torsdag 31. desember 2009

Idyll

Jeg satt og hørte på denne sangen og begynte å drømme meg tilbake til i fjor sommer. Sommeren som kommer skal bli enda bedre! Jeg gleder meg allerede! Hør på sangen, og se på bildene, og tenk tilbake på det som var, eller fremover på året som kommer!   


                                    






Herligste klassen!


Øyafestival


Teltur i sommer


Bytur med Lina, jordbær, loppemarked og bare kos!


Strandliv og kjæreste <3


Og herlige Amanda!


onsdag 30. desember 2009

Effektiv dag

I dag har jeg vært ganske effektiv faktisk. Har ryddet mye i dag og ble nesten ferdig med hele rommet. Noe som trengtes. Jeg tror nesten det er en sånn greie her i Spania. I hvertfall så har Ana (vertsmor) tatt helt av med vasking i dag. Derfor tenkte jeg at det kanskje var noe spanjoler gjør før nyttår? Litt slik som vi vasker hjemme før jul. Jeg vet ikke. Jeg har også lest en del av teateret jeg må gjennom før jeg begynner på skolen neste uke, så jeg har fått gjort masse i dag.

Hjelp! Nå er jeg nesten helt sikker på at senga kommer til å dette ned i hodet på meg. For øyeblikket har jeg to tyskere i køyesengen over meg. Hannah har besøk av en tysk venninne fra Valencia og hun skal være her til 2. Januar. Tror jeg. Men hun skal ikke sove her da. Håper bare snega holder. hehe

Jeg fant noen herlige bilder fra turen til Pyreneene som jeg ikke har lagt ut. Enjoy!



Klar for bakken i strømpis, buff og sokker dratt godt opp!


 Cathrine bare ler dumt av meg i midt forsøk på å se ut som en spanjol.


Pringles. Trenger jeg si noe mer?


Herlige jenter!


Cathrine preserte å ødelegge senga sånn klokken 3 på natta. Noe som resulterte kraftig latterkrampe  fra Runa som ikke klarte stoppe. Mariell syntes ikke det var så morro da, for hun prøvde jo såklart å sove. Haha




tirsdag 29. desember 2009

Grøt og kino

I dag har vært en rolig dag. Sto opp relativt tidlig til ferie å være, men da får man jo mer ut av dagen også. Noe av det første jeg gjorde var å lage grøt til Hannah og meg. Pyntet bordet med norskt flagg (som jeg fikk av mormor til jul), så det ble en norsk opplevelse. Og det smakte kjempegodt! Etter grøt satt jeg meg ned og så Gossip Girl (selvfølgelig). Fant ut at det er mulig å se den med spansk tale, noe som høres merkelig ut, men som er en god øvelse til å lære mer spansk. Jeg så en episode først på spansk og deretter så jeg den en gang til på engelsk, bare for å se om jeg hadde fått med meg det meste. og det hadde jeg faktisk. Morro!

Siden Hannah og jeg ikke fikk sett kino i går, dro vi i dag isteden. Men vi kom litt tidlig, så vi kjøpte oss noen aviser og blader og satte oss på en kafé og kvelte tiden med kakao og spanske nyheter. Ganske behagelig igrunn. Etterpå dro vi å så filmen "Fama". Eller "Fame" Som vi sier godt norsk. Den var jo selvfølgelig på spansk, men det spiller egentlig ikke så mye rolle lenger. Siden Fame er en musikal er det jo selvfølgelig mye sanger. Alle sangene ble sunget på engelsk med spansk undertekst. Jeg la faktisk ikke merke til når det ble vekslet mellom engelsk og spansk. Er ikke det gode nyheter? Jeg vil nå si jeg snakker ganske mye bedre enn spansk enda, men rett som det er når jeg snakker engelsk med Hannah så husker jeg kun det spanske ordet. Det liker vi!

Så det greit ut?


Herlig!


Her sitter vi på kaféen og venter på at kinoen


mandag 28. desember 2009

Kino?

Det ble visst ingen oppdatering i går. Kom hjem på dagen og brukte resten av den på å snakke med Ana, Hannah og familie, venner og kjæreste hjemme. Snakket faktisk 5 timer og 22 minutter med Jesper på skype i går. Det må være ny rekord tror jeg. Men det er ikke sånn at jeg sitter begravd i PCen hele dagen, for jeg snakket faktisk med han til 4 på natta.

