En heller stressende tur til Madrid

BS: Et meget langt, men dog veldig interessant innlegg. Absolutt verdt å lese hele.

Snakker om at ting skal gå galt for meg. Jeg skjønner ikke at det er mulig å ha sånn uflaks en gang. Det ekstra bankkortet jeg har er med chip, og det har ikke funket særlig bra i Spania (selv om det funker veldig bra for andre). Derfor hadde jeg alltid med meg mitt gamle før. Inntil lommeboka ble stjålet da og jeg satt igjen med bankkortet med chip. Dette kortet med chip fungerer kun på en spesiell bank i hele Zaragoza. I går tidlig skulle jeg ta ut penger for å kunne betale for passet i Madrid og for å ha penger iløpet av helga (kan nemlig ikke betale direkte i butikk fordi kortet med chip ikke fungerer og jeg ikke har annen legitimasjon for å bevise at kortet er mitt). Men, siden jeg har slik en fantastisk flaks, måtte jo selvfølgelig den eneste banken der kortet fungerer være stengt akkurat da jeg skulle dra. Jeg hadde heller ikke tid til å gå tilbake å vekke Jesús for å spørre om jeg kunne låne penger, for toget gikk jo, så jeg ble nødt til å reise til Madrid med 20 euro (ca 170 kr).

Og da begynte jo problemene.. Ringte til pappa og sa at det var mulig han måtte sette over penger til ambassaden for å betale for det nye passet, og da ville det jo alt ordne seg. Et nytt pass koster 55 euro å få laget nemlig. Det viste seg derrimot at ambassaden kun tok imot cash betalt der og da. Så hva skulle jeg gjøre da? I en sorby, uten penger, uten gyldig legitimasjon og ganske alene igrunn. Ambassaden var vel heller ikke noe å skryte av. Det var et veldig sterilt kontor delt i to med en glassvegg, slik at man ikke kunne stå dirkete ansikt til ansikt med de som jobbet der. Og de snakket gjennom mikrofon. Jeg hadde liksom forestilt meg at med en gang jeg kom inn på den norske ambassaden så var jeg i lille-Norge og fikk hjelp av de som jobbet der slik at alt skulle ordne seg. Men neida. Hun som tok meg imot, bak glassveggen riktignok, var svensk. Jeg fikk forklart at jeg ikke hadde penger og at jeg bare kunne ta ut penger i en enkelt bank. Vet dere hva slags hjelp jeg fikk? Hun gav meg et bykart. Så der sto jeg da, med 3 timer til rådighet før ambassaden stengte, et kart i hånda og en lettere stresset pappa i andre enden av telefonen uten mulighet til å hjelpe meg fra der han var i Norge. Jeg begynte min leting etter banken. En mindre nål i høystakken skal du lete lenge etter. Føltes som jeg var i et reality show hvor jeg fikk en viss tid på meg til å løse en umulig oppgave for så å returnere til startpunktet på et gitt tidspunkt. Til alt hell fant jeg en bank etter en times tid med mye stressing  og x antall nervøse blikk på klokken. Takk gud for at det fungerte å ta ut penger! Alternativet hadde jo vært og stilt opp som gatesanger og skrapt sammen til å betale passet.. Haha neida.. Jeg kom meg i alle fall tilbake til den norske ambassaden før den stengte og betalte for passet, tok nytt passbilde og ordnet alt. Tusen hjertelig, mange millioner takk til den norske ambassade i Spania for å være så fantastisk hjelpsom liksom!

Etter en heller stressende morgen fant jeg veien til en Starbucks. Kjøpte med meg en del blader og aviser på veien og satte meg ned i en kjempeherlig sofa med en velfortjent latte i hånda. Det har aldri smakt bedre tror jeg. Etter ca 2 timers tid kom det en tysk mann bort og lurte på om han kunne låne avisen min. Jeg satt i telefonen og snakket med storesøster så jeg bare gestikulerte at han gjerne måtte låne avisen. Han tok den og satte seg like så godt ned ved bordet mitt. Haha men han var veldig hyggelig. Reiste alene på interrail og var i Madrid for helga. Så der satt vi og ventet på at Cathrine skulle bli ferdig på skolen og komme å møte meg på Starbucks. Da klokken var rundt halv 4 (ja, jeg satt omtrent 4 timer på starbucks og ventet) kom hun. Vi sa pent hade til den tyske mannen før vi gikk og så litt i butikker. Da vi ikke orket mer tok vi metroen til dit Cathrine bor.

Senere stakk vi til El Corte Inglés (samme som Steen & Strøm i Norge) for å kjøpe noe godt og for å ta ut penger. Jeg hadde jo brukt opp alle pengene jeg tok ut på å betale for nytt pass. Ikke spør meg hvorfor jeg ikke tok ut mer da jeg først hadde funnet en bank der kortet fungerte. Antar at det var fordi jeg var ganske så stresset da, så tenkte ikke helt på hvordan resten av helga skulle fungere uten penger. Uansett, vi kom til en gate som i Madrid går under navnet Wall Street pga. det enorme antallet banker som finnes der. Nå kan dere gjette hvor mange forskjellige banker jeg prøvde ut for å ta ut penger. 12 stykker!!! Og kortet funket ikke i en eneste. Dermed fant vi ut at Cathrine skulle ta ut penger for oss begge, også kunne jeg betale henne tilbake på nettbank når jeg kom tilbake til Zaragoza. Så, til slutt vil jeg bare komme med en liten anbefaling: Ikke bli frastjålet lommebok og pass. Det er SÅ mye enklere om man har begge deler. Selv om det alltid ordner seg til slutt. Nå er jeg tilbake i Zaragoza i alle fall og skal sette over penger til Cathrine.

Dette med at man må betale 55 euro kontant, ha en politianmeldelse OG ha legitimasjon for å få laget et nytt pass på den norske ambassaden fikk meg til å tenke litt. Hva om jeg fikk frastjålet begge bankkortene mine? Da ville jeg ikke hatt noen som helst form for legitimasjon gyldig i Norge (bankkort er egentlig ikke gyldig legitimasjon i Spania). Og det at det ikke er mulig å sette over penger til ambassaden er jo enda mer bak mål. Hva om jeg ikke hadde fått tatt ut penger? Da måtte jeg ha reist tilbake til Madrid en annen helg for å få laget passet. Jeg stemmer for en liten forandring i reglene der altså!

Uansett, jeg hadde to kjempeflotte dager i Madrid sammen med Cathi! Før jeg dro med toget tilbake igjen hadde vi tid til å stikke innom museum Reina Sofía. Cathrine husket at jeg hadde hatt så lyst til å se Guernica tidligere, så nå fikk jeg endelig sett det enorme maleriet av Picasso in real life. Da kan jeg krysse det av listen min også. Jeg koste meg virkelig i Madrid sammen med deg Cathrine! Stemmer for en reunion i Mandal for Spaniafolka til sommeren!

Cathrine hadde vondt i fingeren sin, eller noe. Men hun var så søt på bildet, så jeg måtte nesten legge det ut. (Legg merke til at det ikke er "fuck-you-fingeren")

På metrostasjonen Blasco Ibañes, om jeg ikke tar helt feil.