt på sparket her. Men sånn er det bare her tror jeg, selv om det er svært irriterende å aldri vite om det kommer noen til leksehjelp og timer eller ikke.

Vi hadde verdens deiligste middag i dag da! Biff, stekte poteter og kokte grønnsaker. Og etterpå så vi yndlingsfilmen min, Stolthet og fordom! Veldig fin kveld!

08.oktober

Hei igjen dere! Long time no see! Eller, jeg legger jo bare ut innlegg noen ganger i uka, så for dere spiller det vel ingen rolle. Siden sist, som er ganske nøyaktig to døgn siden, har jeg hatt det helt jævlig.. Uten å overdrive. Sånn omtrent 15 minutter etter at jeg skrev det forrige innlegget ble jeg helt ufattelig dårlig. Eller, jeg begynte å bli dårlig, men ble ikke kjempedårlig før litt utpå natta. Kastet opp first thing in the morning og brukte hele dagen + natta derpå med feber og sinnsykt vondt i magen. MEN det possitive var at jeg ikke hadde diaré! HA! For det hadde dere vel trodd når jeg sa jeg hadde vondt i magen OG er i Afrika på samme tid. Neida, jeg bare kastet opp. Men, det var ille nok forde. Naturlig nok har jeg ikke så veldig mye spennende å fortelle om fra disse to døgnene. Dagen i dag har blitt brukt til å komme meg litt igjen, og jeg føler meg bedre nå, selv om jeg merker at jeg ikke er helt i toppform enda. I morgen har vi fri da, så sett bort ifra at vi skal i kriken en gang mellom 9 og 11 (de visste ikke helt nøyaktig når de skulle dra, bare at det var en gang mellom 9 og 11), så skal vi bare slappe av med internett osv i hele morgen. Jeg tror jeg skal holde meg unna den cafeen da, det er det eneste jeg skal gjøre anderledes i morgen enn hva jeg gjorde på torsdag. Ganske sikker på at det var kyllingen derfra som tok knekken på to ellers flotte dager her nede.

Var litt oppe i kveld og fikk spist litt middag, for har ikke spist stort de siste dagene. Og mens vi sitter i stua og spiser, banker det på døra. Og der står 5 av de eldste jentene på barnehjemmet. Først skjønte jeg ikke helt hva de mente, fordi jeg trodde de spurte etter noe, men så skjønte jeg at de lurte på hvordan det gikk med meg. Åh, de var så søte! De sa at siden de ikke hadde sett meg de siste dagene, så lurte de på hvordan det gikk og hvordan jeg følte meg. Jeg sa at det gikk bedre. Og før de gikk sa de at de håpet å se oss i kirka i morgen og at jeg da følte meg bra og ikke bare bedre. Litt senere kom det enda en og lurte på hvordan jeg hadde det. Made my day! Jeg merker at jeg faktisk gleder meg litt til messe i morgen, fordi vi aldri har vært på det før. De går jo hver søndag, men fordi ingen har spurt oss, og det har vært fridagen vår har vi aldri dratt. Men i morgen skal vi i alle fall. Har skjønt at det å gå i kirken er et must her. Taxisjåføren vår spurte oss om hvilken kirke vi gikk til, og da sa vi som sant var at vi sjelden gikk i kirka. Han bare så rart på oss og sa: ALDRI? Synnøve sa da at hun pleide å gå på julaften, og da sa han bare: ONCE a year?!

Ja, man kan jo ikke akkurat lyve på seg å gå mer i kirka enn man gjør. Men morgen skal vi da som sagt, og det blir spennende!

Forresten, det ble naturlig nok ikke noe av min tur til ambassaden på fredag. Jeg kunne ikke ha gått to skritt i retning døra engang, så jeg regner med at vi drar en fredag etter at vi kommer hjem igjen fra Livingston istedet. Åh! Merker at jeg gleder meg skikkelig til å dra til Livingston! Neste gang dere hører fra meg er det mest sannsynlig fra bassengkanten med en god bok og en enda bedre drink i hånda. Mohaha (evil laugh)

Dere får bare si ifra om det er noe spesielt dere vil se bilder av, eller noe dere vil vite mer om osv. Så skal jeg prøve å få det med i et innlegg til nestegang. Har heller ikke noe imot kommentarer! :D