I dag sov jeg naturlig nok ganske lenge, ettersom jeg snakket med Jesper halve natta. Og da jeg sto opp bestemte Hannah og jeg oss for å dra på kino. Så vi gikk avgårde for å se om vi fant noen bra filmer. Det vi ikke hadde tenkt på var at det er ikke bare butikkene i Spania som har siesta fra 14.00 - 17.00. Kinoen har også. Så da vi kom frem var det ingen kinoer som begynte før klokka var rundt 5. Og så lenge gadd vi ikke vente, så da gikk vi litt rundt og så i butikker isteden. Jeg kjøpte ingenting da. Forresten så fikk jeg pakken med skiklær fra mamma og pappa da jeg kom hjem i går. Så nå har jeg dobbelt opp med skibukser, jakker og skihansker. Jaja.

Med i pakken var det også grøtris og julegaver. Jeg fikk klokke av mamma og pappa, skjerf av Singha (Hund) og veske av Olav (lillebror). Kjempefint alt sammen. Tusen takk, så snille dere er! I morgen skal jeg lage grøt til frokost. Herlig!

Ellers så vil nok ikke folk få så lett kontakt med meg på facebook osv fremover. Jeg setter nemlig igang med Gossip Girl sesong 2 nå. Og alle vet jo hvor avhengighetsskapende det er. Så vi snakkes!


Skjerfet jeg fikk til jul


lørdag 26. desember 2009

Siste kveld i Pyreneene

Nok en dag i bakken. Vi sto ikke så lenge i dag da, for vi var ganske slitne etter en hel uke med ski. Men vi sto noen timer og så leverte vi skiene inn. I morgen drar vi jo tilbake til våre egne byer. Mariell - Valencia, Cathrine - Madrid, Runa - Zaragoza. Det blir litt trist å reise tilbake igjen. Her i Spania så er det jo de norske jentene som er min familie. Og nå når jeg kommer hjem så er det bare en uke til med ferie, og så begynner et nytt trimester. Ork! Men dette trimesteret skal gå bedre enn det forrige. Det har jeg lovet meg selv.

Ellers har vi ikke gjort så mye enda. De spanske dro for å se New Moon nå, men den har vi sett, så det gjorde ikke vi. Mulig vi stikker ut snart og ser hva som skjer her oppe i Pyreneene. Mest sannsynlig ikke mye, men hvem vet? Kanskje vi finner noen morsomme å prate med?

Hjemme spiser hele familien middag hos oss i dag. Uten meg. Så det er jo litt trist det også. Det er vel den største tradisjonen vi har i jula tror jeg. Men nesteår skal jeg være med for fullt igjen!



fredag 25. desember 2009

Dagen i bilder

I dag sto vi opp 5 på ti og rakk akkurat frokosten. De andre dro opp til skibakken med bil, mens vi skulle vente på bussen som kom klokken 12. Problemet var bare at det var ingen busser i dag. Så da klokken nærmet seg 1 fikk vi endelig tak i en taxi og kjørte avsted til bakken.

Jeg hadde enda et fantastisk hopp i dag. Denne gangen var det i heisen. Da vi skulle gå av en av heisene, så så jeg ikke at det plutselig ble veldig høyt om man ikke kom seg av med en gang. Derfor tenkte jeg å vente jeg litt til de andre hadde kommet seg av. Da roper heismannen "Arriba! Arriba! Arriba!" Som betyr "Opp! Opp! Opp!" Jeg reiste meg med en gang da jeg hørte dette, men da var det ikke mindre enn en meter ned til bakken, så jeg deiset ned og mistet begge skia. Typisk Runa sier dere? haha Joa. Heldigvis var det ingen som kom rett etter meg, så heismannen var snill og hjalp meg opp og fikk henta skia mine. Det må jo utvilsomt ha sett svært klønete ut.

Det var knallvær i dag og egentlig veldig flotte løyper! Så vi benyttet det gode været til å ta massevis med bilder. Her skal dere få se noen av de.


Fin utsikt? Her er vi like høyt som Galdhøpiggen. Vi merket at lufta var tynnere faktisk.


Meg, Cathrine og Mariell


Cathrine klarte ikke holde seg på beina, i likhet med meg i dag.


Strike a pose!


And another one!



