26.september

Nok en dag er forbi, og nok en Harry Potter film har vi sett. Nå har vi nettopp sett ferdig nr.6. Vi håper vi skal finne en piratkopi av siste del av 7ern, slik at vi kan se alle filmene. Vi får se.

Første halvdel av dagen i dag gikk igrunn rimelig sakte. Jeg sto opp kl.8, isteden for kl.7 fordi jeg hadde helt sinnsykt hodepine i går kveld. Måtte faktsik gå å legge meg halv 8, fordi jeg ikke klarte være våken lenger. Paracet hjalp heller ikke, så fant ut at jeg bare måtte sove det over. Derfor tenkte jeg at det kanskje ikke var så lurt å trene i dag morges. Så da ble det i overkant av 12 timers søvn på meg, noe som tok knekken på hodepinen. Våknet veldig frisk og opplagt i dag tidlig!

Kl.9 skulle vi ha et møte med mødrene her på barnehjemmet, auntie Hellen og hun ene nonnen. Så vi satt klare fem på ni, bare for å være på den sikre siden. Den første moren dukket vel opp ti over ni, og nonna kom ikke før vi allerede var en halvtime ut i møtet. Så mye for å komme til riktig tid. Africantime er nok noe vi kommer til å se mye her.. Merker det på jentene også, ikke én kom tidsnok til leksehjelpen i stad. En jente kom faktisk 3 kvarter for sent! Uten noen spesiell unnskyldning engang. Hun bare hadde ikke vært der. Så som dere sikkert skjønner blir vi norske rimelig irriterte. Vi har jo vært der helt fra start. Og det blir jo veldig mye ekstra jobb når de ikke kommer i tide. Vi må jo sitte lenger, rette mer osv. Men jeg antar at livet her er sånn. Ingenting skjer når det egentlig skal skje.

Alle jentene var på skolen i hele dag. Vi skulle ikke ha noen timer før kl.14.30. Så frem til da hadde vi egentlig ikke så mye å gjøre, bortsett fra møtet da. Så det ble en del lesing og planlegging av timene vi skulle ha senere på dagen. Heldigvis blir det bare så mye venting 3 dager i uka. Torsdagen har vi jo fri og fredager har de halv dag på skolen. Er igrunn glad for det. Blir fort litt kjedelig om vi skal vente til halv 3 hver dag før vi egentlig gjør noe som helst. I morgen har jeg avtalt med Lisa at jeg skal hjelpe henne med det skoleprosjektet hennes da, så da har jeg noe å gjøre på morgenen. Hun begynner ikke før 10 på skolen. Så da blir det først trening kl.7, så frokost kl.8 og deretter å hjelpe Lisa med prosjektet hennes fra 9-10.

Under leksehjelpen i stad var det mange jenter som trengte hjelp med matte. Det ser ut som det er det største problemet her. Vet ikke helt om de forstår det når jeg forklarer, men de sier nå at de forstår. Var en jente som lurte på om jeg kunne rette historieleksene hennes. Jeg kastet nesten bare et blikk på det før jeg fant ut at jeg ikke kunne hjelpe henne. Når det var snakk om Zambesiske stammer på begynnelsen av 1900-tallet, da meldte jeg pass. Jeg fortalte henne at hun garantert visste 1000 ganger mer om dette emnet enn jeg kan. Jeg kan vel heller fint lite om Zambias historie. Husker jo at jeg har lest en del om det, men veldig lite som har festet seg så godt at jeg kan rette essayet hennes om emnet. Heldigvis kunne jeg hjelpe henne med både matte og engelsk etterpå, så jeg var ikke helt ubrukelig som lærer.

Men nå er det allerede gange sent (00.15) og jeg skal opp kl.7 i morgen, så det er vel på tide å legge seg. Vi snakkes!

Måtte bli uten bilder denne gangen. Har ikke tid til å vente på at bildene skal laste opp på internettkafeen her. For har snart ikke mer strøm igjen på pcen :p

25.september

Da sitter vi å venter på at vasken vår skal bli ferdig. Må få hengt opp den før vi drar til Arcades. Håper internettkafeen er åpen i dag. I dag morges, da jeg var ute og trente, tok jeg noen bilder av den flotte basketballbanen og området rundt. Så nå kan dere se hvor jeg er hver morgen fra kl.07.00 til 08.00. Forresten, for dere som ikke visste det, så er det ingen tidsforskjell mellom Zambia og Norge.