06.oktober

Hei dere! I dag har vært en veldig fin fridag. Vi dro jo til Arcades som planlagt og fikk vært på internett, café og matbutikk. Vi var også innom bokhandelen der og kjøpte oss et par bøker hver, slik at vi har noe å gjøre den neste uka. Vi har planlagt å dra til Livingston og se Victoria falls i neste uke. Så da tar vi en langhelg der. Reiser torsdag morgen og kommer hjem søndag kveld. Selve bussturen tar 6 timer hver vei har vi fått fortalt, så derfor trengte vi da litt ekstra lesestoff. Jeg kjøpte en bok som heter How I found Livingstone , eller noe i den duren, så den gleder jeg meg til. Siden det liksom er Livingston vi skal til så kan det jo ikke skade å lese litt om historien bak byen og stedet. Er nesten ferdig med siste bok av Jane Austen nå, så da blir det Mr.Stanley og Dr.Livingston etterpå, I presume.. Ha. Ha. Jeg dør av mine egne tørre vitser..

På cafeen vi var på spiste vi først lunsj, og deretter bestilte vi kake etterpå. Kostet 15 kroner for et stykke, så det tenkte vi var en god idé. Det var det ikke.. Kakestykkene var gedigne! Altså, de var på størrelse med kakestykkene Mathilda ble tvunget til å spise av Miss Trunchbull. Vi klarte ikke engang halvparten, og jeg kjenner at jeg skal holde meg laaangt unna sjokolade og andre søtsaker i lang tid fremover. Blir litt småkvalm bare av å tenke på det faktsik. Huff

Kan ikke komme på noe mer som er verdt å fortelle om her på bloggen. Får heller skrive mer i morgen. Da skal vi jo til ambassaden for å spise vafler! Gleder oss skikkelig til det. Jeg håper fremdeles på brunost da, selv om de andre ikke er like optimistike. Stay tuned!

Her fikk vi beskjed om at vi skulle "late som vi gikk" Resultatet..

05.oktober

I dag har vært en veldig uforutsigbar dag! Vi våknet til at all strøm var gått i hele området etter tordenværet i går. Dermed var kjøleskapet varmt og fryseren smeltet. Så fant vi ut at jentene ikke hadde dratt til skolen, så vi gikk for å finne ut hva som var grunnen til det. Sjefsnonna fortalte oss at jo, i dag er det jo selvfølgelig lærerenes dag her i Zambia, så de hadde fri i dag. Derfor skulle vi ha undervisning med de minste jentene klokken ti. Tusen hjertelig takk for å ha fortalt oss dette på forhånd. Hele en halv time. Vi fikk da satt sammen et par timer med noe gangetabell, noe tegning og noe lesing. Så det ble jo noe ut av det, men det hadde kanskje vært greit å fått beskjed om at man skal ha ansvaret for 22 jenter fra 4 – 11 år på forhånd.

Vi hadde undervisning og leksehjelp senere på dagen også, og det gikk greit. Helt til kvart over 6. Da ble det jo veldig, veldig mørkt, siden strømmen fremdeles ikke hadde kommet tilbake. Heldigvis tenkte pappa på å utstyre meg med både hodelykt og vanlig lommelykt før jeg dro fra Norge. Kom veldig godt med når det er fullstendig mørke rundt deg. Her snakker vi HELT mørkt. Vi hadde kun de to lommelyktene. Så da lagde vi mat i mhalvmørke og spiste middag med skikkelig hyttefølelse. Senere så vi at jentene hadde tent bål ute på plassen her, og der satt de og lagde mat, snakket, danset og sang.Veldig koselig! Litt rart å se at de faktisk kokte mat på bålet utenfor husene. Det blir skikkelig primitivt her når strømmen går. Vi merket jo fort hvor hjelpesløse vi hadde vært om vi ikke hadde hatt lommelykter. Jeg snakket med en av de eldste jentene på barnehjemmet, og hun sa de hadde reservelys som ble brukt i situasjoner som denne. Bare at de hadde glemt å lade dem opp siden sist gang de ble brukt... Kan ikke si annet enn at det er veldig typisk her nede. Vi har jo omtrent sluttet å bli oppgitte over at folk ikke kommer tidsnok til timen (okei da, det har vi ikke. Jeg irriterer meg fremdeles ufattelig mye når noen klarer å komme 55 minutter for sent til en 60 minutters time uten annen unnskyldning enn at de ikke fant noen penn), men å huske å lade opp reservelysene hadde jo muligens vært lurt. Nå satt de i allefall i fullstendig mørke og lagde mat. Tror de fant noen stearinlys etter hvert, så de klarte seg jo greit. Sjefsnonna fortalte oss at vi hadde reservelys i leiligheten vår. Vi fant i alle fall pappesken til dem, men selve lyset har vi ikke klart å oppdrive enda.