Julaften

Hei dere! Julaften i går var vel noe litt utenom det jeg er vandt med fra Norge. Dagen ble vel egentlig tilbragt på hotellrommet. Klokken 11 satte vi på Tre nøtter til Askepott, slik at vi synkroniserte med Norge. Askepott må jo til for å i det hele tatt kunne kalle det en julaften. Resten av dagen gikk med til å snakke med familien og kjæresten på skype og telefon. Veldig koslig, men også litt trist.

"ja, nå er alt pyntet til jul, og vi har fått julestrømper med godteri"

"Nå skal jeg bare ut en tur med Singha i snøen slik at hun får løpe litt før vi skal spise middagen"

Sånne ting er jo helt vanlig for dere hjemme i Norge, men det er litt tungt å høre det når man sitter på et hotell i Spania, mens det regner utenfor og alt kjent og kjært er langt borte. Søsteren min tilbød seg å ta noen bilder av juletreet og huset hjemme, men der måtte jeg nesten takke nei. Det tror jeg hadde blitt å tøye min egen tålegrense litt langt. Utrolig koslig å snakke med dere alle sammen, det var det, men jeg ser litt frem til jula er over igrunn. Men jeg har jo hatt det veldig bra, for jeg er jo sammen med to herlige norske jenter, så jeg skal vel ikke klage.

Til julemiddagen dro vi ut til en restaurant. Der spiste vi en slags lokal spesialitetsuppe til forrett, and til hovedrett og sjokoladeis til dessert. Ikke som i Norge, men helt greit.

Her ser dere maten i rekkefølge fra 1. forrett, 2.forrett, middag og dessert.







torsdag 24. desember 2009

Grensa mellom Frankrike og Spania

Ja nå skal dere sannelig få høre en god historie. Og det er en historie både Mariell, Cathrine og jeg er enige om at vi kommer til å huske lenge! Mariell, Cathrine og Runa bestemte seg jo tidligere i dag for å ta ferden mot grensa mellom Spania og Frankrike. Bare for å stå med en fot i hvert land. Og fordi Mariell og Cathrine aldri virkelig hadde stått på ekte fransk jord.


Cathrine og Mariell helt intetanende om hva som venter dem i de neste timene.


Vi googlet litt og sjekket på Google Maps om hvor langt det var å gå fra siste busstopp i Spania og over til Frankrike. Vi skulle ikke trenge noe pass for å komme over til Frankrike, så det skulle jo være greit. Vi satte oss på bussen og reiste avgårde. På bussen møtte vi på noen folk som lurte på hvor vi skulle.


På bussen

Guttene: Hvor skal dere?
Mariell: Eh, til Frankrike!
Guttene: Til Frankrike? Men det går ingen buss over dit.
Mariell: Vi vet det. men vi skal gå.
Guttene: GÅ?!!! Men det tar jo sånn 2 timer eller noe!
Vi: Nei, det står jo 20 min på google maps.
Guttene: jaha, men hva skal dere der?
Vi: Eh.. vi skal bare se grensa.
Guttene: haha ja lykke til!

Så da begynte vi å gå. Vi syntes det var litt rart at de sa det var så langt å gå, for det var jo ikke noe langt egentlig. Vi trodde egentlig de bare hadde funnet det på, fordi de ville ha oss fra å gå dit. De ville heller at vi skulle bli med dem til en bar. Men det kom jo ikke på tale. Uansett. Siden de sa at det var så langt så gikk jeg inn i en annen butikk og spurte en hyggelig gammel mann om hvor langt det var til grensa til Frankrike. Det var visst ikke så langt, men vi måtte nok regne med å bruke en time. Og det var jo ikke noen vits i å gå nå for vi ville jo ikke fått sett noen ting, siden det ville bli mørkt innen en halvtime. Men det var jo ikke så farlig for oss, for vi skulle jo bare stå litt på grensa.

Vi gikk videre. Etter å ha gått langt om lenge begynner det å blåse endel, og vi takket oss selv for at vi tok på oss vindjakker alle sammen. Ellers ville nok dette blitt en heller kald opplevelse. Etter enda en stund roper Cathrine plutselig.

Cathrine: åj! Det er politiet!

Politiet svinger sakt opp på siden av oss mer blålys på og spør hvor vi skal hen så sent i mørket.

Vi: Eh.. Til Frankrike.
Politiet: Gående?!
Vi: Ja?
Politiet: Men det er jo mørkt. Og dere har ikke refleks.