Som dere ser er det gjerder med både piggtråd og glasskår på toppen, så her kommer ingen inn. Den ene halvdelen av banen er inngjerdet i dette, og den andre halvdelen er inngjerdet av maisåker. Så kl.7 på morgen er jeg heeeelt alene her. Ikke en lyd (sett bort ifra alle smådyrene)

24.september

I dag har vært en lang dag, men jeg har vært veldig opplagt likevel. Mye mer opplagt enn i går. Den siste uka har jeg nesten ikke vært i bevegelse i det hele tatt. Nesten bare på fridagene våre, hvor vi har gått 15 min til bussen. Her på barnehjemmet går vi jo ikke så veldig mye, siden alt er nærme. Derfor har jeg funnet ut at jeg kanskje burde prøve å holde meg i litt mer bevegelse. Helt i utkanten av områdene til barnehjemmet finnes det en liten basketballbane. Omringet av maisåker på den ene siden og piggtrådgjerder med glasskår på toppen på den andre siden trente jeg en time i dag morges. Føltes litt som et fengsel, det skal innrømmes, men samtidig slipper jeg at folk ser meg svette rundt på den lille banen. Hehe

Planen var da altså å stå opp kl.7 hver morgen, istedenfor kl.8, og da trene den ekstra timen jeg er oppe hver morgen. Å stå opp kl.7 er jo ikke så veldig tidlig uansett.

Ellers i dag har vi vasket og ordnet resten inne på biblioteket, og det ble faktisk ganske så fint der til slutt. Jeg har også sittet en del som leksehjelp for alle jentene fra 5.klasse og opp til siste året av videregående. Er vel omtrent 20 jenter tror jeg. I mellomtiden hadde Maria, Synnøve og Auntie Hellen de yngste jentene.Må virkelig vri hjernen på noen av matteoppgavene de trenger hjelp med, men jeg har sett det aller meste av matten de har her, enten det var i Spania eller i Norge, så jeg kan stort sett hjelpe dem. Da en jente kom bort til meg og lurte på hva som var mest ulovlig å gjøre for en muslim, måtte jeg derimot si at det var jeg ikke helt sikker på. Hun fikk lete i tekstboka og finne ut om svaret sto der. Er jo ikke et vandrende leksikon heller, og skal jo ikke gjøre leksene for dem. hehe Jeg synes de er veldig flinke. Nonnene, Hellen, og oss tre norske snakket med alle jentene og fant ut av lekselesingsvanene deres, og fant ut at det er en del som ikke gjør så veldig mye lekser i det hele tatt. Derfor ble det bestemt av nonnene at alle jentene fra 5.klasse og opp skal lese lekser 2 timer hver dag etter skolen, hvor en av oss norske (som regel meg) kommer til å være leksehjelp/”vakt” mens de holder på. Så når de bare gjør lekser og ikke trenger hjelp, sitter jeg å leser bok selv. Men de trenger jo en del hjelp da, så blir vel mest å hjelpe dem.

I morgen har vi fri igjen, og da håper jeg virkelig vi kommer oss på internett. Klør i fingrene etter å legge ut alle innleggene, bildene osv. Har jo så mye morsomt å fortelle dere, men som dere ikke får lest fordi jeg ikke har internett.

Dette er Auntie Hellen. Veldig hyggelig :)



Dette er sjaaforen til barnehjemmet. Calvin

23.september

 

Det ser ikke ut som det blir noe internett på søndag heller, så dere får vel kanskje ikke lest dette innlegget før neste torsdag. Hva vet jeg. Det er meldt om slossing og opptøyer andre steder i Lusaka. Men fremdeles, vi har verken sett eller hørt noen ting, annet enn sirener. Synnøve leste på den norske ambassadens hjemmesider her i Zambia, Lusaka. De har visst anbefalt at alle burde holde seg hjemme og bevege seg minst mulig i befolkede områder og folkemengder. Holde seg unna busser og aller helst kjøpe inn mat så man klarer seg i minst en uke. Det hadde jo ikke vi helt forutsett da. Vi leste jo ikke det før i dag(fre.23.sept). Denne anbefalingen ble lagt ut på ambassadens hjemmesider over en uke før valget. Vi skulle kanskje ha sjekket ut det på forhånd. Men hvordan kan vi forutse at valg i Zambia skal være slik de er? Ingen som har fortalt oss om at vi burde kjøpt inn mat så vi ikke trengte gå på butikken på noen uker.. Vi rakk jo heldigvis akkurat butikken i går. De ropte opp over callingen at de skulle stenge da vi gikk inn i butikken, så vi kastet oppi det vi trodde vi trengte og skyndte oss ut igjen. Så vi har jo mat for et stykke ut i nesteuke. Så da skal det vel gå greit å dra tilbake til Arcades igjen håper vi.

