Zaragoza rett rundt hjørnet

Huff.. Merker at det begynner å krible litt i magen nå. En dag igjen på språkskolen, før jeg reiser til Zaragoza og til helårsfamilien min. Bussen går klokken 11 på lørdagsmorgen, så fredag blir siste dagen med jentene. Unntatt Cathrine da, for hun ser jeg jo på lørdag. Blir trist å si hade til alle. Og ganske skummelt. For de fleste av oss har ingen anelse om hva som venter oss nå.
Kommer familien å henter meg på busstasjonen? Aner ikke. Ana (hun jeg skal bo hos) kan ikke et ord engelsk, så vidt jeg har forstått, så dette kan bli utfordrene. Men er det ikke derfor vi reiser da? For å bli litt utfordret.

Første grunn til at jeg reiser er jo fordi jeg vil lære med spansk flytende. Og det vil nok gå veldig mye fortere om jeg bor hos noen som ikke snakker engelsk. Hittil har jeg jo bodd med en norsk jente OG noen som snakker engelsk, så merker fort at jeg får praktisert spansken mindre enn de andre jentene på kurset. Gleder meg til spansken flyter litt lettere. Nå stopper jeg jo opp på annet hvert ord og lurer på hvilken tid jeg skal bruke og hvilke ord. Har jo ganske lite ordforråd enda også, men merker at det utvider seg sakte men sikkert;) Skulle bare ønske det gikk litt fortere. Tre uker har virkelig gått unna, og vi har gjort så utrolig mye forskjellig. Tenk, snart har jeg vært her en måned alt. Om alle månedene skal gå så fort, er det faktisk ikke lenge til jeg er hjemme igjen:p

Vet forresten ikke når jeg får oppdatert bloggen etter at jeg kommer til Zaragoza på lørdag. Er ikke helt sikker på hvordan det er med internett osv. Det kan jo hende de ikke vil at jeg skal bruke det noe særlig. Har virkelig ikke peiling:p Men skal få oppdatert så fort som mulig, slik at dere vet jeg har det bra og sånt.

Savner alle hjemme nå. Tipper det kommer en nedtur ganske snart etter at jeg er ankommet Zaragoza. For da er det slutt på all form for norsk. Ingen norske venninner og snakke med hele tiden. Da må jeg virkelig klare meg selv en stund. Da tenker jeg at det er lett å begynne å savne norske venner og familien. Og Jesper selvfølgelig! Men deg har jeg jo savnet helt siden du gikk ut døra hjemme for siste gang på et år<3

Ønsk meg lykke til da dere! :)