Da drar Cathrine frem to reflekser og vifter litt kry med dem. Politiet ser vel heller litt oppgitte ut og ber oss i det minste gå på den riktige siden av veien. Så da bytter vi side og fortsetter ferden videre mot grensa. Og ikke spørr hvorfor vi ikke spurte politiet om hvor langt det var igjen å gå.
Etter enda en stund kom vi til et skilt der det sto: 3 km igjen til frankrike. GREAT! Da hadde vi gått i omtrent en evighet.


Her er det bare 1 km. igjen. Det er uten tvil den lengste kilometeren jeg noen gang har gått. Jeg foreslo at vi kunne jo gå til Toulouse i samme slengen, nå som vi var så godt igang. Min tørre humor var ikke fullt så velkommen på dette tidspunktet tror jeg. Haha

Ferden fortsatte i mørket. Heldigvis for oss var det stjerneklart så vi hadde månelyset bak oss. Da så vi i det minste hvor vi satte føttene. Etter så lang tid begynte jo til og med vi å bli litt bekymret for om vi i det hele tatt skulle finne grensa. Det begynte jo faktisk å bli ganske kaldt. Og om det ble overskyet ville vi jo ikke se hånden forran oss engang. Det var jo stupmørkt og ingen gatelys. Og akkurat i det jeg sa at om vi ikke kom til grensa innen 10 minutter, så måtte vi snu så vi et skiltet der det sto Frankrike. Målet var nådd! Vi småløp nesten bort til skiltene. Og der sto vi i 10 minutter og poserte litt og testet ut fransk luft og jord, før vi begynte den lange veien tilbake igjen.



2 timer og 1 mil senere var Mariell, Cathrine og Runa tilbake til stedet der de snakket med den gamle mannen som sa det ikke var så lurt å gå så sent. Gjett hvem vi møtte. Jo, nettopp denne gamle mannen. Han lo godt da han så oss komme tuslende.


*on the road again*

Mannen: Så dere noe? Det er jo ikke noe lys.

Ah! Var det DET han hadde ment. At det ikke var opplyst på veien bort. Jeg hadde jo trodd at han mente det var så mørkt at vi ikke ville se noen ting på grensa. Ikke at det var så mørkt på veien. VI hadde jo regnet med at veien hadde gatelys. Men det var det jo ikke.

Mannen: Ja det var langt ikke sant? Dere brukte vel en time?

Ah! Var det DET han hadde ment. Jeg trodde han mente en time til sammen. Altså 30 min til grensa og 30 min tilbake. Sånn går det når man ikke skjønner alt. Men han var virkelig hyggelig. Han hadde jo prøvd å advare oss mot å gå så langt fordi det ville bli mørkt snart. Men neida, det ville ikke stae nordmenn (kvinner) høre på. I ettertid tenkte vi jo at det var kanskje ikke det lureste vi har begitt oss ut på her i Spania. Men vi kom oss da tilbake igjen. Selv om det kostet livet til mine kjære UGG-boots, og endel kalorier. Da vi endelig kom tilbake til landsbyen hadde bussen nettopp gått, så vi måtte vente 2 timer på neste. Så vi satte oss på en koslig, lokal bar og spiste torilla de patata og snakket. Ufattelig merkelig igrunn at vi brukte lille julaften på å gå inn til grensa mellom Spania og Frankrike. Og at det faktisk er julaften i morgen, DET er helt sick. Jeg eier ikke julestemning i det hele tatt. Noe som igrunn er helt greit, for da blir det ikke så trist å sitte her, mens familien hjemme skjærer opp ribba og åpner julegavene.


onsdag 23. desember 2009

Jeg lever dere!

Hei dere! Jeg lever faktisk! Etter to dager på et steinalderhotell som vi rett og slett bare gikk ut ifra ikke hadde trådløst nett skrudde jeg på pcen. Og *ping* Der kom det opp et usikret nett som hadde samme navn som hotellet. Utrolig teit av oss og ikke engang sjekke. Så ja, jeg har da altså nett, og kan oppdatere selv om jeg er i Pyreneene.

Hittil har alt bare vært helt herlig! Norske jenter, snø, ski, norsk godeteri, norsk humor, og selvfølgelig spanske familier også. Vi har vært 2 dager i bakken og stått masse, men i dag var vi så slitne at vi rett og slett tok en dag på hotellet med film. Det har vært superdeilig. Vi er langt oppe i Pyreneene ikke langt fra Frankrike, og vi har faktisk funnet ut at det ikke kreves pass eller noe som helst for å reise til Frankrike, så etterpå skal vi ta buss til grensa for å stå med en fot i Spania og en fot i Frankrike. Kult eller? Haha, vi synes i hvertfall det.

