Ja, da var bunnen nådd. I dag var jeg så trøtt at jeg ikke aner hva som går av meg. Fant ut at det var best jeg ble i senga for å sove ut. Jeg vet virkelig ikke hva dette kommer av. All denne sovingen. Sov jo to timer ekstra på morgene i går, og 3 timer da jeg kom hjem. Og jeg la meg ikke spesielt sent heller. Og i dag sov jeg til klokken 12. Freaks me out a bit, for å være helt ærlig. Kanskje jeg lider av narkolepsi? Plutselige søvnanfall, som i mitt tilfelle vil si at jeg får perioder jeg bare må sove ekstra mye? Aner ikke.
Foruten om å ha sovet i dag har jeg sett litt på True Blood, og om jeg orker, og det ikke regner, ja da skal jeg på håndballtrening etterpå. Vi har utetrening, og om det regner går jeg ut ifra at den blir avlyst. Jeg tror jeg bare må dra meg selv opp litt. Altså, jeg må komme igang igjen, tvinge meg selv til å gå gjort noe nyttig. Øvd til prøve, gjort litt lekser, og sove litt mindre. Har vel igrunn ikke mye valg.
Huff, jeg savner Norge for tiden. Jeg tror kanskje det er litt derfor jeg er så sliten. Det er tøft på skolen nå, mye prøver, og det settes større og større krav ettersom jeg snakker bedre spansk, og sommeren nærmer seg. Ja, altså, vi er jo fortsatt i begynnelsen av februar, men sannheten er jo at jeg snart har vært i Spania i et halvt år. Det er et halvt år uten kjæresten, familien, hunden, vennene, huset, landet og vanene jeg er så glad i.
Uffda, Runa!! Stå på videre og se framover!! Du er tøff som har greid deg så lenge borte fra alt! Ta et steg om gangen, og snart er du her med meg i Valencia. og litt senere enn snart er du tilbake på norsk jord med mange nye erfaringer og et nytt språk i lommen! Håper det går bedre. Klem <3
SvarSlettTakk, Mariell, for støttende kommentar :) Gleder meg veldig til Valencia! Det blir bra. Stor klem <3
SvarSletttilfeldigvis har jeg det også sånn akkurat denne uken (mamma og pappa dro hjem på fredag), første gang jeg føler det sånn her.
SvarSlettmen det går opp og ned, og snart er varmen her. lykke til videre!
ps: lov å bare sove og være lei en stund også, vi er bare mennesker.
Det er litt godt å høre at jeg ikke er den eneste, selv om jeg selvfølgelig ikke ønsker at noen andre skal ha det sånn også. Det er sant, vi er bare mennesker og har oppturer og nedturer. Kanskje spesielt turbulent når man er på utveksling.
SvarSlettStå på Runa, som alltid kommer du ned med beina på jorda! Klem mamma.
SvarSlettÁnimooo! =)dette klarer du fint
SvarSlettMamma: Det går bedre allerede :)
SvarSlettAnniken: Det ordner seg alltid, og som jeg har skrevet over, det går bedre allerede =)