Jentene fikk fri idag fordi landet har fått ny president. Jeg vet ikke helt hvorfor det skal bety at man får fri, men sånn er det visst. Den nyvalgte presidenten kommer til å sitte i 5 år, og jeg tror det er muligheter for gjenvalg. Han heter Sata ett eller annet. Får håpe han klarer oppgaven. Siden jentene hadde fri skulle ikke vi ha noen timer med dem i dag. Derfor begynte vi med det lille prosjektet vårt, biblioteket. I dag har vi tatt ut alle bøker, og vasket nesten alle hyller. Vi fikk sortert bøkene litt og satt dem inn igjen. Det var litt mer arbeid enn vi først hadde trodd, så vi er enda ikke helt ferdige med det, og skal nok fortsette i morgen. Det er visst noe pilgrimsgreier her en dag i måneden, så jentene skal være på en kirke rett ved siden av barnehjemmet her helt til lunsj. Så får vi se hva vi finner på etter lunsj.

Kan ikke si at det har skjedd så veldig mye mer spennende i dag enn at vi nå akkurat har sett ferdig den 4. filmen om Harry Potter. Så ja, der har dere vår dag. Håper alle har det bra! Vi har det i alle fall veldig fint her!

22.september

Hei dere! I dag (tors.22.sept) hadde vi første fridag. En mer slitsom fridag skal man lete lenge etter tror jeg. Begynte dagen med å vaske kjøkkenet, siden jeg trodde vi bare skulle ta det med ro resten av dagen. Kl.11 dro vi avgårde til Arcades for å komme på internett, kjøpe mat osv. Men da vi endelig var kommet frem til Arcades var det aller meste stengt. Veldig få mennesker der og alle butikkene holdt på å stenge. Vi spurte noen jenter som jobbet i en av kioskene der hva det var som foregikk og da sa de at alle butikkene stengte fordi de var redde for opptøyer i sammenheng med valget. Vi syntes jo det var litt rart, siden valget var for flere dager siden. Da sa hun ene jenta at resultatet av valget først kom i dag, og at de forventet en del bråk. Alle Zambeserne dro i alle fall hjemover, så vi tenkte vi skulle gjøre det samme. Ingen vits i å gå rundt der å vente på bråk. Så vi rakk akkurat matbutikken før den stengte, også gikk vi for å ta bussen hjem.

På veien så vi flere lastebiler fulle av politifolk. De var på vei inn mot Lusaka. Vi merket også at lokalbefolkningen virket nervøse, og det var høylytt diskusjon på bussen hjemover. Vi skjønte jo ikke hva de sa, men det virket jo som om det var noe i sammenheng med valget.

For at vi skal komme oss hjem fra Arcades er vi nødt til å bytte buss et sted på veien. I dag klarte vi å komme med feil buss, så vi havnet på fullstendig feil sted. Det at hvite i det hele tatt tar bussen her nede, virker det som er litt rart. Hellen fortalte oss at hvit liksom er synonymt med rik, så de synes det er rart at vi ikke kjører selv, tar taxi eller blir kjørt. Tror nok bussjåføren syntes vi var veldig turister da han på siste stoppet lurte på hvor vi egentlig skulle av. Og da vi sa hvor vi egentlig skulle bare lo han og sa at da måtte vi sitte på tilbake til der vi egentlig skulle ha byttet buss. Så da måtte vi kjøre hele veien tilbake igjen, og så bytte og SÅ kjøre riktig vei tilbake til barnehjemmet. Vi satt vel i godt over en time inne på den bussen. Kjempetrangt og stappet med folk. Glovarmt også. Så til slutt kom vi oss hjem da. Men vi kom oss ikke på internett, siden internettcafeen var stengt. Nedtur. Derfor kommer dere ikke til å lese dette innlegget før på søndag regner jeg med. Dersom ting har roet seg ned til da. Vi kommer ikke til å dra tilbake til Arcades før vi er helt sikre på at det er rolig der. Vi hadde snakket med nonnene i dag tidlig og spurt om de trodde det var trygt. De trodde at det skulle være trygt. Altså, det var jo trygt, vi så ingenting som ikke var normalt. Men lokalbefolkningen var tydelig redde for at noe skulle skje, så de stengte jo ned alt og dro hjem, just in case. Så vi fant ut at det var lurest å gjøre det samme. Resten av kvelden brukte vi på å se film, spise pizza og bare ta det helt med ro.