Første dagen da vi kom opp til Pyreneene skulle vi leie ski. Og vi vettu, vi er jo nordmenn, så vi kan jo dette her. Cathrine klarte til og med å prestere å si at vi står på ski omtrent hver eneste helg (selv om jeg faktisk ikke har stått på 2 år). Og derfor fikk vi noen ski som muligens er litt stivere og mer proffe enn mine egne jeg er vandt med fra Norge. Men halo, hvor vanskelig kan det være? Vi er da norske og født med ski på beina. Det var noe annet med brasilianeren for å si det sånn. Hun er vertssøsteren til Mariell, og hun hadde aldri sett snø før før denne uka her. Hun ble meldt på et skikurs for nybegynnere. Og ja, det var for nybegynnere for å si det mildt. Hele første dagen ble brukt i bakker med en helling på 2 grader (eller mindre) for å lære og ploge. Ettersom hun ikke helt fikk det til, så gav hun opp etter denne dagen. Hun fant fort ut at ski var ikke noe for henne. Stakars, jeg kan forstå at dette er noen skumle greier når du ikke engang har sett snø før.

Været har vært så som så her oppe, og i dag regnet det faktisk. I går ble alle gjennomvåte, fordi det var så bløtt. Men vi har hatt det fantastisk morro i bakkene i 2 dager nå, og ser frem til enda flere! Jeg hadde til og med det beste hoppet på ski som noen sinne er blitt gjort av en nordmann tror jeg. Midt i den ene skibakken stoppet Cathrine opp, og jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor. Derfor fortsatte jeg bare videre, helt intetanende om at det var en skutervei rett forutt. Og en vei er jo alltid i plan, og for meg fungerte det helt fint som et hopp. Derfor forsvant jeg rett ut og ned. Det gikk helt fint med meg. Værre var det for Mariell og Cathrine som ikke klarte holde seg oppreist fordi de lo så mye. Synd vi ikke hadde kameraet med, for det hadde blitt et blinkskudd på høyde med Bresnjev og Honeckers kyss.

Ellers har vi bare tatt det med ro på hotellrommet og snakket med de på andre siden av veggen. Mhm, det er lytt her! Så for noen dager siden banket det på der på den andre siden. "Hvor kommer dere fra" Mariell: "Eh, Norge, og dere?" Guttene/mennene på andre siden: "Spania". Men de dro i dag tidlig, og vi har faktisk ikke sett dem face-to-face, tiltross for at de banket på døren her i går og latet som det var roomservice. Mariell holdt faktisk på å åpne fordi hun trodde det var ms.Brazil, men vi fikk heldigvis stoppet henne i tide. Haha



Snakker vi norsk dere? Mariell og Runa poserer i hvertfall

Cathrine og Maria Louisa


Vi leker oss med pringles. Lurer på hva de andre som satt rundt der tenkte?


Cathrine og Mariell der vi satter fra oss skiene


Runa og Mariell i en glasskuppel som må være Spanias svar på Ulrikken (i Bergen for dere som ikke visste det)


Mariell og Runa i en tunnel som tar oss opp skibakken etter endt dag på ski. Greit? Vi slapp og gå opp!



Se så fornøyd :D


Mariell klar til en dag i bakken. Fjellene bak er faktisk Frankrike.


Cathrine og Runa. Se så søte smil vi har!

I Promised Hannah, My German host sister, to write a paragraph in English in my blog just for her. Then she can follow what I am doing up here. So, Hi Hannah! I´m Fine! The weather isnt really good, but you know, we are norwegians and we go out in any weather, Haha. Today is "Small-christmas eve" as we say in Norway, but I really dont feel like its soon to be christmas. Neither does the other two norwegian girls. We have been two days in the pists (is the word pist?) skiing and it has been great. Even though the weather isnt really good. Today we took a "day-off" just to watch movies and  "chill out" haha. And now we are actually soon going to France. It is just 5 kilometers to France, so we are taking the bus and walking the last meters. One foot in Spain, one foot in France. Fun. I´ll call you tomorrow to wish you marry christmas. I just have to reload my mobile card with money, because I dont even have 2 euroes on it.

Okei, så det var delen på engelsk. Ikke le, dere som er i engelsktalende land. Jeg skrev det fort, og jeg bor i Spania, så jeg er ikke verdensmester. hehe