søndag 31. januar 2010

Jeg må forresten si god tur til mamma og pappa! De har reist til Maldivene på ferie i dag, og skal være der i 2 uker. Mamma blir 50 år i morgen, og pappa fylte 50 for 3 uker siden, så dette er deres bursdagsggave til seg selv. Hadde ikke sagt nei til 2 uker med sol, bading, dykking, snorkling, bungalow på stranda, bøker og rolige dager nå nei. Men det får bli når jeg blir 50, så sant Maldivene ikke er blitt til "New Atlantis".

Misunnelig? Jeg? Ikke i det hele tatt..

Spania VS Norge

Det hender jeg går litt tilbake og leser gjennom hva jeg tidligere har skrevt, og jeg ser at jeg klager mye over saker og ting i Spania. Men det er jo ikke sånn at jeg synes Norge er "bedre" enn Spania. Det er helt klart saker og ting jeg liker mye bedre med Spania enn Norge. Nå skal jeg fortelle.

- I Spania er man MYE mer åpne om alt enn man er i Norge. Nå vet jo ikke jeg om det er fordi jeg er utvekslingsstudent som gjør at folk vil prate, men det virker som alle er sånn. Jeg kommer lett i prat med nye folk på fester jeg i utgangspunktet kanskje bare kjente et par stykker f.eks.

- Spanjoler er mer kosete enn nordmenn. Man kysser ALLTID på hvert kinn, på alle, om det så er håndballtrener, foreldre, eller kjæresten til venninna. Eneste unntaket er lærere, de kysser man ikke. Men jeg har sett noen som har gjort det også. Guttene legger gjerne armen over skulderen til kameraten når de snakker sammen, og er de gode venner kan de godt finne på å kysse den andre på kinnet, uten at det er noe rart. Jenter går ofte arm i arm også

- terskelen for å si at noen er pen, vakker, kjekk o.l. er generelt lav. I Norge så føler jeg det er litt sånn at du må være unormalt pen for at noen skal si at du er pen, eller ha perfekt stil for at noen skal si du har kul stil. Ofte når folk møtes her så går det slik: "Hei! Så vakker du er" eller "Hei, så kjekk du ser ut".

- Terskelen for å si "jeg elsker deg" er også veldig lav. Man skriver det gjerne til hverandre på Tuenti (spanske facebook), på mld, eller når man skal si hade på telefon. I Norge så er jo det en hellig setning nesten. Man sier det til et ytterst fåtall av mennesker. Men selvfølgelig. Det betyr jo da også mye mer å si "jeg elsker deg" i Norge enn det gjør her.

- Maten er helt ufattelig god her! Vi har god mat i Norge også, men jeg synes spanjolene er flinkere til å ta vare på gamle mattradisjoner. Alle byer har sine spesialretter og kaker. Til og med landsbyer har mat som er typisk for akkurat den landsbyen. Jeg mener nå bestemt at vi ikke har noen egen Nesoddenkake eller middag. hehe

- De bruker oliven og salt til alt ting, noe jeg er blitt utrolig glad i. I tillegg har spanjoler ALLTID brød til. Ikke brød som i norskt brød, men brød som i fransk baguett. Går man ute på gaten rundt klokken 2 vil man uten tvil se en god del folk med en baguett under armen. Da er de på vei hjem til Comer (middag nr. 1.)

- Spanjoler legger MYE vekt på skolen. For meg er jo ikke dette egentlig positivt, ettersom jeg ikke er vandt med å sitte hele uka med lekser og bare møte venner i helgene. Men du verden for et nivå de har! Som nevnt tidligere så ligger de minst 1 kanskje til og med 2 år forran Norge i matte. Dvs. det vi lærer i 1.vgs lærte de i 9.klasse her.

- Livet er generelt veldig laid back i Spania. Mañana, mañana. Alt er i morgen, i morgen.  Det kan være irriterende til tider at ingenting skjer når det skal, men det skaper en veldig rolig atmosfære. Man har aldri dårlig tid med andre ord. Untatt når det gjelder skole da selvfølgelig. Der MÅ man være presis, ellers blir man stengt ute fra timen.

Så, der har dere noen ting jeg liker bedre ved Spania enn ved Norge. Men jeg gleder meg veldig til å komme hjem til Norge også. Det blir deilig å komme tilbake til alle norske vaner igjen. Der folk kommer når de skal og gjør det de skal, og skolen er så chill at dere aner ikke. Det blir deilig å snakke med folk som ikke står opp i ansiktet på deg, og det blir deilig å kunne være litt anonym igjen. Frem til nå har jeg følt meg litt som en kjendis her. Alle stirrer som besatt, overraskende mange vet hvem jeg er og hvor jeg kommer fra (at jeg er den eneste blonde jenta på hele skolen har kanskje sitt å si), og mange sier hei på gata uten at jeg har den ringeste anelse om hvem de er, eller hvor jeg har møtt dem før.

lørdag 30. januar 2010

Fin de semana (helg)

BS: Langt innlegg. (Bs som i Before Sentence. Egen oppfinnsomhet)

Det ble visst ingen oppdatering i går. Jeg ble vekket av Xiomara som ringte meg og lurte på om jeg kunne komme litt tidligere å spise comer, fordi de hadde glemt at de var invitert til besteforeldrene hennes på comer. Derfor var jeg også invitert til å "comere" sammen med hele familien hennes. Jeg rakk bare å stå opp, spise litt frokost, og så løpe avgårde til Xiomara, som btw bare bor 50 meter unna der jeg bor nå. Vi bestemte oss for å gå til besteforeldrene hennes, som bor ca 3 kvarters gange fra der vi bor. Deilig å gå litt, også snakket vi masse om alt mulig rart. Jeg blir nesten litt overrasket over meg selv noen ganger. Jeg kan jo faktisk snakke spansk nå. Ikke perfekt, for all del, men jeg snakker godt nok til å være sammen med den samme jenta et helt døgn, og fortsatt ha noe og snakke om. *klapp på skulderen til meg selv*

Bilde fra brua da vi gikk til besteforeldrene. I bakgrunnen ser dere kirken Pilar. Ekstremt stor, og utrolig fin!


Besteforeldrene og foreldrene til Xiomara var kjempekoslige! Og resten av familien også. I Spania er det veldig viktig med familie, så jeg fikk spørsmål om hvor mange familiemedlemmer vi var. Og innenfor begrepet "familie" regner man med fettere, kusiner, tanter og onkler (inngifte også selvfølgelig), besteforeldre og søsken og foreldre. Jeg telte over og kom til at jeg hadde 20 alt i alt. Og da hadde jeg regnet med alle på mors- og farssiden. De bare så storøyde på meg. "BARE 20 stykker?!" fikk jeg høre. Xiomaras familie var nærmere 80 personer! Og i den enkle "lille" familiesammenkomsten vi var på i går var det 16 stykker. Jeg ble helt surrete i hodet jeg etter noen timer bare. Haha. Etter at vi hadde spist så mye at vi ikke klarte mer tilbød Xiomara og meg oss å vaske opp. Da vi var ferdige gikk jeg ut i stua igjen, og gjett hva de drev på meg! Der var det noen som så på tv, noen drakk kaffe, mens andre igjen lå på gulvet, i sofaen eller i lenestoler og sov siesta. Jeg trodde Xiomara tullet med meg da jeg spurte hva de andre drev med mens vi vasket opp og hun svarte at de sikkert lå og sov. Men neida, der lå alle brødrene til faren til Xiomara og sov på gulvet.