Uansett, nå kom strømmen tilbake! Wuhu! Huff, jeg skjønner virkelig hva Auntie Hellen sa om at man nesten bare må akseptere at ting blir gjort til sin tid og at folk kommer når de finner det for godt å komme. Strømmen gikk i går natt, og kom tilbake klokken 22 nå i kveld. Så det tok jo ganske lang tid å få den på igjen. Men nå vet jo ikke jeg noen ting om hvor ekstreme ødeleggelsene var fra i går. Det var jo rimelig greit tordenvær. Det var det forresten i dag også. Mens jeg satt i utendørsklasserommet og hadde leksehjelp for de eldste jentene, begynte det plutselig å striregne. Nei, striregne var kanskje litt å underdrive. Jeg tror faktsik nesten aldri jeg har sett så mye regn på samme tid og over så lang tid. Vi så nesten ikke over til nabohuset. På to minutter var hele plassen en diger dam. Så ja, det var vår dag. I morgen er det fri i alle fall, og da skal vi slappe av! Blir deilig

Dette er The Hall. Det er fellesrommet der de har TV og der de tar imot alle gjester som kommer til barnehjemmet. Da synger de, danser og viser skuespill noen ganger. I tillegg har vi ofte leksehjelp der.

Her bor vi! ganske stor leilighet faktsik. Jeg er veldig fornøyd!

04.oktober

For et vær! Nå har det tordnet og lynt de siste 5 timene. Begynte vel i femtiden i ettermiddag og holder fremdeles på nå klokken 9 på kvelden. Klokken 5 var det ikke lyn da, fordi det blir ikke mørkt før kvart over 6. Veldig merkelig det her. 5 over 6 begynner det å skrumre litt, og kvart over 6 er det stummende mørkt. Sola står liksom midt på himmelen til da, og så går den ned på ti minutter. Hellen fortalte oss at slik er det hele året. Forandrer seg nesten ikke. Så vi er blitt vandt med å passe på så vi er kommet hjem før kvart over 6, om vi er utenfor barnehjemmet. Skal helst ikke gå rundt etter at det er mørkt. Så sånn sett er det jo veldig greit at vi vet nøyaktig når vi må være tilbake. Ikke at vi er så veldig mye utenfor barnehjemmet da. De eneste dagene vi er utenfor er på fridagene våre, som er torsdag og søndag. Og da drar vi bare til nærmeste kjøpesenter for å komme på internett, spise på cafe og kjøpe mat. Resten av uka er vi innenfor barnehjemmets piggtrådgjerder.

Husker Marit fortalte oss at vi nok kom til å føle oss litt innestengt etter en tid. Og ja, nå føler jeg meg en smule innestengt. Men det gjør jo forsovet ingenting. Jeg får trent, lest, sovet 9-10 timer hver natt (noe som er helt utrolig i forhold til hva jeg normalt gjør) og føler meg unormalt opplagt hver dag. Skikkelig deilig å ha ordentlig god tid om morgenen. Først trener jeg en time, så dusjer jeg, og så koker vi egg og tevann og spiser god frokost med ristet brød osv. Så vi tar det ordentlig med ro her nede. Hakuna matata for å se det sånn!

Jeg vet igrunn ikke helt hva jeg skal fortelle om. Dagene er jo ikke så forferdelig forskjellige fra hverandre akkurat nå, så er ikke så mye interessant å fortelle om. Eller jo! Kom plutselig på en ting som skjedde i dag. Akkurat da vi var satt oss ned i stua med lunsj, kom det en stor lastebil inn på barnehjemmet med sikkert 10 menn. Vi syntes det var litt merkelig, men fortsatte å spise bare. Plutselig står en av disse mennene utenfor døra (som er åpen) og spør oss hvordan vi har det, hvor vi er fra osv osv. De skulle visst fikse en vannpumpe eller lignende her. Kan ikke skjønne at de trengte så mange til å gjøre det men. Uansett. Vi svarte at vi hadde det bra, og at vi var fra Norge. Og da sa han: ”Åh! Norge! Husker dere skyteepisodene der? Dere er vel kommet over det nå?” Eh.. om vi Husker skyteepisoden og bombeangrepet? Nei, du jeg tror nesten jeg har glemt det faktisk. Hver gang det smeller høyt hopper jeg omtrent 10 meter i lufta bare fordi jeg blir så skremt. Jeg kan ikke fatte hvor lite noen tenker før de snakker. Nå vet jo ikke jeg hvor mye han egentlig visste om dette angrepet, og han kunne jo umulig vite at jeg faktisk kjente to av de som ble drept. Men likevel. Jeg tror kanskje jeg hadde tenkt meg om to ganger før jeg spurte en New Yorker om han/hun fremdeles husker 11.september.. Og det er jo ti år siden, ikke to måneder.

