05.oktober

I dag har vært en veldig uforutsigbar dag! Vi våknet til at all strøm var gått i hele området etter tordenværet i går. Dermed var kjøleskapet varmt og fryseren smeltet. Så fant vi ut at jentene ikke hadde dratt til skolen, så vi gikk for å finne ut hva som var grunnen til det. Sjefsnonna fortalte oss at jo, i dag er det jo selvfølgelig lærerenes dag her i Zambia, så de hadde fri i dag. Derfor skulle vi ha undervisning med de minste jentene klokken ti. Tusen hjertelig takk for å ha fortalt oss dette på forhånd. Hele en halv time. Vi fikk da satt sammen et par timer med noe gangetabell, noe tegning og noe lesing. Så det ble jo noe ut av det, men det hadde kanskje vært greit å fått beskjed om at man skal ha ansvaret for 22 jenter fra 4 – 11 år på forhånd.

Vi hadde undervisning og leksehjelp senere på dagen også, og det gikk greit. Helt til kvart over 6. Da ble det jo veldig, veldig mørkt, siden strømmen fremdeles ikke hadde kommet tilbake. Heldigvis tenkte pappa på å utstyre meg med både hodelykt og vanlig lommelykt før jeg dro fra Norge. Kom veldig godt med når det er fullstendig mørke rundt deg. Her snakker vi HELT mørkt. Vi hadde kun de to lommelyktene. Så da lagde vi mat i mhalvmørke og spiste middag med skikkelig hyttefølelse. Senere så vi at jentene hadde tent bål ute på plassen her, og der satt de og lagde mat, snakket, danset og sang.Veldig koselig! Litt rart å se at de faktisk kokte mat på bålet utenfor husene. Det blir skikkelig primitivt her når strømmen går. Vi merket jo fort hvor hjelpesløse vi hadde vært om vi ikke hadde hatt lommelykter. Jeg snakket med en av de eldste jentene på barnehjemmet, og hun sa de hadde reservelys som ble brukt i situasjoner som denne. Bare at de hadde glemt å lade dem opp siden sist gang de ble brukt... Kan ikke si annet enn at det er veldig typisk her nede. Vi har jo omtrent sluttet å bli oppgitte over at folk ikke kommer tidsnok til timen (okei da, det har vi ikke. Jeg irriterer meg fremdeles ufattelig mye når noen klarer å komme 55 minutter for sent til en 60 minutters time uten annen unnskyldning enn at de ikke fant noen penn), men å huske å lade opp reservelysene hadde jo muligens vært lurt. Nå satt de i allefall i fullstendig mørke og lagde mat. Tror de fant noen stearinlys etter hvert, så de klarte seg jo greit. Sjefsnonna fortalte oss at vi hadde reservelys i leiligheten vår. Vi fant i alle fall pappesken til dem, men selve lyset har vi ikke klart å oppdrive enda.

Uansett, nå kom strømmen tilbake! Wuhu! Huff, jeg skjønner virkelig hva Auntie Hellen sa om at man nesten bare må akseptere at ting blir gjort til sin tid og at folk kommer når de finner det for godt å komme. Strømmen gikk i går natt, og kom tilbake klokken 22 nå i kveld. Så det tok jo ganske lang tid å få den på igjen. Men nå vet jo ikke jeg noen ting om hvor ekstreme ødeleggelsene var fra i går. Det var jo rimelig greit tordenvær. Det var det forresten i dag også. Mens jeg satt i utendørsklasserommet og hadde leksehjelp for de eldste jentene, begynte det plutselig å striregne. Nei, striregne var kanskje litt å underdrive. Jeg tror faktsik nesten aldri jeg har sett så mye regn på samme tid og over så lang tid. Vi så nesten ikke over til nabohuset. På to minutter var hele plassen en diger dam. Så ja, det var vår dag. I morgen er det fri i alle fall, og da skal vi slappe av! Blir deilig

Dette er The Hall. Det er fellesrommet der de har TV og der de tar imot alle gjester som kommer til barnehjemmet. Da synger de, danser og viser skuespill noen ganger. I tillegg har vi ofte leksehjelp der.

Her bor vi! ganske stor leilighet faktsik. Jeg er veldig fornøyd!