Haha, akkurat nå er det to mygg og en flue som prøver å få tak i meg her. Men jeg ligger under myggnettingen! HA!

21.september

Det er nok å ta tak i her! Jentene er fremdeles hjemme, og skal kanskje være hjemme i morgen også, men det vet vi ikke helt enda. Vi har i alle fall fri i morgen. Vi skulle velge oss to dager i uka hvor vi ville ha fri. Vi har dermed valgt oss torsdager og søndager fri. Veldig greit å ha to dager som er ganske langt fra hverandre. Slik kan vi dra inn med noen dagers mellomrom og lese mail, svare og skrive blogginnlegg, lese nyheter og kjøpe mat. Enklere enn om vi skulle gjort det en gang i uka, eller to dager paa rad.

Dette er et av husene jentene bor i.

I dag har vi begynt et nytt opplegg vi har lagt opp i samarbeid sammen med nonnene (de som driver barnehjemmet) og Auntie Hellen. Vi tre norske skal fungere som leksehjelp for de eldste jentene etter at de kommer hjem fra skolen. Det er bestemt at de skal gjøre lekser minst to timer hver dag etter skolen, også er det frivillig om de vil holde på lenger. Vi er i allefall tilgjengelige som leksehjelp to timer hver dag, i tillegg til at vi har ansvaret for biblioteket her. Det var et trist syn, virkelig. Biblioteket var fullstendig støvet ned og alle bøkene var i veldig dårlig stand. Det ser ut som det bare har vært låst vekk og bort veldig lenge. Vi fikk sett litt på det og spurte Hellen og nonnene om det var greit at vi kanskje vasket litt og satte det litt i stand, slik at det kunne bli litt mer tilgjengelig for jentene. Det ble veldig godt mottatt.

Sjefsnonna hadde til og med noen digre pappesker med sikkert over 100 bøker liggende på et lagerrom. Vi fikk alt sammen og sorterte dem etter hvor lettleste de var, og hva slags emner de omhandlet. Hvorfor de ikke har vært tatt i bruk før vet jeg ikke. Det var også et kjempeflott sett på 20 bøker med barneleksikon der. Så iløpet av uka skal vi virkelig prøve å gjøre noe med biblioteket her.

Det er veldig morro nå som vi begynner å bli litt kjent med jentene og husker navnene deres. Jeg tror kanskje jeg kan rundt 2/3 av dem nå, så innen uka er omme skal jeg nok klare å huske alle.

Vi har liksom hele uka gått rundt og holdt oss unna dusjen, siden det kun har vært kaldt vann i dusjen. Og da mener jeg virkelig kaldt vann. Men så fant synnøve ut at dersom man ikke har kranen stilt inn på varmt, men derimot iskaldt DA blir det varmt. Så vi har vel egentlig hatt varmtvann hele tiden. Lunka i alle fall. Så nå har jeg akkurat tatt en god og lunka dusj! Nettopp satt på tevann, fyllt opp potetgullskåla og snart setter vi oss til med Harry Potter og mysteriekammeret. Har skikkelig maraton her. Så siste halvdel av første film i går + første halvdel av andre film, så i dag skal vi vel se andre halvdel ferdig. Kjempeinteressant for dere å vite merker jeg.

Uansett, vi har det fremdeles veldig bra og vi storkoser oss sammen med jentene, nonnene og Auntie Hellen. Vi er forresten også blitt aunties nå. Auntie Runa, auntie Synnøve and auntie Maria.

20.september

Vi begynte dagen i dag med undervisning til de minste jentene. 3-gangen sto på timeplanen. Mange av jentene sliter virkelig med å skjønne sammenhenger her, så vi skal nok jobbe mer med dette fremover. I tilegg hadde vi en time med fløyte. Senere på dagen hjalp jeg Lisa, en av de eldste jentene, med et av hennes skoleprosjekt. Hun er 18 år, så det er litt merkelig at jeg skal hjelpe henne med lekser, siden jeg kun er et år eldre enn henne. Men hun er veldig hyggelig og tar gladelig imot all hjelp. De skal visst snart ha tentamener/eksamener har vi skjønt, så de trenger å lese masse