Dette er utendørsklasserommet jeg snakker om noen ganger. Synes det er så fint! Er veldig deilig å sitte her å ha leksehjelp isteden for inne i The Hall. Der blir det alltid så varmt. Miji, kunstneren her har malt alle bildene :)

03.oktober

 Hei dere! Jeg fikk snakket en stund med Jesper i går på skype, og det var kjempekos! Fikk til og med sett han litt på kamera også før strømmen gikk ut. Har sagt det før og sier det igjen, skype er genialt! Jeg sitter på andre siden av verden og kan småkjefte på Jesper fordi han raper – I Norge! Haha Husker mens jeg var i Spania at jeg fikk Singha til å sitte på kommando, helt fra Spania. Det var ganske gøy. Og jeg skal ikke en gang fortelle historien om Olavs skype-kompiser i England og pappa (ufrivillig) broadcasted over the pond. Dere som har hørt den, vet hvor hysterisk morsom den historien var!

Uansett, vi satt vel kanskje tre timer på den kafeen og drakk kaffe, spiste lunsj og ja, satt på internett. Kjempekos! Etterpå gikk vi på butikken og så tok vi bussen hjem. Skikkelig kjipt på bussen. For når vi skal hjem igjen må vi bytte buss et sted for å komme helt til vårt stopp, og da må vi betale billett på nytt. Vi vet at dette siste stykket normalt for en fra Zambia koster 1.50 kroner, og det var hva vi betalte også. Men så snur han seg etter en stund og sier det koster 2.50 for hver av oss. Ikke at det er så farlig med pengene, siden det koster så lite uansett, men det er heller prinsippet vi holder fast ved her. Han krevde i allefall at vi skulle betale 3 kroner til, eller 3000 kwacha mer enn alle de andre på bussen. Dette nektet vi å gjøre. Jeg sa til han at hun ved siden av meg hadde betalt 1.50 for akkurat den samme distansen, og da sa han at hun hadde avtalt det med han på forhånd og fortsatte å kreve ekstra penger. Så sa hun jenta som satt på siden av oss, til mannen at hun faktisk ikke hadde så mye som snakket med han før hun gikk på bussen. Og da klikka det for mannen. Han begynte å kjefte og peke truende på denne jenta og sa at hun absolutt ikke hadde noe med å blande seg inn i andre folk sine konflikter osv osv. Så det endte med at vi betalte han 3000 kwacha likevel. Etter at vi kom av bussen takket vi jenta flere ganger for at hun hadde sagt imot han for å forsvare oss, selv om det ikke hjalp noe. Vi skal huske han neste gang vi ser han. Aldri kjøre med hans buss igjen.. Men bare så det er klart, det var ikke farlig på noen måte dette her. Vi følte oss ikke truet eller redde, bare veldig urettferdig behandlet siden vi måtte betale mer enn hva alle de andre måtte, bare fordi vi er hvite. Igrunn er vel det hva man kaller rasisme? Vi hører stadig uttrykket ”musungo” ropt etter oss, og det betyr ”hvite mennesker!”. var til og med en som lurte på om noen i min familie var gift med noen svarte mennesker (Sier forresten hvit og svart fordi det er hva de bruker selv her nede). Jeg fortalte at det var det ikke, og da lurte han på om dette var fordi vi ikke likte svarte. Jeg måtte da leende forklare at det var nok like mange svarte i Norge, som hvite i Zambia. Og at det da naturlig nok var mye større statistisk sjanse for å finne, og gifte seg med, en hvit person i Norge, enn en svart. Og da skjønte han greia. Den samme personen lurte også på hvor mye foreldre til jenter i Norge må betale foreldre til gutter i Norge når de gifter seg. En slags medgift liksom. Jeg sa da at i Norge betaler man ingen for at man skal kunne gifte seg. Dette syntes han var veldig merkelig.