Senere, etter comer, dessert, kaffe, kaker og enda mer kaker, dro Xiomara og jeg tilbake til sentrum (der vi bor). Vi fant ut at det villle være kosligst om jeg sov over hos henne i natt, så da stakk vi innom meg og hentet overnattingssaker. Men plutselig fikk vi litt dårlig tid, for vi skulle møte noen andre fra klassen på den RosconRock saken jeg fortalte om i går. Så vi skyntet oss å skifte, ordne og sminke oss før vi løp og tok første buss til der vi skulle møte de andre. Etter noen timer på RosconRock var de andre sultne på Cenar (middag nr. 2), men ettersom Xiomara og jeg hadde spist så ekstremt, delte vi en bocadillo (baguett = fransk, Bocadillo = spansk).

Venner av Xiomara som spilte på RosconRock

Etter cenar gikk vi alle sammen til en bar en jente fra klassen hadde leid. Hun hadde nemlig planlagt stor fest for kjæresten sin som fylte 20 år. Litt rart igrunn, for jeg har bare møtt "bursdagsbarnet" en gang før, og så plutselig skulle jeg være med på bursdagen hans. Men her i Spania er alle velkomne, så da jeg ble spurt om jeg ville være med, hang jeg meg på. Møtte mange morsomme folk, og alle synes det er megafasinerende at jeg er fra Norge. Spørsmål jeg fikk iløpet av kvelden:

"Har dere broer i Norge?" Mitt svar: " Der det finnes elver finnes det broer også". "Åja, men har dere elver da?", Mitt svar: "Jepp, det har vi vet du".

"Snakker dere engelsk i Norge? Mitt svar: "Vi snakker norsk". "Men snakker dere ikke engelsk også?" Mitt svar: "Vi lærer engelsk på skolen, som her, men alle programmer og show som originalt er engelske er ikke dubbet"

"Finnes det isbjørner i Norge?" Mitt svar: "Ja, men de lever utenfor de største byene, så vi har ikke mye problemer med dem. De er stort sett fredelige. Men selvfølgelig, det hender jo fra tid til annen at noen isbjørner forviller seg inn i sentrum også". Ikke før jeg begynte å fortelle dem om isbjørner som bodde bak garasjen hjemme skjønte de at jeg tulla. Haha

Xiomara og meg

Bursdagsbarnet Alvaro

Jeg sov over hos Xiomara i natt, noe som var veldig koslig. Og i dag morges hadde hun stått opp tidlig og vært ute å kjøpte croissanter (skrives det sånn?), så da ble det kakao og croissant til frokost.

I dag har jeg snakket med pappa i nærmere 3 timer på skype og fått hjelp med matte. Utrolig greit å få forklart en del av hva vi går igjennom i timene. Også har jeg fått noen bursdagsgaver i posten også! Fra Jesper og fra farmor. Har ikke åpnet "hovedgaven" som var pakket inn fra Jesper enda, for har jo ikke bursdag før på tirsdag. Men fikk en tvserie som heter True Blood og potetgull i tillegg, så nå skal jeg kose meg med det. Av farmor fikk jeg lefser, brunost, et brev, og en bok + 500 kroner inn på konto. Kommer godt med! Tusen, tusen takk til begge to. Dere er så utrolig søte atte.


torsdag 28. januar 2010

Norsk sammenkomst

Dette kommer til å bli et langt innlegg, det føler jeg på meg. Har en del å fortelle skjønner dere.

Mariell og jeg snakket sammen på skype forrige helg, og det resulterte i en event på facebook som heter "Norsk sammenkomst". Det blir altså en sammenkomst med nordmenn som befinner seg i Spania i år. Vi har bestemt oss for at det blir 17.Mai-helga. Eller 14. 15. 16 og 17. Så Vi må ta en dag fri fra skolen. Hvor det blir enda har vi ikke helt bestemt oss for, men noen forslag har vært Valencia, Sevilla eller Madrid. Da blir det enten storby eller strand. Men nå skal dere høre. Jeg vet det er folk som leser bloggen min, som også bor i Spania i år, (Beate, Marit Alida bl.a.), så om dere skulle være interessert i å være med å feire 17.Mai sammen med en hel gjeng andre nordmenn, så er dere hjertelig velkomne alle sammen. Er noen der ute, som bor i Spania i år, som har lyst til å være med på 17.Mai-feiring med Nordmenn og Nordkvinner, ja da er det bare å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet, sende en mail, eller søke opp eventen på facebook. Og en gang til: Alle er velkomne!

Så til en annen ting. Jeg har lenge hatt lyst til å reise til Valencia, siden jeg enda ikke har vært der. Jeg har snakket litt med Mariell (igjen), og vi har bestemt oss for helga 12. 13. og 14. Mars. Da setter jeg meg på toget evt. bussen og reiser ned til Mariell på besøk. Jeg gleder meg! det kommer til å bli så morsomt. Så igrunn så håper jeg 17.Maifeiringa blir i Sevilla, så får jeg sett den byen også. Og kanskje jeg får tid til å ta en helg i Valladolid hvor Lea bor? Da har jeg vel sett det meste av de store byene i Spania. Mangler bare Alicante, men der kjenner jeg ingen som bor, så det får bli en annen gang.

