Toginnlegg

Dette innlegget skrev jeg på toget i går, men hadde ikke internett akkurat da, så jeg legger det ut nå. Er syk og har vært hjemme fra skolen i dag, så jeg orker uansett ikke skrive noe langt innlegg i dag. Da var det greit at jeg hadde et liggende. hihi

14.Mars - på toget fra Valencia
Jeg har hatt en helt fantastisk helg sammen med Mariell, vennene hennes og Mona. I går dro vi ut klokken 23. og var faktisk ikke tilbake igjen før klokken var 6 på morgenen. Det er jo Las Fallas her nå, så da er det liv hele natten lang. Men det er noe spessielt. Vanligvis er jo ikke spanjolene ute så lenge, for de blir jo slitne de også, men de har liksom spart seg til den uka da byen deres har fiesta. Slik som Zaragoza har Pilares på høsten. Uansett, takk for en flott helg Mariell! Jeg har kost meg så masse sammen med deg og de herlige vennene dine!

Nå sitter jeg på toget hjem igjen til Zaragoza. Jeg sier hjem igjen fordi det faktisk er blitt litt hjem nå. Selvfølgelig, mitt ordentlige hjem vil alltid være på Nesodden, men nå fungerer Zaragoza og huset til Jesús og Tina som et fint ”surrogathjem” eller hva man kan kalle det. Jeg trives veldig godt i alle fall. Jeg trives veldig godt i Spania generelt faktisk. Nå sitter jeg å ser ut av togvinduet, hører på herlig musikk og drømmer både fremover og bakover i tid. Jeg elsker å kjøre tog. Ikke bare er det en utrolig flott mulighet til å se landet på en utrolig fin måte, men det er veldig avslappende også. I hvertfall når man sitter i solnedgangen og ser det flotte spanske landskapet fly forbi mens det sakte men sikkert forandrer seg etter hvert som man beveger seg til en annen del av landet. Nå har jeg nettopp kjørt forbi rekker på rekker med olivenlunder som Spania er så kjent for. Altså, olivenoljen da. Det flytende gullet, som jeg har hørt noen spanjoler kalle det. Spania er igrunn et utrolig vakkert land, og jeg er blitt svært glad i det etter hvert som månedene har gått.

Neste fredag kommer hele familien på besøk, og jeg gleder meg så mye at jeg virkelig ikke kan skrive det med ord. Rart å si det, men det er når man reiser langt av sted for lang tid man virkelig finner ut hvor glad man er i dem man har rundt seg til vanlig. Man lærer å virkelig sette pris på dem man kanskje tar litt for gitt når man ser dem hver dag. Det skal bli så godt å se søsknene mine igjen. Verdens beste storesøster og verdens herligste lillebror. For ikke å snakke om hvor godt det blir å klemme farmor igjen. Og hvor mye har jeg ikke savnet mamma og pappa dette året?! Jeg har bevist for meg selv at jeg klarer å bo helt fint på egenhånd, men det betyr jo slettes ikke at det er det jeg vil helt enda. Jeg har jo fremdeles en stund jeg skal hjemme i tømmerbakkevei 4, og det er jeg veldig glad for. Jeg har ikke lyst til å flytte hjemmefra på ordentlig helt enda. Det skal bli så godt å se dere alle igjen!

Jeg bakerst og mine herlige supersøsken som kommer om ikke lenge!