Vi har også hatt mange flotte erfaringer med biller, innsekter og andre ekle dyr i dag. Først var det en kjempeedderkopp på badet (den forsvant sporløst, og vi vet ikke hvor den ble av). Så var det en gigaedderkopp i stua. Vi fant ut at insektsspray også fungerer bra til å lamme store edderkopper, slik at vi har tid til å finne ett eller annet vi kan drepe dem ordentlig med. Så dukket det opp enda en edderkopp på en annen vegg. Den tok vi også knekken på med insektsspray. Og helt til sist, rett før jeg skulle legge meg, ser jeg et kjempeinnsekt som sitter på gardinene inne på rommet mitt. Altså, det er snakk om et innsekt med følehorn på lengde med fyrstikker og kropp like stor som tommelen min. Ikke særlig herlig å legge seg med den rundt i rommet. Heldigvis har vi myggnetting som også beskytter mot andre smådyr.

Vi er faktisk blir kjempeoppfinnsomme her. Til frokost manglet vi eggeglass, så dem lagde vi ved hjelp av avskårne doruller. Jeg har selvfølgelig glemt nøkkelen til iphonesimkortet, så da ble det en bøyd stift. Her en kveld hadde vi virkelig gledet oss til et glass hvitvin, men så fant vi plutselig ut at vi ikke hadde korkåpner. Til slutt fant vi et slags grillspyd som vi fikk dyttet korken ned i flasken med. Opp ville den ikke uansett hva vi gjorde. Men det ble jo hvitvin til slutt, om enn med en smule korksmak. Hehe

20.september

Pjuuuh! I dag har vært en lang dag. Siden det er presidentvalg i Zambia i dag, blir jentene holdt hjemme. Først trodde jeg det var fordi de brukte skolene som valglokaler, slik som i Norge. Men slik var det ikke. Nonnene har bestemt at de skal være hjemme noen dager nå, til opptøyene har roet seg. Ja, opptøyer. En av jentene her, som er over 18, hun var og stemte ved valget i dag sammen med flere av mødrene. Hun fortalte at noen hadde brutt seg inn i valglokalene, tatt stemmene og brent dem. Det har visstnok også vært en del voldelige sammenstøt og opptøyer andre steder i sammenheng med valget. Men dette har ikke vi sett noen ting til her på barnehjemmet. Heldigvis. Jentene blir holdt hjemme for sikkert hets skyld. Men dette fører også til at vi står for all undervisning. Så i dag har vi hatt mer enn nok å ta tak i. Men det har vært gøy. Det er få ganger vi vil få så gode muligheter til å være med jentene, siden de vanligvis har mye lekser og andre ting de skal gjøre. Nonnene sier at de skal være hjemme i morgen (onsdag 21.) også, så det blir tredje dagen. Håper de snart skal tilbake på skolen igjen, slik at vi endelig kan begynne på vanlige rutiner. Vi er nødt til å lære oss hvordan de vanligvis får undervisning osv her før Hellen (den irske frivillige) reiser tilbake. Og da er vi jo også avhengige av å se hva som blir gjort på en normal dag for jentene. Men de skal nok tilbake på skolen igjen på torsdag, så da blir det jo ganske normalt.

Langt, blondt hår var veldig spennende da. De syntes det var veldig morro å holde på med det en stund, selvom vi egentlig holdt på med lesing. En smule utilpass bare, som dere ser på bildet :p

19.september

I går fikk vi hun eldste på barnehjemmet her, Garretti, til å danse litt for oss, mens en av de mindre jentene spilte trommer. Har aldri sett maken til rytme! Til slutt var vel omtrent alle jentene rundt oss og viste hva de kunne av dans. Helt utrolig det også. Jeg kunne aldri danset med så utrolig rytme og bevegelse som selv en av de aller minste jentene her.

19.september

Da var vi ferdige med middagen og er snart klare til å begynne Harry Potter maraton. Har funnet ut at Synnøve og Maria er nesten like store Harry Potter nerder som meg, og Synnøve har til og med med seg alle filmene på pcen sin. Vi skal ta en film hver kveld, så i neste uke en gang er vi vel ferdige. Dagen i dag har vært lang. Det var jo i dag vi virkelig skulle begynne å jobbe med jentene. Selv om vi ikke var helt sikre på nøyaktig hva vi skulle gjøre med dem sto vi nå opp tidlig likevel. Det er presidentvalg i Zambia om dagen, nærmere bestemt i morgen (tir.20.sept), så det er visst en del voldelige opptøyer nærmere hovedstaden. Jentene har derfor blitt holdt hjemme fra skolen i frykt for at det skal bli bråk på vei til skolen eller i området rundt skolen. Her ved barnehjemmet har vi derimot verken hørt eller sett noe som helst til dette heldigvis. Den positive siden ved dette er jo at jentene er rundt her hele dagen, så vi har fått masser av tid til å bli kjent med dem, sett dem leke og snakket med de litt eldre jentene.