Jeg har forresten tatt helgen nå. Det er El día de San Valero i morgen så vi har fri. San Valero er skytshelgenen til Zaragoza, så da er det helligdag selvfølgelig. Jeg skal spise comer (middag nr.1 ) hos en venninne, også skal vi på RosconRoll etterpå. Jeg stusset litt ved navnet RosconRoll. Først trodde jeg det bare var dårlig uttale av Rock&Roll, men det er faktsik RosconRoll. Roscón er en slags bløtkake de spiser her på enkelte helligdager. Vi spiste det den 6.Januar. Så altså, RosconRoll er visst en scene som blir satt opp i sentrum, også skal diverse band spille. Så dit skal vi i morgen. Og i dag skal jeg først snakke med pappa på skype og få litt matteundervisning, og etterpå skal jeg på håndballtrening. Blir bra =)

Et innlegg om hva jeg liker bedre med Spania enn Norge er under konstruksjon, så det er bare å følge med!


onsdag 27. januar 2010

Skolen er vanskelig

Jeg blir fullstendig oppgitt. Etter å ha lest til historieprøven i to hele dager i strekk + hele helga, kunne jeg faktisk det meste av stoffet. Men vet dere hva vi fikk på prøven? En tekst skrevet på gammelspansk, som måtte analyseres på alle mulige forskjellige måter. Vi fikk bare spørsmål fra et lite tema som hadde med de to kaiptlene. Jeg begynner å lure litt på det spanske skolesystem igrunn. Akkurat det samme skjedde i geografi før jul også. Vi øver og pugger til vi ikke klarer mer, og så får vi noe helt urelevant på prøvene? Hva er poenget med det? Og enda en ting jeg irriterer meg grusomt over er at stoffet på skolen her er alt for vanskelig. Når bare 4 elever av hele klassen besto alle fag til jul, da er kanskje pensum litt for vanskelig? Før var det 3 år på Vgs i Spania også, men det er blitt kuttet ned til 2 år. Allikevel skal de lære det samme, og akkurat like mye. Så på en prøve har vi gjerne 2 - 3 kaiptler samtidig. Og det er igrunn greit nok det, men de klarer ikke tilpasse mengden spørsmål og oppgaver til den tiden vi får. Enda en sak jeg blir utrolig frustrert over er Selectividad. Det er det samme som vi har eksamen hjemme. Bare at de har det i alle fag. Om de ikke består alle, da får de ikke begynne på universitetet.  Det som irriterer meg med Selectividad er at de kun har 1 time og 20 minutter på seg til hvert fag. Altså, de skal vise hva de har lært gjennom 12 års skolegang, på 1 t og 20 minutter. Og de har gjerne 2 eller 3 fag på samme dag. Det er jo som om de ønsker at elevene skal stryke. Heldigvis for oss utvekslingsstudenter trenger ikke vi ta disse prøvene, siden vi ikke skal inn på universiteter i Spania, men jeg synes forferdelig synd på spanjolene. Snakket med Erika i klassen i dag og hun sa hun snart ikke klarte mer. Jeg sa at hun i det minste bare hadde et halvt år igjen av skolen. Da sa hun: Om jeg består da.

Jeg har fått en plan over resten av prøvene dette trimesteret. 2 prøver eller mer hver uke helt frem til påske. Jeg gleder meg til norsk skole. 3 år på Vgs er så ufattelig mye bedre enn 2.Det er helt utrolig det tempoet de kjører på her. Spanjolene lærte om Tangens, Cosinus og Sinus i 4 ESO (tilsvarene 10.klasse i Norge). Omtrent halvparten av norske skoleelever på Vgs vet ikke hva det vil si en gang. Det er nemlig bare de som valgte vanskelig matte på Vgs som lærer det. Nå har vi i matten begynt med derivasjon for viderekommende, og læreren gjennomgikk cos, sin og tan på 2 sekunder bare for "friske opp litt". Enten så er det vi som har det alt for chil i Norge, eller så er det skolen i Spania som er helt sinnsyk. Jeg tror det er en mellomting.


Dette bildet av gardinene mine er til ære for Cathrine som hadde et sterkt ønske om at jeg la ut et bilde av dem på bloggen. Så nå håper jeg du leser i dag =)

tirsdag 26. januar 2010

To liv

Kort innlegg, jeg leser til prøve. Jeg sto opp i dag morges og var usannsynlig sliten, men jeg dro meg på skolen fordeom. Etter to timer klarte jeg bare ikke mer. Hele kroppen føltes som om den var gått i dvale. Har aldri opplevd noe lignenede før. Jeg satt i timen, men fikk ikke med meg noen ting, og holdt på og sovne hele tiden. Jeg fant ut at det var bedre å dra hjem og sove, enn å sove i timen. Så jeg tuslet hjem og sov til klokka 3. Etter det følte jeg meg mye mer opplagt, så jeg har lest historie siden. Og skal fortsette med det helt til jeg går å legger meg igjen. det blir naturlig nok ingen trening i dag, siden jeg har vært borte fra skolen, noe som er dumt, men jeg skal på neste, så jeg gleder meg til det.

Jeg snakket litt med Jesper i stad, og jeg fant ut at jeg bruker for mye tid i den norske verden (les Facebook, skype med venner osv), så nå skal jeg kutte ned på det. De hadde fortalt til han da han bodde i England at han hadde et "mini-Norge" inne på rommet, siden han snakket med alle venner, familie og alle hele tiden. Og det kunne være grunnen til at han ble så sliten der. To liv på en måte. Så jeg beklager, men jeg må nesten kutte ned på mitt norske liv litt. Men bloggen blir jo fortsatt oppdatert da, og jeg kommer til å sjekke innom facebook i ny og ne også, men ikke så mye som før. Over og ut.


mandag 25. januar 2010

Spansk historie

Nok en sykedag på meg. Heldigvis har jeg vært mest syk i helgene, så det er bare 2. dag borte fra skolen dette trimesteret. Jeg har ingen planer om at det skal bli flere.

Jeg har brukt dagen til å se filmen Home, som igrunn er helt utrolig bra, og skremmende. Jeg har skrevet om den før på bloggen, men det begynner å bli en stund siden. Den handler om global oppvarming, hva som skjer med jorda, jordas historie og hva vi kan gjøre for å stoppe det som skjer. Søker dere Home på Youtube vil dere kunne se hele filmen i et klipp der. Og det er faktisk lovlig. Den er laget og lagt ut på nett slik at alle i hele verden kan se den, uten å trenge å betale. Et viktig budskap i filmen, flest mulig må få det med seg, og derfor er den gratis.

Utenom filmen har jeg lest historie for fullt. Og da snakker vi selvfølgelig Spansk historie. I dag har jeg lest fra 1750-1810, noe jeg synes er en god start. Må komme meg helt til 1868 før prøven på onsdag. Måten jeg studerer historie på fungerer slik: Først skumleser jeg avsnittet, så søker jeg det opp på wikipedia, og der finner jeg det samme stoffet på engelsk. Siden det er så ufattelig mye stoff som skal kunnes er det veldig vanskelig å huske alt, når man ikke skjønner hvert eneste ord. Så det er grunnen til at jeg leser det på engelsk i tillegg til spansk. Da sitter det 100 ganger bedre i hodet. Problemet er jo ikke språket under prøven, det er jo at jeg ikke klarer å huske noe som helst når jeg har lest det på spansk. Notater av det jeg leser skriver jeg på norsk, slik at det skal bli enda litt lettere å huske. Er nødt til å komme gjennom kapittel 4 i dag og kapittel 5 i morgen, ellers har jeg virkelig ikke kjangs. En ting er at jeg stryker på prøver, men noe ganske annet er å drite seg fullstendig ut og ikke kunne svare på noen ting. Så det er igrunn det jeg prøver å unngå. Jeg skal klare å svare på noe. Har som mål og komme meg opp på 4 i de fleste fag dette trimesteret, også satser jeg på 5´ern til sommeren. (Karakterskala i Spania går fra 1-10, hvor alt fra 5 og opp er bestått.)

