Denne bloggen blir jo nesten som en terapi for meg. Et sted der jeg kan faa ut frustrasjon osv:p For naa begynner det virkelig aa toppe seg her.
Jeg har ingen aa snakke med her, for spraaket er saa daarlig. Og jeg skjonner ikke halvparten engang av hva som foregaar rundt meg. Faar en beskjed av vertsmor om at hun skal paa jobb, saa vi er alene hjemme. Men jeg fikk jo selvfolgelig ikke med meg naar hun kommer tilbake, eller om det skal komme noen andre i mellomtiden. Saa da kan det plutselig dukke opp tanter og naboer ut fra intet.
Ogsaa er det ekstra slitsomt aa dele rom med noen. For da har jeg ikke 1 sekund alene. Det gikk helt fint i Madrid, for der var vi jo gjevngamle og snakket samme spraak, men her kan det gaa meg ganske saa paa nervene. Prover saa godt jeg kan og tenke possitivt paa ting, men er ikke alltid saa lett..
Skolen er ogsaa veldig vanskelig naa. Ta matten som et eksempel. Vi har allerede faatt lekser. Jeg har ikke engang boka, og jeg skjonte jo selvfolgelig ikke hva som skjedde i timen. Og da tenker kanskje noen av dere: Men kan hun ikke bare sporre da? Nei, for jeg har ikke ordene til aa sporre:p Og jeg har ikke spessielt lyst til aa drite meg loddrett ut forran hele klassen med mine kunnskaper i baade matte og spansk..
Beklager saa mye for et klagende innlegg, men det er dager der det meste gaar greit, og dager der ingenting fungerer, saann som i dag. Og jeg har ikke tenkt aa bare skrive om mine oppturer paa denne bloggen, for det vil ikke bli et riktig bilde av hvordan det er her nede. Spessielt for dere som kanskje vurderer aa reise selv, er det viktig aa vite at ikke alt gaar kirkefritt.
Stor klem fra en litt betuttet Runa
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Uffda vennen.. Kjenner litt til den følelsen, ikke noe gøy.. Man har et behov for å være litt for seg selv, kanskje du kan gå en tur eller noe? Det hjelper ofte :) Alt blir sikkert bedre i morgen, tror du ikke? :) Og hvis ikke er det bare å ringe!
SvarSlettVi får nok en del nedturer fremover.. Men samtidig blir ting bedre, og den følelsen er god den også! Kan legge meg en kveld å tenke "ååå, i dag fikk jeg sagt mye på spansk" og neste kveld "jeg orker ikke dette.. jeg forstår jo ingenting!"
Skal ikke legge skjul på at jeg savner å ha deg her! Er dårlig til å "holde ut" med folk så close over så lang tid, men syntes ikke det var noe problem å være sammen med deg! Den dagen du ikke kom på metroen(hehe) følte jeg meg så utrolig ensom.. 20 min uten Runa liksom, omg..! ;) lykke til videre i morra!
Hilsen en som hadde P-matte i fjor og sliter minst like mye i matten, hihi :P
Stå på Runa! Det vil alltid gå opp og ned, men for vær nedtur vil det alltid gå ett hakk oppover. Så det gjelder å holde motet oppe til du når toppen, da flater terrenget ut!
SvarSlettJeg kjenner igjen frustrasjonen ved å ha for få ord til å få sagt det man mener, fra da vi bodde i Italia. Jeg hadde jo pappa der på kveldene og i helgene og noen andre nordmenn også, så det var jo bedre enn det du har nå.
trøsteklem fra mamma
Cathrine: Vi dro for aa trene paa et treningssenter, like etter at jeg skrev innlegget. Da ble alt mye bedre:) Saa fikk jeg snakket litt med Ana etter at vi kom hjem igjen, og hun sa hun syntes jeg var veldig flink til aa snakke og vaere sosial, til bare aa ha vaert her i 4 uker. Litt opptur :) Savner aa ha deg rundt ogsaa! stuselig aa ikke ha noen aa snakke med. Var saa koslig aa hore om alt du fortalte om:)
SvarSlettklem <3
mamma: Ja, det er frustreremde med spraaket! Haaper det kommer seg snart. Men merker at jeg faar storre ordforraad for hver dag som gaar, det tar bare litt for lang tid:( hehe
Det gaar veldig opp og ned her. Akkurat naa er det helt greit. Stor klem fra Runa <3
Jeg maa bare si at jeg vet saa utrolig godt hva du mener Runa!! Ikke alltid lett aa tenke positivt nei, men vi prover:D Masse klemmer fra meg<3
SvarSlettVi prover:) Vi visste da hva vi dro til, og vi vil jo laere spansk? Ja! :D hehe
SvarSlett