Maria hadde med et hoppetau fra Norge, noe som var veldig populært. Dette var noe de hadde gjort før! Tror aldri jeg har sett noen mer sprettne jenter før i hele mitt liv. De er helt ufattelig flinke! Hoppe på ett bein, snurre rundt, baklengs osv. Alt sammen mens de hopper hoppetau og synger sanger. Utrolig. De er også veldig flinke til alle slags strikk-leker. Hoppe strikk liksom. Vi gjorde det litt da vi var små, men ikke på langt nær så bra som disse gjør det.

Innsekter!

Snakker om innsekter tidligere her. Akkurat nå sitter jeg i senga på rommet mitt her. Det kan faktisk nesten ikke beskrives hvor trygt det føles å sitte under myggnettingen her. Er smådyr overalt. Så her i senga føler jeg meg ganske trygg for alt. Myggnettingen henger jo ned fra taket, så jeg har passet på at den er dyttet godt under madrassen på alle sider av senga. Selv når jeg ikke er i senga. Da kan jeg være sikker på at det ikke har smøget seg en mygg inn når jeg ikke var der. Eller andre dyr. Likevel rister jeg dyna litt ekstra godt før jeg legger meg, bare for å være HELT sikker på at det ikke er en edderkopp der, eller noe annet skummelt. Jeg er jo ikke egentlig redd for edderkopper, slanger osv, men jeg tror ikke jeg ville vært like rolig om jeg en natt våknet av at det er smådyr i senga, selv om de ikke nødvendigvis er farlige. Bedre føre var! Man blir faktisk veldig flink til å se etter småkryp. Aldri gå inn i et rom før du har skrudd på lyset for eksempel. Sjekk alltid alle vegger og rundt do FØR du går inn, og før du lukker døra helt så sjekk bak døra også slik at man ikke blir "sperret inne" med dyret. Hehe Dere ser jo under her at det ikke alltid er like lett å få øye på dem.

Heisann!

Tredje innlegget. Her går det fort for seg. Ettersom jeg skriver alle innlegg hjemme har jeg jo ganske god tid på å skrive dem osv. Også laster jeg dem bare opp på bloggen når jeg har internettmulighet. Så dere får nesten bare finne dere i å lese mange innlegg en dag, og ingen de 4 neste. Hehe, sånn er det når man bor på barnehjem i Zambia.

I dag har vi fått omvisning rundt på barnehjemmet her. Vi har til og med fått vist hvordan man bruker vaskemaskinen, så vi slipper altså å vaske klær for hånd, slik planen egentlig var. Jentene på barnehjemmet gjør stort sett det. De er skikkelig flinke også. Jeg tror ikke jeg hadde fått like rene klær som dem om jeg skulle vakset mine klær for hånd. Grunnen til at ikke alle får vaske alle klær i vaskemaskin er ganske enkel. De har ikke vaskemaskiner nok til å kunne vaske alle klærne. Men alt av sengetøy osv, og finklær osv blir vasket i vaskemaskinen da. Igrunn er det mest nødvendig å skylle kærne for støv, for det er nok av det her. Blåser en del og er ganske tørt, slik at klærne blir relativt gule av støv etter en dags bruk.

Jeg hadde med meg en stor koffert med 23 kilo klær til barna. Dette var klær fra eget klesskap, men mest klær fra familie og venner. Har også fått kofferten av tante Kari og onkel Øivind, slik at en av jentene får den når de en gang skal flytte ut. Selv hadde jeg med 10 kilo. Så jeg har ikke så veldig mye med meg igrunn, men har funnet ut at jeg heller ikke trener så voldsomt mye her. Det er ikke akkurat så veldig fokus på at hva man har på seg her. De klærne jeg bruker er klær som mange har gitt og som jeg selv skal gi bort når jeg drar hjem igjen. Må jo ha noe på meg mens jeg er her, men jeg legger stort sett alt igjen når jeg reiser tilbake. Grunnen til at jeg enda ikkehar nevnt noen ting om klærne alle har gitt, er at jeg ikke har gitt dem enda. Nonnene var veldig viktige på at vi skulle slappe av og bli kjent med området nå de første dagene, så det har ikke vært noen tid å gi noen ting på. Uansett så er det ikke vi som deler ut klærne. V i vet jo ingenting om hva hver enkelt trenger osv. Så det blir delt rettferdig ut av nonnene antar jeg.