                                  
Mr.Brigthside - The Killers


søndag 24. januar 2010

For en kveld!

For en kveld! I går var det virkelig morsomt ute. Utrolig hva slags folk jeg har møtt gjennom utvekslingsoppholdet mitt her i Spania. Jeg må forresten fortelle en annen morsom ting først. Basket er jo ikke en veldig populær sport i Norge, i forhold til håndball og fotball, men i Spania er det veldig stort. Så de viser basket på TV her hele tiden. Da jeg skrudde på TV´en i går, gjett hvem som dukket opp midt i en basketkamp. Jo, nemlig Tina fra Finnland, som jeg møtte på fredag. Jeg bare gapte jeg. Så det var jo litt morsomt.

Uansett.. I går dro Hannah og jeg ut for å møte Filipe og Maurice. Filipe skal jo som sagt tilbake til Brasil til uka, så det var for å si god tur hjem. Men siden dette var siste helga til Filipe kom det også andre som ville si hade til han også. Så da møtte jeg en jente fra USA og en jente fra Brasil. De skal være her helt til Juni de også, så jeg avtalte med den Amerikanske jenta at vi måtte møtes en dag. Det er så deilig å noen ganger kunne snakke engelsk. Litt senere på kvelden møtte vi også på halve US Air Force. Visste dere at de er stasjonert i Europa, nærmere bestemt Zaragoza for flytrening? Haha Det visste ikke vi heller. Men det var visst egentlig hemmelig. Ikke at det blir så hemmelig når 30 amerianere er sammen og alle guttene er skinheads. Det hjelper kanskje heller ikke så mye på hemmeligstempelet når alle gutta synes det er ufattelig kult og skryte av at de kan fly Jets. En morsom ting var jo at de hadde innetid til klokken 2 alle sammen. Da måtte vi andre le. Det er jo da spanjolene virkelig begynner utelivet. Så, selv om de skulle være store og tøffe, måtte de likevel være hjemme til klokken 2.



Hannah og meg


To jenter jeg ikke helt husker hva heter. Dette er ikke hun Amerikanske og brasilianske jeg nevnte over.


Vi bestemte oss for å ta et grimasebilde av alle =)


Hannah, vakker som alltid!


Filipe


Maurice, tysk utvekslingsstudent.


Carlos, spansk venn av Filipe. Ville ikke lage grimase, som dere sikkert ser.



lørdag 23. januar 2010

Opptur, opptur, opptur

Som Mariell sa: Opptur, opptur, opptur! Nå er jeg på en skikkelig oppturbølge her. Håper jeg holder meg der en stund. For et par dager siden var jeg litt deppa, så da måtte jeg bare dra meg opp litt og komme igang med noe. Så, som jeg har skrevet i de 3 siste innleggene, jeg har begynt på håndball. Endelig! I dag er jeg så støl i hele ryggen, magen og armene at jeg neste ikke klarer å puste. Og hosting, det er ikke spessielt digg. Men det er en digg følelse igrunn. Da vet jeg at jeg har trent.

I dag skal jeg lese til historieprøve på torsdag. 50 sider, utenatt, no digo nada más, I say no more, jeg sier ikke mer.

Men, jeg og Hannah skal ut senere i kveld og møte Filipe og Maurice. Filipe drar tilbake til Brasil til uka, så vi skal vel egentlig bare ut og spise noe og si god tur hjem.



Øyafestivalen i sommer <3


Håndballen gikk supert

Tusen takk for alle lykkeønskninger dere! (Til dere som ikke ser ironien som lyser gjennom, så mente jeg takk for ingen lykkeønskninger. )

Det var skikkelig morro å spille litt igjen! Et år har vært aaaaalt for lenge uten yndlingssport nr. 1. Forteller alt helt fra begynnelsen av. Jeg kastet meg på en buss som gikk veien jeg skulle i siste liten. Gikk av på rett sted og begynte letingen etter hallen jeg skulle trene i. Det tok ikke lange stunden å finne frem, for broren til vertsmor hadde tegnet en tegning til meg om hvor jeg skulle gå. Snilt. Før jeg dro var jeg litt redd for å komme for sent, så jeg dro kvart på 8, og treningen begynte kl. 9. Jeg var ved hallen 5 over 8.
Siden jeg plutselig fikk så god tid gikk jeg for å finne en butikk, ettersom jeg ikke hadde spist middag enda. Og gjett hvem jeg møtte på butikken! Der møtte jeg Tina, fra Finnland. Vi sto i hver vår kø, men hun er sånn ca 2 meter høy og ultraplatinablond (hvis det er et ord). Så hun stakk seg jo litt ut i mengden. Hun snakket i telefon, og jeg var nesten sikker på at hun var svensk, men det var hun da altså ikke. Tina er proff basketspiller fra Finnland og bor i Spania for å spille i ligaen her. Men begge måtte løpe til hver våre treninger så vi hadde ikke tid til å snakke lenge, men vi utvekslet telefonnummere, og avtalte at vi måtte møtes en dag og dra på kafé eller stikke ut en kveld sammen. Kjempekoslig!

Etter å ha møtt Tina dro jeg tilbake til hallen. På vei inn visste jeg ikke hvor jeg skulle gå, så jeg spurte noen tilfeldige jenter som gikk forbi. Superflaks var det at akkurat de jentene spilte på det samme damelaget jeg skulle trene med, så de viste meg garderoben og introduserte meg til alle. Etter å ha skiftet gikk alle ut i hallen og her møtte jeg trenerene også. Litt merkelig synes jeg å kysse på trenerene, men det er jo sånn de gjør det her i Spania når de hilser. Vi begynte med lett oppvarming og vi kastet en del. Resten av tiden ble brukt til øving av trekk, kryss og diverse overganger. Kjempemorro! Jeg kommer til å bli støl i morgen, det kan jeg si med en gang. Men det er en deilig følelse. Jeg fikk også snakket spansk i massevis, og så ble jeg jo kjent med mange nye folk. Det synes jeg er gøy. Så nå har jeg begynt med håndball i Spania. Jeg merket nesten ingenting til kneet heller, så jeg tror det skal gå bra. Nå går mitt spanske liv min vei igjen.


Her er mitt lag. Alle sammen var kjempehyggelige! Hun med rød jakke var hun jeg sendte mld til på Tuenti forresten. De er ganske så gode til å spille også vil jeg si.


Bare for å ta med litt fler bilder tar jeg med herrelaget også. Vi deler hallen, så de var også der.


fredag 22. januar 2010

Cinco meses en España

5 måneder i Spania sa du?  Rart ikke sant?

