Spania VS Norge

Det hender jeg går litt tilbake og leser gjennom hva jeg tidligere har skrevt, og jeg ser at jeg klager mye over saker og ting i Spania. Men det er jo ikke sånn at jeg synes Norge er "bedre" enn Spania. Det er helt klart saker og ting jeg liker mye bedre med Spania enn Norge. Nå skal jeg fortelle.

- I Spania er man MYE mer åpne om alt enn man er i Norge. Nå vet jo ikke jeg om det er fordi jeg er utvekslingsstudent som gjør at folk vil prate, men det virker som alle er sånn. Jeg kommer lett i prat med nye folk på fester jeg i utgangspunktet kanskje bare kjente et par stykker f.eks.

- Spanjoler er mer kosete enn nordmenn. Man kysser ALLTID på hvert kinn, på alle, om det så er håndballtrener, foreldre, eller kjæresten til venninna. Eneste unntaket er lærere, de kysser man ikke. Men jeg har sett noen som har gjort det også. Guttene legger gjerne armen over skulderen til kameraten når de snakker sammen, og er de gode venner kan de godt finne på å kysse den andre på kinnet, uten at det er noe rart. Jenter går ofte arm i arm også

- terskelen for å si at noen er pen, vakker, kjekk o.l. er generelt lav. I Norge så føler jeg det er litt sånn at du må være unormalt pen for at noen skal si at du er pen, eller ha perfekt stil for at noen skal si du har kul stil. Ofte når folk møtes her så går det slik: "Hei! Så vakker du er" eller "Hei, så kjekk du ser ut".

- Terskelen for å si "jeg elsker deg" er også veldig lav. Man skriver det gjerne til hverandre på Tuenti (spanske facebook), på mld, eller når man skal si hade på telefon. I Norge så er jo det en hellig setning nesten. Man sier det til et ytterst fåtall av mennesker. Men selvfølgelig. Det betyr jo da også mye mer å si "jeg elsker deg" i Norge enn det gjør her.

- Maten er helt ufattelig god her! Vi har god mat i Norge også, men jeg synes spanjolene er flinkere til å ta vare på gamle mattradisjoner. Alle byer har sine spesialretter og kaker. Til og med landsbyer har mat som er typisk for akkurat den landsbyen. Jeg mener nå bestemt at vi ikke har noen egen Nesoddenkake eller middag. hehe

- De bruker oliven og salt til alt ting, noe jeg er blitt utrolig glad i. I tillegg har spanjoler ALLTID brød til. Ikke brød som i norskt brød, men brød som i fransk baguett. Går man ute på gaten rundt klokken 2 vil man uten tvil se en god del folk med en baguett under armen. Da er de på vei hjem til Comer (middag nr. 1.)

- Spanjoler legger MYE vekt på skolen. For meg er jo ikke dette egentlig positivt, ettersom jeg ikke er vandt med å sitte hele uka med lekser og bare møte venner i helgene. Men du verden for et nivå de har! Som nevnt tidligere så ligger de minst 1 kanskje til og med 2 år forran Norge i matte. Dvs. det vi lærer i 1.vgs lærte de i 9.klasse her.

- Livet er generelt veldig laid back i Spania. Mañana, mañana. Alt er i morgen, i morgen.  Det kan være irriterende til tider at ingenting skjer når det skal, men det skaper en veldig rolig atmosfære. Man har aldri dårlig tid med andre ord. Untatt når det gjelder skole da selvfølgelig. Der MÅ man være presis, ellers blir man stengt ute fra timen.

Så, der har dere noen ting jeg liker bedre ved Spania enn ved Norge. Men jeg gleder meg veldig til å komme hjem til Norge også. Det blir deilig å komme tilbake til alle norske vaner igjen. Der folk kommer når de skal og gjør det de skal, og skolen er så chill at dere aner ikke. Det blir deilig å snakke med folk som ikke står opp i ansiktet på deg, og det blir deilig å kunne være litt anonym igjen. Frem til nå har jeg følt meg litt som en kjendis her. Alle stirrer som besatt, overraskende mange vet hvem jeg er og hvor jeg kommer fra (at jeg er den eneste blonde jenta på hele skolen har kanskje sitt å si), og mange sier hei på gata uten at jeg har den ringeste anelse om hvem de er, eller hvor jeg har møtt dem før.