03.oktober

 Hei dere! Jeg fikk snakket en stund med Jesper i går på skype, og det var kjempekos! Fikk til og med sett han litt på kamera også før strømmen gikk ut. Har sagt det før og sier det igjen, skype er genialt! Jeg sitter på andre siden av verden og kan småkjefte på Jesper fordi han raper – I Norge! Haha Husker mens jeg var i Spania at jeg fikk Singha til å sitte på kommando, helt fra Spania. Det var ganske gøy. Og jeg skal ikke en gang fortelle historien om Olavs skype-kompiser i England og pappa (ufrivillig) broadcasted over the pond. Dere som har hørt den, vet hvor hysterisk morsom den historien var!

Uansett, vi satt vel kanskje tre timer på den kafeen og drakk kaffe, spiste lunsj og ja, satt på internett. Kjempekos! Etterpå gikk vi på butikken og så tok vi bussen hjem. Skikkelig kjipt på bussen. For når vi skal hjem igjen må vi bytte buss et sted for å komme helt til vårt stopp, og da må vi betale billett på nytt. Vi vet at dette siste stykket normalt for en fra Zambia koster 1.50 kroner, og det var hva vi betalte også. Men så snur han seg etter en stund og sier det koster 2.50 for hver av oss. Ikke at det er så farlig med pengene, siden det koster så lite uansett, men det er heller prinsippet vi holder fast ved her. Han krevde i allefall at vi skulle betale 3 kroner til, eller 3000 kwacha mer enn alle de andre på bussen. Dette nektet vi å gjøre. Jeg sa til han at hun ved siden av meg hadde betalt 1.50 for akkurat den samme distansen, og da sa han at hun hadde avtalt det med han på forhånd og fortsatte å kreve ekstra penger. Så sa hun jenta som satt på siden av oss, til mannen at hun faktisk ikke hadde så mye som snakket med han før hun gikk på bussen. Og da klikka det for mannen. Han begynte å kjefte og peke truende på denne jenta og sa at hun absolutt ikke hadde noe med å blande seg inn i andre folk sine konflikter osv osv. Så det endte med at vi betalte han 3000 kwacha likevel. Etter at vi kom av bussen takket vi jenta flere ganger for at hun hadde sagt imot han for å forsvare oss, selv om det ikke hjalp noe. Vi skal huske han neste gang vi ser han. Aldri kjøre med hans buss igjen.. Men bare så det er klart, det var ikke farlig på noen måte dette her. Vi følte oss ikke truet eller redde, bare veldig urettferdig behandlet siden vi måtte betale mer enn hva alle de andre måtte, bare fordi vi er hvite. Igrunn er vel det hva man kaller rasisme? Vi hører stadig uttrykket ”musungo” ropt etter oss, og det betyr ”hvite mennesker!”. var til og med en som lurte på om noen i min familie var gift med noen svarte mennesker (Sier forresten hvit og svart fordi det er hva de bruker selv her nede). Jeg fortalte at det var det ikke, og da lurte han på om dette var fordi vi ikke likte svarte. Jeg måtte da leende forklare at det var nok like mange svarte i Norge, som hvite i Zambia. Og at det da naturlig nok var mye større statistisk sjanse for å finne, og gifte seg med, en hvit person i Norge, enn en svart. Og da skjønte han greia. Den samme personen lurte også på hvor mye foreldre til jenter i Norge må betale foreldre til gutter i Norge når de gifter seg. En slags medgift liksom. Jeg sa da at i Norge betaler man ingen for at man skal kunne gifte seg. Dette syntes han var veldig merkelig.

I dag har vi brukt dagen på å lese og ta det med ro helt til jentene kom hjem fra skolen. Hadde normal leksehjelp og åpent bibliotek, noe som fungerte fint. Er noen her som virkelig ikke skjønner greia med lekser. En jente spesielt kommer så godt som alltid for sent, eller ikke i det hele tatt til de fastsatte leksetidene. Og i dag, hvor hun ikke hadde vært der hele dagen, tok jeg dette opp med henne. Jeg lurte på om hun i det hele tatt hadde gjort leksene sine (hun går i 5.klasse og er kun 11, så kan spørre henne om dette. Føler liksom at de litt eldre burde ha kontroll på dette selv). Og det hadde hun da altså ikke gjort. Og da var klokka nesten halv ti. Så hun løp og hentet bøkene sine, og vi fikk gått gjennom alle leksene og gjort dem. Etterpå satt jeg rimelig lenge å forklarte henne hvor viktig det var at hun faktisk kom på de satte tidene, slik at hun fikk god tid til å gjøre leksene sine. Jeg tror hun liksom skjønte greia da jeg virkelig forklarte at det ikke var for min del hun skulle komme å gjøre leksene, men for sin egen del. I tillegg sa jeg at dersom hun ikke begynte å komme til tidene, så måtte vi ta et møte med sjefsnonna. Så i morgen får vi se om hun kommer på tiden. Håper virkelig det!

ÆÆÆSJ! Synnøve kom akkurat inn her og sa at det står to digre rotter rett utenfor vinduet! Vi gikk bort for å se, og der var de. De hørte oss, så da forsvant de ned i et hull i bakken like under tørkestativet vårt. Dødsekkelt! Om jeg ser en rotte her inne, da kommer jeg virkelig til å frike helt ut. Har liksom vendt meg til både firfisler, kakkerlakker og edderkopper, men rotter, det tror jeg ikke jeg kommer til å venne meg til med det første.