I dag er det 5 måneder siden jeg med gråten i halsen satte meg på flyet fra Gardermoen etter å ha sagt hade til kjæreste, familie og venner. Det var utrolig, utrolig tøft, og jeg kan vel kanskje si at det er noe av det vanskeligste jeg har gjort før. Man glemmer så lett at det "kun" er for 10 måneder. Jeg kommer jo faktisk hjem snart. Siden jeg går 2.Bachillerato slutter vi tidligere enn de andre klassene til sommeren. Derfor kommer jeg hjem i begynnelsen av Juni. Altså, 4 måneder igjen en España. Herlig!

Har jeg lært noe da? På 5 måneder. Det flesteparten av dere nok sikkert lurer på er jo hvordan det går med spansken. Det går bra igrunn. Jeg snakker flytende nok, selv om det er ord jeg ikke forstår og verb jeg ikke klarer bøye riktig. Men jeg kan nok til å forklare et ord, om jeg ikke vet hva det er. Om dere skjønner. Bare tenk på engelsk. Er det et ord du ikke vet hva er på engelsk, så kan jo de fleste forklare ordet, slik at den man snakker til skjønner det. Sånn er det på spansk for meg nå. Fikk skryt av Erika på skolen om at hun syntes jeg snakket veldig bra. Jeg kunne holde en samtale om det meste, og jeg skjønte jo alt! Det liker jeg!  Ellers, utenom spansk, så har jeg jo lært hvordan spanjolene lever livet. Skikker, væremåte, spansk humor, musikk og utrolig mye mer. Man må ha bodd her en stund for å forstå seg på spanjolene tror jeg. Det kan ikke forklares, det må oppleves. Selv om jeg prøver så godt det lar seg gjøre å forklare hvordan det er å bo her.

Jeg snakket med mattelæreren min i dag også. På anbefaling av pappa. Jeg hadde med meg den norske matteboka på skolen, og jeg ba om å få snakke litt med han etter timen. Så da fikk han bla litt frem og tilbake og kikke i den norske matteboka for å se hvilket nivå jeg er på. Også fikk jeg forklart at jeg gjør så godt jeg kan. Han sa at det viktigste var ikke å få til alt, men å prøve. Så nå vet vi hvor vi står. Jeg skal prøve, og han skal ikke bli sur når jeg ikke har fått det til. Pappa, vi fortsetter skype-undervisning i matte så fort begge har tid.

Uansett, nå har jeg vært her i 5 måneder, uten familie, kjæreste og venner, og det er bare 4 måneder igjen. Jeg gleder meg masse til å komme hjem til Norge. Det er ganske tøft å bo i et annet land, men annet språk og fullstendig anderledes levemåte enn den norske jeg er vandt med. Hannah og jeg snakket sammen i stad. Vi kom frem til at borte er bra, men hjemme best. Jeg trives veldig godt her, jeg har mange venner, og familien er bra, men ja, jeg savner Norge også.

I dag er skal jeg forresten på håndballtrening for første gang! Jeg kjenner ingen, jeg vet ikke hvor det er, hvordan jeg kommer meg dit, eller hvordan treningen er. Wish me luck! Det kommer til å bli dødsbra!



torsdag 21. januar 2010

Matte på spansk

Det er en del som lurer på hvordan matten er her nede. Så nå tenkte jeg å forklare litt hvordan det fungerer med matte i Spania.

Det er ikke til å skyve under en stol at nivået på matten i Norge er latterlig lavt. De spanske lærerene synes det er rart at vi ikke er kommet lenger hjemme. Jeg har da pleid å forklare at det er fordi vi har et år mer enn spanjolene på videre gående hjemme, så vi kan ta det litt roligere enn de gjør her. Men det er vel egentlig ikke helt sant. Det er jo slettes ikke alle som har matte siste året av VGS. Så Norge ligger etter når det kommer til matte. Jeg har takket meg selv 1000 ganger for at jeg tok t-matte første året på VGS, ellers hadde jeg virkelig vært fullstendig lost i år. Ikke at jeg ikke er lost allerede, men jeg klarer meg bedre enn hva jeg ville gjort med kun et p-kurs. For dere som ikke er helt into mattekursspråket på vgs så står t-matte for teoretisk matte og p-matte for praktisk matte. T er regnet som et nivå høyere enn P.

Jeg sliter som bare det her med matten, men det betyr jo ikke at det er uoverkommelig. Jeg kjenner flere norske i Spania som klarer matten (men selvfølgelig med litt vanskeligheter). Det at matten er på spansk er jo også et problem. Man sier jo at mattespråket er et internasjonalt språk, men det forutsetter at man kan matten fra før tror jeg. For man skal jo lære nye ting, og da forklarer jo læreren en hel del. På begynnelsen av året sier det seg jo selv at man ikke skjønner all verdens. For dere som skal til Spania til neste år og lurer på omtrent hvor vanskelig matten er her: Jeg fikk 4 i t-matte i Norge i fjor, og jeg klarte så vidt å karre meg til en 2´er her i Spania. Men som sagt, har man litt talent for matte, så er det ikke uoverkommelig tror jeg. Dessuten så er det ikke værre enn at man ikke skjønner det. Det skjer jo ingen ting. Man sier til læreren at man har vanskelig for å forstå og klare matten, og det er det. Man gjør så godt man kan, og mer enn det kan man jo ikke gjøre.

Forresten kan jeg legge til, som pappa skrev i kommentarfeltet, at jeg får "privatundervisning" av pappa over skype i matte når det trengs. Pappa er veldig flink i matte, så utrolig greit når jeg ikke skjønner noen ting av det som blir forklart på skolen.


onsdag 20. januar 2010

Økonomiprøve

Lese, lese, lese, lese. Prøve i morgen i alle tre temaer vi hadde om før jul i økonomi. woho! Kjempemorro! Denne prøven er for de som strøk til jul. Så om jeg består vil jeg få første trimester godkjent. Ikke at jeg har verdens største kjangse til å bestå men. Hehe jaja, jeg gjør så godt jeg kan, og mer enn det kan jeg jo ikke gjøre.

Skal på teater i morgen også forresten! Med klassen. Så da rekker jeg akkurat å ha prøve i første time, før vi drar på teater. Der var jeg heldig du..

Sendte en mail til regionstyret for håndball i Aragon, fylket Zaragoza ligger i. Jeg spurte om de hadde noen lister med lag de kunne sende meg, i tilfelle det fantes noen nærmere der jeg bor. Fikk en ganske lang mail tilbake om diverse ting de måtte vite. Venstre eller høyrehendt, posisjon på banen, hvorfor jeg var i Spania, alder, nivå jeg spilte på i Norge osv. Så nå har jeg svart på det. De sa de skulle prøve å finne et lag for meg, så det var jo snilt. Da har jeg en annen mulighet i tillegg til Maristas (det laget jeg skal trene med på fredag).



lese, lese, lese, lese....ZzZ.. Lese, lese.. Legg forresten merke til flittig bruk av markeringstusj. det er et must her i Spania. Spanjolene markerer ALT læreren sier fra boka, noterer ekstra i margene, og skriver resumé av timene i kladdebøker. Man må for all del ikke gå glipp av noe. Har man gått glipp av en time, må notater, og alt som er markert, kopieres fra noen andre.


tirsdag 19. januar 2010

Høyt oppe

Nå gleder jeg meg skikkelig til fredag! Sånn skikkelig skikkelig! Har ikke gledet meg til noe så mye siden jeg skulle til Pyreneene med Cathrine og Mariell. Det føles herlig.