Guuud! Nå ble vi skremt her. Løp akkurat en salamander/gekko/annet lignenede dyr tvers over gulvet her. Dem er det faktisk en del av. Har sett noen andre også, bare ikke inne i huset. Første dagen fant vi også en edderkopp inne på det ene soverommet, og i sluket på mitt soverom ligger det en død, gigaedderkopp. Herlich... Kakkerlakker har også vært observert. I tillegg har vi også sånne lange ”pølser” av stoff og sand som vi legger forran ytterdøra og soveromsdørene slik at ikke slanger skal komme inn under glippa mellom døra og dørstokken. Så dyr er det nok av her. Har ikke sett noen slanger enda da. Men vi har blitt advart mot å gå i gresset etter at det blir mørkt, fordi vi da kan tråkke på dem.

Kjokkenet vaares. Her staar Synnove og jeg og vasker opp! yey!

En av jentene paa barnehjemmet.

Flere innlegg kommer neste gang jeg har internettforbindelse. Torsdag eller fredag sikkert.

Hei igjen dere!

Jeg har så utrolig mye spennende å fortelle dere om! Jeg skulle virkelig ønske dere kunne vært her og sett alt sammen med egne øyne, for mye av dette er helt utrolig.

Må fortelle om bussene her nede. Det er helt utrolig. Jeg skjønte ikke hva som skjedde da en blå og hvit Van, som vår russevan, plutselig stoppet ved oss på veien og spurte hvor vi skulle. Det var da altså bussen. Vi skulle til The Arcade, som er et kjøpesenter i nærheten her. Først tar det 15 min å gå fra barnehjemmet og til AirWays, som er bussholde”området”, og så er det vel heller veldig tilfeldig hvor lang tid det tar med bussen. Her sitter man 4 i bredden, og har gjerne 5 rader. Altså 20 mennesker inne i en van, som normalt er beregnet på kanskje maks 10 stk. Man kjører inn litt sidegater osv der man ser det kanskje er noen som skal ha bussen, også kanskje man står og venter i 5 minutter ett sted for å prøve å fylle bussen helt opp. Prisene er nokså rimelige da. Koster fra 3.50 kr. – 4 kr. Å ta bussen. Avhenger litt av hvem man spør. Noen sier 3.50 og andre 4, så det er jo bare å betale. Men mot de 30 kronene det tar å reise med buss på Nesodden er jo dette ingenting. Vi kjørte i 100 km/t på motorveien med 20 stk inni og uten belter. Helt normalt. Forbi oss kjørte det lastebiler med lasteplanet fullt av skolebarn. De må ha kjørt i rundt 130 km/t. Også helt normalt.

her gaar vi hjem med varene vi hadde kjopt. Kjenner du igjen skjortet ditt tante K?

 Bilde fra inne i bussen. Vi sitter helt bakerst

Barna er så utrolig søte! Og alle er veldig hyggelige. De små barna blir bært av moren i et tørkle på magen, og jeg har også sett mange som bærer kurver på hodet. Så dette er skikkelig Afrika! Da vi gikk tilbake til barnehjemmet igjen så vi 4 smågutter som løp rundt med hver sin leke. De hadde bygget biler av ståltråd, og til hjul var det avskårne flasker. For å styre dem hadde de festet en pinne til framhjulene, slik at den kunne styres. Den hadde til og med lasteplan hvor de hadde lastet opp noen småflasker. Helt utrolig å se hvor blide og fornøyde de var med de selvlagde bilene sine. Vi stoppet opp og tok bilder av dem, også sa vi hvor flotte biler de hadde laget og at de var utrolig stilige. De så nok litt rart på oss tror jeg og syntes nok vi var litt rare som tok bilder av dem. Men de var så søte.

Ser dere bilene de har laget av staaltraad? Skikkelig stilig

De første dagene her har vi ikke gjort så veldig mye ”arbeid” sånn sett da. Vi har blitt godt kjent med området, gått litt turer og kikket, tatt bussen, som sagt, og vært rundt på kjøpesenter og lært oss hvordan vi kommer oss frem og tilbake og rundt omkring med buss.

Alt foregår i Zambian-time her da. Det kan jo være litt vanskelig å forholde seg til. Busstabeller osv finnes ikke. Man må vente til bussen finner det for godt å komme. Men det er heldigvis ikke så veldig lenge da, siden de helst vil ha så mange passasjerer som mulig. I dag skulle de komme noen å donere noen sekker osv. De skulle være her kl.10, men kom 11.30. Det var ikke så veldig rart. Jentene på barnehjemmet her hadde da vært klare helt fra 09.30, i tilfelle de skulle komme før tiden. For det hender det også.