I dag har vi brukt dagen på å lese og ta det med ro helt til jentene kom hjem fra skolen. Hadde normal leksehjelp og åpent bibliotek, noe som fungerte fint. Er noen her som virkelig ikke skjønner greia med lekser. En jente spesielt kommer så godt som alltid for sent, eller ikke i det hele tatt til de fastsatte leksetidene. Og i dag, hvor hun ikke hadde vært der hele dagen, tok jeg dette opp med henne. Jeg lurte på om hun i det hele tatt hadde gjort leksene sine (hun går i 5.klasse og er kun 11, så kan spørre henne om dette. Føler liksom at de litt eldre burde ha kontroll på dette selv). Og det hadde hun da altså ikke gjort. Og da var klokka nesten halv ti. Så hun løp og hentet bøkene sine, og vi fikk gått gjennom alle leksene og gjort dem. Etterpå satt jeg rimelig lenge å forklarte henne hvor viktig det var at hun faktisk kom på de satte tidene, slik at hun fikk god tid til å gjøre leksene sine. Jeg tror hun liksom skjønte greia da jeg virkelig forklarte at det ikke var for min del hun skulle komme å gjøre leksene, men for sin egen del. I tillegg sa jeg at dersom hun ikke begynte å komme til tidene, så måtte vi ta et møte med sjefsnonna. Så i morgen får vi se om hun kommer på tiden. Håper virkelig det!

ÆÆÆSJ! Synnøve kom akkurat inn her og sa at det står to digre rotter rett utenfor vinduet! Vi gikk bort for å se, og der var de. De hørte oss, så da forsvant de ned i et hull i bakken like under tørkestativet vårt. Dødsekkelt! Om jeg ser en rotte her inne, da kommer jeg virkelig til å frike helt ut. Har liksom vendt meg til både firfisler, kakkerlakker og edderkopper, men rotter, det tror jeg ikke jeg kommer til å venne meg til med det første.

2.oktober

Hei! I dag har vi begynt fridagen på beste mulige måte. På torsdag kjøpte vi sånn halvferdig flapjack-røre (pannekaker), og i dag sto vi opp å stekte oss hvert vårt pannekaketårn. De lignet nok heller litt mer på tykke sveler enn pannekaker, så det ble skikkelig amerikansk frokost! Hadde Zambesisk syrup, sukker og syltetøy til. Tror ikke dette kan bli noen vane vi får her. Hehe noe mer fett og søtt skal man vel lete lenge etter, men det var godt.

Rakk ikke skrive noe innlegg i går, fordi jeg var så oppslukt av en av de nye bøkene jeg kjøpte på torsdag. Var innom bokhandelen for å se om jeg kunne finne neste bok i fantasy-serien jeg leser, men fant den ikke. Fant derimot noen bøker av Jane Austen, så jeg kjøpe to av hennes bøker isteden. Har lest noen før, og jeg synes de er så koselige. Bøker er relativt billig her. Betalte rundt 30 kroner pr. Bok, så jeg tenkte jeg skulle legge dem igjen på biblioteket her når jeg drar.

I går hadde vi det også ganske gøy med jentene. Det er omtrent umulig å følge noen fastsatt timeplan her, fordi vi aldri får beskjed av nonnene når noe utenom normalt skjer (og det gjør det ganske ofte), så vi fikk ikke begynt med noe særlig før klokken 3. Morgenen hadde vi brukt på å lage en natursti med spørsmål fra leksene de har hatt gjennom uka, + litt til. Og det syntes de var kjempegøy! De ble delt inn i grupper og sendt av gårde for å finne postene. Så skulle de svare på spørsmålene, og til slutt skulle vi kåre vinnergruppa. Vinnergruppa fikk et klistremerke hver, noe som også var kjempestas! Noen som ble litt skuffet da, fordi de ikke hadde vært på vinnergruppa, men da sa vi at de får mange flere sjanser fordi vi tenkte å ha dette hver lørdag. Og da var det greit igjen. Er jo en kjempegod idé for å få dem til å bli litt mer ivrige på leksene.

Et av spørsmålene omtrent ingen grupper klarte var om Ole Brumm. Vi hadde tegnet Ole Brumm også var spørsmålet ”hvem er dette?” og ”Hvem er hans beste venn”. Vi fikk alle mulige slags merkelige svar. Så selv om vi har sett at de har Ole Brumm på biblioteket her, så visste de ikke hvem det var. Vi får nok lese litt Ole Brumm for dem en dag.

I dag skal vi nok ta turen til Arcades igjen. Prøvde jo nettet på Manda Hill, men der tok alt så lang tid så vi satt jo mer å irriterte oss over nettet enn å være glad for det. Så vi håper det trådløse nettet på Arcades kanskje er bedre. Håper jeg får snakket med Jesper på skype også! Det hadde vært så kos 

Her er det skikkelig fint å lese! Huset dere ser i bakgrunnen er der vi bor, og helt til venstre er utendørsklasserommet vårt :)

30.september

Hei dere! Beklager virkelig at det kun ble ett innlegg som kom ut på torsdag. Og uten bilder. Jeg snakket så lenge med Lina på skype at strømmen gikk ut av pcen, og jeg hadde ikke med meg lader. Smaaart.