Jeg har sendt noen fler meldinger med Alba, jenta som spiller på laget, og jeg fortalte at jeg har hatt endel problemer med kneet. Da skrev hun tilbake at det skulle jeg ikke begymre meg over i det hele tatt. Hun hadde operert kneet to ganger og en av gangene for korsbåndet. Og hun hadde også begynt å spille håndball igjen i år, så vi var to. Snakker vi flaks eller? Eller, litt flaks i uflaks på en måte. Da vet de jo masse om det. Kanskje litt mer en mirakel-mannen jeg var hos for noen dager siden som sa at i Spania opererer de ikke korsbåndskader. For noe vissvass. Hehe

Uansett, nå har jeg noe å virkelig se frem til. Også blir jeg sikkert kjent med enda flere spanjoler! Dette kommer til å bli gøy. Huff, dere må jo tro jeg er manisk depressiv eller noe. Men sannheten er at en utvekslingsstudents følelsesliv går fortere opp og ned enn en 14 åring midt i værste pubertet. Noen dager er man veldig høyt oppe og andre  ganger er man så langt nede at man ikke vet hva man skal gjøre engang. Heldigvis har jeg nesten bare hatt gode dager og få av de tunge.



Håndball! Endelig

Nå har jeg noe morsomt å fortelle. Etter at jeg hadde vært hos fysioterapeuten i går bestemte jeg meg for å prøve å finne et håndballag her i Zaragoza. Så jeg søkte litt rundt om på nettet og fant tilslutt et lag. Alle navnene til de som spilte på jente/damelaget jeg så på var skrevet på hjemmesiden til håndballaget, så jeg søkte like så greit om et av navnene på tuenti (spanske verson av facebook). Også sendte jeg en mld til jenta jeg søkte opp og spurte om jeg kunne være med å trene sammen med dem. Og i dag fikk jeg svar! Hun sa at jeg var mer enn velkommen til å trene sammen med dem på fredagen nå som kommer klokken 21.00. Selv om jeg tror dette i utgangspunktet er et damelag, tror jeg ikke det gjør noen ting. Hun sa også at de hadde flere spillere på min alder, så det var ikke noe problem. Har jo spilt med damelaget i Norge lenge så det burde vel fungere. Gleder meg!

Ellers så kan jeg fortelle hvor sinnsykt barnslige enkelte i klassen min er her. Et par gutter satt hele den ene Economíatimen og prøvde finne så mange synonymer som mulig til testikler. For å si det sånn, lista ble lang. Også gikk de senere rundt og spurte masse folk om de kunne noen fler enn de ordene de allerede hadde på lista si. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. 18 år, i siste klasse på vgs. Jaja, spanjoler og nordmenn er to helt forskjellige folk. Men det er jo ting jeg liker bedre ved spanjoler enn ved nordmenn også.


Tenkte jeg kunne legge ut noen bilder. Dette er fra da vi var på Cena de la clase eller klassemiddag/julebord.


Nyttårsaften


I Spania er det sånn at man skal ha på seg noe rødt på nyttårsaften. Jeg tror det skal bringe lykke eller noe sånt i året som kommer. Derfor hadde noen av jentene kjøpt de røde strømpebåndene dere ser på bildet.


mandag 18. januar 2010

Zaragoza-mannen

Nå skal dere få høre om den merkeligste fysioterapitimen jeg noen gang har vært på. Og tro meg, jeg har vært på mange, så jeg vet hva jeg snakker om.

Jeg fant ut for noen dager siden at jeg virkelig måtte komme meg til fysioterapeut slik at jeg kunne få sett på kneet. Jeg klarer ikke sitte inne hele uka og bare vente på helg for å være med noen, så jeg MÅ få begynt med håndball. Så derfor dro vi i dag til fysioterapeut.

Da vi kom spurte fysioen om jeg hadde skadet kneet eller noe. Jeg sa jo at ja, jeg røk korsbåndet før jul i fjor, men tenkte for meg selv at det måtte vel være innlysende ettersom jeg har arr på kneet etter operasjonen. Alle som ryker korsbåndet og opererer det har det samme arret, siden de alltid går inn på de samme stedene, så derfor er det ikke vanskelig å skille ut de som har gjort en korsbåndsoperasjon (for fysioterapeuter såklart). Litt senere sa jeg at jeg hadde operert det i Mai, og da sa han: Åja, ja det er kanskje derfor du har de arrene der?. Eh.. ja..

Så begynte han med å massere kneet med diverse oljer osv. Haha wtf? Hva er det her forno? Det var jo ikke akkurat DET jeg hadde forventet meg. Så fortalte han at i Spania opererer de ikke korsbåndskader lenger. Og for meg høres jo det helt tullete ut. Hva gjør håndballspillere da om de ryker korsbåndet i Spania? Så kalte han meg for en liten viking. Siden jeg hadde operert det, og fortsatt var keen på å spille håndball. Merkelig fysiotreapeut.

Da han var ferdig med masasjen sa han at om jeg kunne løpe uten problemer og uten at jeg hadde noe smerte, ja da kunne jeg vel spille håndball også. Men jeg tror jeg skal sende en mld til fysioterapeuten jeg har i Norge bare for sikkerthets skyld, for denne fysioterapeuten synes jeg var litt på kanten. Han sjekket ikke engang bøyelighet eller bevegeligheten til kneet. Og for denne masasjen som varte i 15 minutter (som jeg absolutt ikke trengte) måtte jeg betale 30 euro, eller nærmere 300 kroner. Drøyt. Vertsmoren min sa etterpå at han var helt fantastisk og at han hadde utført mirakler! Haha Javel. Så jeg har visst nå fått en behandling av Zaragoza-mannen. Så kneet mitt skal være helt fint nå. Vi får se. Nå gjelder det bare og finne et håndballag, og jeg er i gang!


søndag 17. januar 2010

Snart går jeg på veggen

Huff. Det blir litt sykeblogg på meg og. Cathrine i Madrid er jo også syk om dagen. Håper hun blir bedre snart i hvertfall!

