lørdag 23. januar 2010

Håndballen gikk supert

Tusen takk for alle lykkeønskninger dere! (Til dere som ikke ser ironien som lyser gjennom, så mente jeg takk for ingen lykkeønskninger. )

Det var skikkelig morro å spille litt igjen! Et år har vært aaaaalt for lenge uten yndlingssport nr. 1. Forteller alt helt fra begynnelsen av. Jeg kastet meg på en buss som gikk veien jeg skulle i siste liten. Gikk av på rett sted og begynte letingen etter hallen jeg skulle trene i. Det tok ikke lange stunden å finne frem, for broren til vertsmor hadde tegnet en tegning til meg om hvor jeg skulle gå. Snilt. Før jeg dro var jeg litt redd for å komme for sent, så jeg dro kvart på 8, og treningen begynte kl. 9. Jeg var ved hallen 5 over 8.
Siden jeg plutselig fikk så god tid gikk jeg for å finne en butikk, ettersom jeg ikke hadde spist middag enda. Og gjett hvem jeg møtte på butikken! Der møtte jeg Tina, fra Finnland. Vi sto i hver vår kø, men hun er sånn ca 2 meter høy og ultraplatinablond (hvis det er et ord). Så hun stakk seg jo litt ut i mengden. Hun snakket i telefon, og jeg var nesten sikker på at hun var svensk, men det var hun da altså ikke. Tina er proff basketspiller fra Finnland og bor i Spania for å spille i ligaen her. Men begge måtte løpe til hver våre treninger så vi hadde ikke tid til å snakke lenge, men vi utvekslet telefonnummere, og avtalte at vi måtte møtes en dag og dra på kafé eller stikke ut en kveld sammen. Kjempekoslig!

Etter å ha møtt Tina dro jeg tilbake til hallen. På vei inn visste jeg ikke hvor jeg skulle gå, så jeg spurte noen tilfeldige jenter som gikk forbi. Superflaks var det at akkurat de jentene spilte på det samme damelaget jeg skulle trene med, så de viste meg garderoben og introduserte meg til alle. Etter å ha skiftet gikk alle ut i hallen og her møtte jeg trenerene også. Litt merkelig synes jeg å kysse på trenerene, men det er jo sånn de gjør det her i Spania når de hilser. Vi begynte med lett oppvarming og vi kastet en del. Resten av tiden ble brukt til øving av trekk, kryss og diverse overganger. Kjempemorro! Jeg kommer til å bli støl i morgen, det kan jeg si med en gang. Men det er en deilig følelse. Jeg fikk også snakket spansk i massevis, og så ble jeg jo kjent med mange nye folk. Det synes jeg er gøy. Så nå har jeg begynt med håndball i Spania. Jeg merket nesten ingenting til kneet heller, så jeg tror det skal gå bra. Nå går mitt spanske liv min vei igjen.


Her er mitt lag. Alle sammen var kjempehyggelige! Hun med rød jakke var hun jeg sendte mld til på Tuenti forresten. De er ganske så gode til å spille også vil jeg si.


Bare for å ta med litt fler bilder tar jeg med herrelaget også. Vi deler hallen, så de var også der.


4 kommentarer:

  1. Så bra at det gikk fint og at du trives ! Opptur, opptur, opptur!! dette liker vi!!

    SvarSlett
  2. Opptur, opptur, opptur! Utrolig, utrolig gøy å spille! Gleder meg sånn til klokken 21.00 på tirsdag. Da er det utetrening :) Tror aldri jeg har gledet meg så mye til en trening noen gang. haha

    SvarSlett
  3. Sykt at bare ble bestevenn med en random proff finsk haanballspiller? Eller kjente du henne fra for? Uansettttt kult! Og handball hores bra ut saa klart :)

    SvarSlett
  4. Haha Bestevenn var vel litt å ta i :p Men hun var veldig koslig. Fant jo ikke ut at hun var proff før dagen etterpå, når jeg så henne på tv da. Kjente henne ikke fra før nei. Har aldri hørt om henne faktisk. Virket som hun ble litt overrakset da jeg spurte hvem hun var. hehe Jeg kan én basketspiller, ikke mer. Basket er litt større i Finnland og resten av Europa enn Norge tror jeg. Håndball er supert!

    SvarSlett