Uansett.. Torsdagen brukte vi på Manda Hill mall. Ganske fint der, med masse cafeer, butikker og noen restauranter. Så vi drar nok tilbake dit. Men før vi var på Manda Hill dro vi til den norske ambassaden her i Lusaka. Denne ambassaden var veldig mye finere og koseligere enn ambassaden i Madrid.Det var masse bilder av Norge, pluss bilder av kongen og dronningen når vi kom inn. Vi var på ambassaden for å registrere oss, og mens vi holder på med det kommer det en annen mann inn. Og han presenterer seg som selveste ambassadøren. Og så inviterte han oss på vafler neste fredag. Da skal det visst komme noen andre norske også, så det blir sikkert kjempehyggelig! Håper de har brunost! Men det er kanskje for mye å be om. Hehe

Etter at vi hadde registrert oss dro vi til Manda Hill som sagt. Der spiste vi først pizza, noe som var kjempegodt, og så gikk vi på en annen cafe og kjøpte donut og kaffe samtidig som vi var på nettet på våre egne pcer. Skikkelig luksus! Bortsett fra at nettet var så treigt at jeg kastet bort halvparten av internettiden på å vente på at sider skulle laste osv. Menmen, bedre enn ingenting. Fikk jo snakket i nesten 40 minutter med Lina på skype også, og det var veldig hyggelig.

I dag har vi vært på Maria Ghoretti sin eksamen. Hun tar en praktisk utdannelse og skal bli kokk og/eller servitør tror jeg. I alle fall var det noe slik eksamenen hennes gikk ut på. Vi kom til skolen hennes og der skulle vi liksom være gjester på en restaurant. Studentene hadde tidligere på dagen laget maten, og nå skulle de servere. Så det var masse gjester der og oss + en eksaminator som satt i hjørnet av ”restauranten” (klasserommet) og fulgte med på alle gjester og servitørene. Følte at vi ble observert for å si det sånn. Det var ikke Maria Ghoretti som var vår servitør da, for de fikk visst ikke servere folk de kjente. Vi merket nok litt at de ikke hadde så mye erfaring med servering fra før. Jeg rakk såvidt å spise opp hovedretten før den ble fjernet igjen, og drikken rakk jeg aldri helt å drikke opp før regningen var på bordet. Men maten var kjempegod og alt i alt synes jeg de var veldig flinke. Var litt merkelig å sitte der i et klasserom fullt av andre pluss en lærer som observerte oss når vi spiste. Var jo nesten fler servitører enn gjester der også. Men det var gøy!

Taxisjåføren vår Godfrey! Han spurte om vi kunne ta et bilde av han faktisk. Det synes de er veldig morro. Er ikke så ofte man blir tatt bilde av.

28.september

Hei igjen! Fikk ikke skrevet noe i går, for ble plutselig så trøtt. I dag har vært en kjempefin dag! Vi sto opp til vanlig tid og hadde et møte med Hellen etter frokost. Hun drar i morgen tidlig, så det var en del siste-liten saker hun ville fortelle om osv. Etter møtet hadde vi ikke så veldig mye å finne på, så vi fant ut at vi skulle snike oss til litt sol. Det er jo ganske strengt med hvordan klær man går med her. Aller helst skal det dekke skuldre og knær. Vi har jo alltid kjoler/skjørt/bukser som går til over knærne og trøyer/topper uten utringning osv, så det blir ikke noe særlig sol. I tillegg er det ikke så mye tid til å sitte rett ut i sola. Uansett, vi gikk bort til basketballbanen for å sole oss litt. Der er det jo, som dere har sett på bilder, maisåker på den ene siden og murvegger på den andre. Så der kunne vi brette opp shortsen litt, høre på musikk og sole oss en times tid før lunsj. Veldig deilig! Er første gang vi har solt oss i det hele tatt på de to første ukene vi har vært her.