Jeg har vært syk helt siden fredag og føler meg i grunn ikke særlig pigg i dag heller. Men det er ikke bare det at jeg føler meg dårlig. Jeg er så rastløs samtidig. Har en skikkelig uro inni meg som jeg ikke kan forklare hva kommer av. Jeg klarer ikke sette meg ned med lekser heller, selv om jeg har et berg jeg skulle ha gjort for lenge siden. Om dagen føles det litt som jeg går rundt og teller dager bare.Jeg har det veldig bra, det er ikke det, men jeg føler at dagene blir så meningsløse her nede. Jeg får ikke gjort noen ting. Så derfor teller jeg litt dager, sjekker kalender og ser hvor lenge det er til jeg skal hjem, eller til familie kommer på besøk.

Men, i morgen skal jeg til både lege og fysioterapeut. Så da blir det kanskje fart på sakene? Om jeg får klarsignal fra fysioterapeut om at kneet er godt nok til å spille håndball på skal jeg begynne fortere enn noen klarer si ball. Jeg kjeder meg i hjel her. En liten anbefaling til dere som skal på utveksling nesteår. Begynn med en lagidrett. Da blir dere kjent med folk også utenfor skolen, dere får trent (og går forhåpentligvis ikke så mye opp i vekt), og dere slipper kjede livet av dere. Spanjoler er ikke med hverandre i ukedagene, for da studerer de. Jeg er vandt med å være sammen med venner og kjæreste hver eneste dag hele uka, og utenom det har jeg familie og hund rundt meg. Er det rart jeg synes det blir litt stille rundt her eller? Jeg må bare komme igang med noe. Jeg går på veggen snart. Rommet mitt her har ikke så fine gardiner at jeg klarer sitte å stirre på dem i flere uker i strekk.

Bare se på alle innleggene jeg har skrevet etter at jeg kom hjem fra Pyreneene. Har det skjedd mye spennende? Bortsett fra at jeg har byttet familie har det ikke skjedd stort. Og bytting av familie var jo mot min vilje til og med. Så det teller ikke. Men, igjen, jeg har det veldig bra, jeg bare kjeder livet av meg her. Bokstavelig talt.


lørdag 16. januar 2010

Oppdatering

Da har Hannah og jeg vært og fiksa internett for en stund. Men dette vil nok ikke holde så lenge, så vi skal tilbake en dag senere i uke og kjøpe et månedsabonnoment med fri bruk. Nå har vi betalt 60 euro for USB-pennen og og da var 250 mb inkludert i prisen. Men det er jo ingenting, Så jeg må nok muligens gå til innkjøp av fast månedsabonnement. Men det koster i Spania! ca 500 kroner i måneden for fri bruk. Det er jo mer enn det koster i Norge jo.

Mer enn det har jeg vel ikke gjort i dag. Er syk, så har holdt meg inne og slappet av. Men litt lekser har jeg gjort, og sett litt på TV. Utenom det skjer det ikke stort her. Stikker jo ikke ut i dag heller, siden jeg er syk. Så der har dere oppdateringen på hva som har skjedd i dag


I dag blir det et litt lame bilde. Tatt med webkameraet. Nå ser dere i hvertfall hvor syk jeg er.

Forresten. Jeg satt og snakket med Maria José i stad. Også fortalte jeg at jeg dro til Spania for å lære meg spansk og for å lære hvordan spanjolene lever. Og da sa hun: Men hvorfor det? Det med å lære spansk kan jeg jo skjønne, men å se hvordan vi lever? Vi lever jo helt normalt. Akkurat som alle andre.
Hehe. Da tenkte jeg for meg selv at det er veldig typisk spanjol og si noe sånt. Enten så er det fordi de ikke tenker at det er anderledes andre steder i verden, eller så er det fordi de rett og slett ikke vet at ikke alle andre lever som dem. Uansett, jeg syntes det var litt morsomt. For meg så er jo ikke dette livet vanlig. Spanjolene lever på en helt annen måte enn vi gjør i Norge. Bare for å nevne en ting som er anderledes så er intimgrensene i Spania omtrent ikkeeksisterende. Jeg mener f.eks. de grensene for hvor nærme du står de du snakker med. Her kan lærere gjerne komme så nærme som 20 cm opp i ansiktet for å forklare noe. Eller personer du prater med kommer så nærme at du kan føle pusten deres når de prater. Vi holder på en måte litt mer avstand i Norge. Det sies jo at skandinavere er et kaldt folkeslag. Nordmenn er litt mer reservert for fremmede.



fredag 15. januar 2010

3 familier til prisen av 1

Hei dere! I dag er jeg hjemme. Våknet opp med tett nese, bihuler, ekstremt rusten hals og hodepine. Da fant ejg ut at jeg like så godt kunne holde meg hjemme. Spanjolene er dødsekstremtredde for svineinfluensa så om man går rund tog snufser, klager på vondt i hodet osv så holder folk en viss avstand fra deg. Så jeg holdt meg hjemme. Nå har jeg jo bodd her i et par dager og jeg tenkte jeg kunne skrive fordeler og ulemper med å bytte familie.

Fordeler med det nye huset:
- Det er oppvaskmaskin her, så vi slipper å vaske opp for hånd.
- Hun har espresso-maskin! Mathilde, Lina, dere vet hvor mye dette betyr for et Bagel & Juice-kaffe hjerte!
- Det er ingen barn som gråter halvparten av nettene i uka.
- Vi får ikke besøk av enebarn-fettere som krangler med enebarn-bror
- Vi har hvert vårt rom
- Hvert vårt klesskap! *Endelig*
- Vi blir ikke presset på med for mye mat
- Og vi spiser siste middag klokken 9, isteden for 11. Noe som er bedre tror jeg
- Huset til Maria José ligger omtrent oppå bassenget hvor jeg svømmer.
- Vi bor 2 min fra skolen, og mye nærmere omtrent alle vennene mine her.

Fordeler med familien til Ana:
- Vi hadde alltid noen morsomme og snakke med
- Adrian var utrolig nydelig (når han ikke var oppe hele natten)
- Ana er den absolutt mest aktive og sterke "stå-på-mammaen" jeg noen gang har sett.
- Huset til Ana var nærmere treningssenteret
- Rommet vårt hos Ana lå ikke ut mot veien, så det kom ikke så mye støy fra biler inn dit. (det gjør det hos Maria José)
- Familien til Ana må være den mest gjestfrie, snille, koslige og søte familien jeg noen gang har sett. Der deler man alt, snakker om alt og hjelper hverandre med absolutt alt.

Som dere ser så er det fler fordeler med å bo her i den nye familien. Nå har jeg det beste fra to verdener på en måte. Jeg kan dra og besøke Ana, og være en del av deres familie, men jeg slipper og våkne annen hver natt av Adrian som hyler. Jeg kan gjøre lekser uten og bli forstyrret osv. Så nå tror jeg alt skal bli perfekt. Jeg er virkelig glad for at jeg bodde hos Ana det første halve året. Jeg har fått kjangsen til å se flere spanske familier, og det synes jeg er bra. Som Mariell sa i stad da jeg snakket med henne på skype, både henne og meg har fått kjangsen til å se hvordan 3 familier bor. Familien på forkurset og de to nå. Det liker jeg!