Fra fredag Zambia

Hei alle sammen! Nå er det rimelig lenge siden jeg har skrevet noe blogginnlegg her. Men nye eventyr har begynt og må jo nesten få skrevet noen blogginnlegg til den anledning også! Er jo ferdig med russetid for en stund siden, og er nå helt ferdig med videregående, for dere som fulgte bloggen min gjennom året i Spania. Jeg har ikke hatt veldig lite problemer med å klare meg på skolen i 3.klasse, så for dere som er nervøse for om dere skal klare dere i 3.klasse etter et år som utvekslingsstudent, jeg tror dere skal klare dere fint! Dere har jo klart et helt år i utlandet! Deilig å være ferdig igrunn. Men grunnen til at jeg nå tar opp bloggen igjen er ikke fordi jeg skal fortelle dere om hvor deilig det er å være ferdig med videregående, for det vet vel de fleste. Jeg sitter nå nemlig på en internettkafé i Zambia, og tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hvordan dagene mine er her nede.

Jeg kan kanskje først begynne med å fortelle hvordan jeg havnet her. Er jo greit å ha det forklart først som sist. Så slipper dere å lure. Det begynte med at farmor og mamma satt i stua hos farmor og snakket om min tremenning Synnøve. Synnøve skulle nemlig til Zambia i Oktober og jobbe på et barnehjem sammen med hennes venninne Maria. Kusinen til pappa, Marit, har lenge jobbet med dette barnehjemmet og det er gjennom henne vi har fått muligheten til å reise hit. Senere samme kveld som jeg hadde hørt om Synnøve og Zambia sendte jeg en mail til Marit og lurte på om det kanskje var mulig at jeg også kunne være med. Ettersom jeg har planer om å gå inn i militæret fra Januar 2012, har jeg liksom et halvt åt å ”slå ihjel”, så hva var vel ikke med spennende enn å reise til Zambia for å jobbe som frivillig på et barnehjem? Uansett, jeg sendte mailen til Marit og fikk raskt svar om at jeg gjerne måtte bli med, dersom det var greit for Synnøve og Maria. Derfor sendte jeg en mld til Synnøve om de syntes det var greit at jeg ble med. Og det syntes de! Så tre dager etter at farmor og mamma hadde snakket om Synnøve og Zambia kunne jeg fortelle mamma og pappa: ”Jeg skal også til Zambia i oktober”. Hehe så der har dere den historien. Dette var vel i mars en gang tror jeg.

Og nå sitter jeg her da. Er jo igrunn ganske utrolig. Er faktisk ganske rart å tenke at jeg sitter midt inne i Afrika og skriver blogg, av alle ting liksom. Men jeg storkoser meg og har det kjempebra! Kommer nok fler blogginnlegg ganske på rappen, ettersom jeg må på internettkafe for å laste det opp på nettet. Derfor skriver jeg alle blogginnlegg hjemme og tar dem over på minnepenn, for så å gå 15 min til bussen og så en halvtime med buss for å komme til internettkafeen. Hva jeg ofrer for at dere skal få lest hvordan jeg har det her altså! Over og ut!

Her sitter vi i bilen og faar omvisning rundt i omraadet.

Ny utrolig reise - Zambia!!

Hei dere! Har gjort klar noen innlegg jeg skal prove aa laaste opp, men vet ikke om det fungerer. Saa skriver litt kort naa, ogsaa faar vi krysse fingrene paa at jeg faar lastet opp de andre senere.

Naa er jeg i Zambia! Fikk muligheten til aa reise hit aa jobbe frivillig paa et barnehjem, saa da gjorde jeg det! Er helt utrolig fint her, og alle er veldig hyggelige, saa vi koser oss veldig. Jeg er her med to andre norske jenter. Tremenningen min Synnove og hennes venninne Maria. Vi bor paa barnehjemmet Nyumba Yanga (Home of joy) og vi har faatt laane en leilighet der. Saa vi bor gratis og jobber frivillig. I tillegg betaler vi maten selv. Flybilletter, vaksiner osv ogsaa selvfolgelig.

Til naa har vi opplevd masse spennende! Men jeg skal forsoke aa laste opp bilder og innleggene jeg har skrevet, saa slipper jeg aa gjenta alt. Stay tuned!