Senere på dagen hadde jeg leksehjelp for 4 jenter. 3 av dem latet som de leste, mens de i virkeligheten sov bak bøkene. Så da de to timene de er ment å studere var ferdig sa jeg: ”okey girls, time to wake up. Your two hours of ”study” are over ..” Så da ble jo de tre jentene som hadde sovet litt flaue. Hehe de er jo veldig søte da. Akkurat som alle ungdommer i Norge igrunn. Noen er kjempeflinke og kommer nesten alltid på tiden, gjør leksene når de skal osv, og andre kommer alltid for sent, gjør aldri leksene. Men jeg synes de er veldig flinke. Det er så gøy å se at veldig mange av jentene nå sitter å leser bøker den siste timen, om de er ferdige med leksene, istedenfor å ikke gjøre noenting. Nå som vi har satt istand biblioteket, funnet nye bøker osv. Har de syntes det vært kjempegøy å kunne få lov til å låne bøker og lese dem. De har jo egentlig ikke hatt muligheten til det tidligere har vi skjønt. Jeg kikket såvidt i utlånsboka (den der man skriver hvilke bøker som er lånt ut, og når de ble levert tilbake), og før har det kun vært utlånt rundt 8/9 bøker i måneden, og da var det kun pensumbøker som de trengte til skolen. Nå leser alle jentene masse forskjellige bøker.

Så om det er noen av dere som kanskje har noen engelske bøker liggene som dere har lyst til å gi bort, så må dere mer enn gjerne sende de med mamma, pappa og Olav når de kommer ned i midten av november. Det er ikke så alt for mange bøker å velge mellom her, så innen da har nok noen av de ivrigste leserne her lest seg gjennom halve biblioteket.

26.september

Nok en dag er forbi, og nok en Harry Potter film har vi sett. Nå har vi nettopp sett ferdig nr.6. Vi håper vi skal finne en piratkopi av siste del av 7ern, slik at vi kan se alle filmene. Vi får se.

Første halvdel av dagen i dag gikk igrunn rimelig sakte. Jeg sto opp kl.8, isteden for kl.7 fordi jeg hadde helt sinnsykt hodepine i går kveld. Måtte faktsik gå å legge meg halv 8, fordi jeg ikke klarte være våken lenger. Paracet hjalp heller ikke, så fant ut at jeg bare måtte sove det over. Derfor tenkte jeg at det kanskje ikke var så lurt å trene i dag morges. Så da ble det i overkant av 12 timers søvn på meg, noe som tok knekken på hodepinen. Våknet veldig frisk og opplagt i dag tidlig!

Kl.9 skulle vi ha et møte med mødrene her på barnehjemmet, auntie Hellen og hun ene nonnen. Så vi satt klare fem på ni, bare for å være på den sikre siden. Den første moren dukket vel opp ti over ni, og nonna kom ikke før vi allerede var en halvtime ut i møtet. Så mye for å komme til riktig tid. Africantime er nok noe vi kommer til å se mye her.. Merker det på jentene også, ikke én kom tidsnok til leksehjelpen i stad. En jente kom faktisk 3 kvarter for sent! Uten noen spesiell unnskyldning engang. Hun bare hadde ikke vært der. Så som dere sikkert skjønner blir vi norske rimelig irriterte. Vi har jo vært der helt fra start. Og det blir jo veldig mye ekstra jobb når de ikke kommer i tide. Vi må jo sitte lenger, rette mer osv. Men jeg antar at livet her er sånn. Ingenting skjer når det egentlig skal skje.

Alle jentene var på skolen i hele dag. Vi skulle ikke ha noen timer før kl.14.30. Så frem til da hadde vi egentlig ikke så mye å gjøre, bortsett fra møtet da. Så det ble en del lesing og planlegging av timene vi skulle ha senere på dagen. Heldigvis blir det bare så mye venting 3 dager i uka. Torsdagen har vi jo fri og fredager har de halv dag på skolen. Er igrunn glad for det. Blir fort litt kjedelig om vi skal vente til halv 3 hver dag før vi egentlig gjør noe som helst. I morgen har jeg avtalt med Lisa at jeg skal hjelpe henne med det skoleprosjektet hennes da, så da har jeg noe å gjøre på morgenen. Hun begynner ikke før 10 på skolen. Så da blir det først trening kl.7, så frokost kl.8 og deretter å hjelpe Lisa med prosjektet hennes fra 9-10.

Under leksehjelpen i stad var det mange jenter som trengte hjelp med matte. Det ser ut som det er det største problemet her. Vet ikke helt om de forstår det når jeg forklarer, men de sier nå at de forstår. Var en jente som lurte på om jeg kunne rette historieleksene hennes. Jeg kastet nesten bare et blikk på det før jeg fant ut at jeg ikke kunne hjelpe henne. Når det var snakk om Zambesiske stammer på begynnelsen av 1900-tallet, da meldte jeg pass. Jeg fortalte henne at hun garantert visste 1000 ganger mer om dette emnet enn jeg kan. Jeg kan vel heller fint lite om Zambias historie. Husker jo at jeg har lest en del om det, men veldig lite som har festet seg så godt at jeg kan rette essayet hennes om emnet. Heldigvis kunne jeg hjelpe henne med både matte og engelsk etterpå, så jeg var ikke helt ubrukelig som lærer.