Kjøkken. Legg merke til espressomaskin på høyre side!



Gang


Rusti!


Dette bildet er for Anniken og Susanne. Ser dere hvem det er?! Haha



torsdag 14. januar 2010

Har "lånt" internett

Hey! Gjett hvem som fant et usikret trådløst nettverk! Nemlig, meg. Da kan jeg skrive litt nå og da likevel. Men jeg tror jeg skal likevel dra og se på mulighetene med mobilt nett. For nettet jeg har "lånt" nå er ikke veldig stabilt. Uansett. Jeg har nett nå for en stund.

Det var litt stress i stad, for jeg måtte logge av og på hele tiden på skolen. Læreren går rundt hele tiden og sjekker om vi jobber, så da må jeg lukke alle internettsider. Thank god for selv-lagringsinnstillingen på blogspot. Selv om det tok en stund og skrive det korte innlegget dere ser før her, så funka det jo.

Men nå kan jeg jo fortelle litt mer detaljert hvordan den nye familien er. Det virker kjempebra her. Og siden Maria José ikke har noen barn, mann eller andre spiser hun alltid sammen med oss, og vi får praktisert spansk veldig mye mer enn hva vi kunne før. Noe som er kjempebra. Jeg føler at jeg allerede kjenner henne, fordi nå har vi jo ikke problemet med språket lenger. Da jeg kom til Zaragoza første gang tok det jo lang tid før jeg ble ordentlig kjent med familien til Ana, ettersom jeg ikke snakket noen ting, og heller ikke skjønte så mye.

Bilder av rommet, huset, hunden og alt kommer så fort jeg får ladet kameraet og vi er alene. Jeg vil på en måte ikke løpe rundt og ta bilder av huset hennes mens hun er her. Det blir litt rart. Men i morgen tror jeg at vi er alene litt, så da kommer det.


Jeg lever, uten internett though

kort innlegg. Er paa skolen. Jeg lever! Hun vi bor hos er kjempesuper. Eget rom OG eget klesskap som faktisk fungerer. Naa kan jeg se hva jg har av klaer ogsaa. Supert. Eneste som er dumt er at jeg ikke har nett. Men det tenkte jeg aa fikse til helga. Om jeg faar det til. Men naa maa jeg forte meg, for laereren kommer. Og det er ikke lov aa vaere inne paa andre sider. Hehe Selv om alle gjor det likevel.

Uansett, jeg har det bra, og hun vi bor hos virker helt super. Og hunden! Den en skikkelig sot!! Rusti heter den. En blandingsrase. Det ene oret staar rett opp og det andre henger ned. hih

onsdag 13. januar 2010

Gratulerer med dagen Pappa!

Min kjære pappa blir da altså 50 år i dag. Tenk det. Utrolig. Han blir kanskje ikke superduperglad for at jeg publiserer hans 50års-dag slik at ALLE kan se han blir 50 år, men når sant skal sies så vet vel sikkert mange det allerede. Jeg fikk i hvertfall høre at det ble disket opp med kake og lys på Nesoddbåten i dag tidlig, så da vet vel omtrent alle sammen om det likevel.

Jeg håper du får det supert i dag, pappa! Mange, gode, store klemmer fra Runa <3
Ps. Det er et helt nytt innlegg under dette med mer info om den nye familien.


Jeg er utrolig glad i deg!

Null internett!

Da har jeg vært på møte med områderepresentanten Teresa. Hun fortalte litt av hvert.

Først snakket hun om møtet hun hadde vært på med skolen, og de var veldig fornøyde med både Hannah og meg. Innsats i timen osv. Så vet var jo bra.

Og så fortalte hun at Maria Jose (nye vertsmor) bor alene i en middels stor leilighet. Vi vil få hvert vårt rom (ganske små though), og egne klesskap. Yey! Hun har også hund. Men jeg vet enda ikke hvilken rase. Ble skikkelig glad da jeg fikk vite at de har hund, for det har jeg virkelig savnet fra Norge. Selv om denne hunden selvfølgelig ikke blir det samme som å ha Singha rundt meg hele tiden. Nydelige Gordon Setteren min!

Men så til det som er den største ulempen med det nye huset. Hun har ikke internett. Ikke på egen pc engang. HJELP! Mamma, pappa, krisemøte! Vi blir nødt til å finne en løsning på dette. Jeg tror det beste vil bli mobilt bredbånd på USB-penn, men det vil jo ta litt tid og ordne det. Så etter i kveld blir det nok ingen oppdateringer på en liten stund. Dere får bare kikke innom nå og da, så finner dere jo fort ut når jeg er på nett igjen.

Forresten så er jeg veldig sikker på at kofferten min har krympet siden jeg kom hit. Jeg kom jo med en veske og en stor bag til Zaragoza. Nå har jeg en overfylt stor bag, 2 vesker, 2 sekker, og tre store pappesker. Så mamma, pappa, dere må pakke lett når dere kommer til påske, slik at dere kan ta med dere noen av vinterklærne og saker jeg ikke trenger lenger her tror jeg. Utrolig at så mye har fått plass inne på rommet vårt ikke sant?



tirsdag 12. januar 2010

Pakking på gang

Nå driver Hannah og jeg og pakker som bare det her. Eller, Hannah er vel egentlig ferdig. Vi kunne ikke pakke samtidig fordi rommet er så lite at det rett og slett ikke er plass. Men nå skal jeg begynne jeg også. Huff, dette kommer til å ta tid. Hannah har pakket i absolutt alt hun har av vesker, sekker, bager og esker.

Ting er litt på hodet her. Adrian (vertslillebror på 18 måender) var dårlig i hele natt og er på sykehuset i dag med Ana. Vi vet enda ikke hva som skjer med han, og Ana visste ikke egentlig hva som feilte han. Det er en syk spansk familie vi bor hos med andre ord. Altså en syk familie bokstavelig talt. Men det ordner seg vel. Jeg har ikke noen bilder å legge ut i dag, så jeg tenkte heller jeg skulle legge ut en spansk sang, som forøvrig er en duett, litt klisjeaktig til og med. Men jeg liker den, selv om den er litt utenfor det jeg vanligvis hører på.

Om noen er keen på å laste den ned så heter den : Colgado en tus manos. Som for dere som ikke snakker spansk betyr noe som "Støpt i dine hender". Eller støpt til dine hender. Det er et uttrykk på spansk vi ikke har på norsk. Så "støpt i dine hender" betyr da liksom "som skapt for deg". Så vet dere det.



Og forresten. Det morsommme er at jeg skjønner absolutt hele teksten, uten å slå opp noen ord eller noe. Så nå kan dere som har spansk på skolen teste om dere skjønner alt dere også :) Har jeg lært litt mens jeg har vært her?