Men nå er det allerede gange sent (00.15) og jeg skal opp kl.7 i morgen, så det er vel på tide å legge seg. Vi snakkes!

Måtte bli uten bilder denne gangen. Har ikke tid til å vente på at bildene skal laste opp på internettkafeen her. For har snart ikke mer strøm igjen på pcen :p

25.september

Da sitter vi å venter på at vasken vår skal bli ferdig. Må få hengt opp den før vi drar til Arcades. Håper internettkafeen er åpen i dag. I dag morges, da jeg var ute og trente, tok jeg noen bilder av den flotte basketballbanen og området rundt. Så nå kan dere se hvor jeg er hver morgen fra kl.07.00 til 08.00. Forresten, for dere som ikke visste det, så er det ingen tidsforskjell mellom Zambia og Norge.

Som dere ser er det gjerder med både piggtråd og glasskår på toppen, så her kommer ingen inn. Den ene halvdelen av banen er inngjerdet i dette, og den andre halvdelen er inngjerdet av maisåker. Så kl.7 på morgen er jeg heeeelt alene her. Ikke en lyd (sett bort ifra alle smådyrene)

24.september

I dag har vært en lang dag, men jeg har vært veldig opplagt likevel. Mye mer opplagt enn i går. Den siste uka har jeg nesten ikke vært i bevegelse i det hele tatt. Nesten bare på fridagene våre, hvor vi har gått 15 min til bussen. Her på barnehjemmet går vi jo ikke så veldig mye, siden alt er nærme. Derfor har jeg funnet ut at jeg kanskje burde prøve å holde meg i litt mer bevegelse. Helt i utkanten av områdene til barnehjemmet finnes det en liten basketballbane. Omringet av maisåker på den ene siden og piggtrådgjerder med glasskår på toppen på den andre siden trente jeg en time i dag morges. Føltes litt som et fengsel, det skal innrømmes, men samtidig slipper jeg at folk ser meg svette rundt på den lille banen. Hehe

Planen var da altså å stå opp kl.7 hver morgen, istedenfor kl.8, og da trene den ekstra timen jeg er oppe hver morgen. Å stå opp kl.7 er jo ikke så veldig tidlig uansett.

Ellers i dag har vi vasket og ordnet resten inne på biblioteket, og det ble faktisk ganske så fint der til slutt. Jeg har også sittet en del som leksehjelp for alle jentene fra 5.klasse og opp til siste året av videregående. Er vel omtrent 20 jenter tror jeg. I mellomtiden hadde Maria, Synnøve og Auntie Hellen de yngste jentene.Må virkelig vri hjernen på noen av matteoppgavene de trenger hjelp med, men jeg har sett det aller meste av matten de har her, enten det var i Spania eller i Norge, så jeg kan stort sett hjelpe dem. Da en jente kom bort til meg og lurte på hva som var mest ulovlig å gjøre for en muslim, måtte jeg derimot si at det var jeg ikke helt sikker på. Hun fikk lete i tekstboka og finne ut om svaret sto der. Er jo ikke et vandrende leksikon heller, og skal jo ikke gjøre leksene for dem. hehe Jeg synes de er veldig flinke. Nonnene, Hellen, og oss tre norske snakket med alle jentene og fant ut av lekselesingsvanene deres, og fant ut at det er en del som ikke gjør så veldig mye lekser i det hele tatt. Derfor ble det bestemt av nonnene at alle jentene fra 5.klasse og opp skal lese lekser 2 timer hver dag etter skolen, hvor en av oss norske (som regel meg) kommer til å være leksehjelp/”vakt” mens de holder på. Så når de bare gjør lekser og ikke trenger hjelp, sitter jeg å leser bok selv. Men de trenger jo en del hjelp da, så blir vel mest å hjelpe dem.

I morgen har vi fri igjen, og da håper jeg virkelig vi kommer oss på internett. Klør i fingrene etter å legge ut alle innleggene, bildene osv. Har jo så mye morsomt å fortelle dere, men som dere ikke får lest fordi jeg ikke har internett.

Dette er Auntie Hellen. Veldig hyggelig :)



Dette er sjaaforen til barnehjemmet. Calvin