torsdag 25. mars 2010

Snart kommer familien

I morgen kommer mamma, pappa, Lina, Olav og farmor på besøk! Gjett om jeg gleder meg!! Alle sammen unntatt Lina er i Barcelona i dette øyeblikk, men siden Lina har vært i Afrika og ikke kom hjem til Norge før i dag ble hun nødt til å bytte flybilettene slik at hun kommer til Spania i morgen. Så alle sammen venter på Lina i Barcelona, også kommer de i samlet flokk til Zaragoza i morgen ettermiddag. Jeg kan virkelig ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til de kommer. Rart at man er nødt til å reise vekk så langt og så lenge for å finne ut hvor utrolig glad man er i familien sin. Og venner og alt norskt også forsovet.

Husker at på begynnelsen av året var det så utrolig mye jeg savnet med Norge. Norske vaner, norsk mat og slike ting, men nå savner jeg faktisk ikke det så mye lenger. Nå er jeg vendt meg til den spanske levemåten, og det blir faktisk Norge jeg er nødt til å venne meg til igjen når jeg reiser tilbake. Må venne meg til de norske måltidene og når på døgnet man spiser for eksempel. En annen ting som kommer til å bli veldig uvandt og nesten føles litt "kaldt" blir å ikke kysse alle jeg møter en gang på hvert kinn. Det er noe jeg er blitt veldig vandt med, og er en skikke jeg igrunn er blitt veldig glad i. Det er jo mye mer koslig å kysse hverandre på kinnet enn å ta hverandre i hånden. Ikke rart at utlendinger ser på nordmenn som et litt kaldt folk. Selv om vi absolutt ikke er det så kan jeg lett forstå at vi kanskje virker sånn når vi verken kysser eller klemmer første gang man møtes. Så dere der hjemme, ikke bli overrasket om jeg kommer å gir dere et kyss på hvert kinn! Kanskje jeg innfører skikken i Norge. Tror igrunn ikke den vil bli tatt så godt i mot.

Jeg snakket forresten nettopp med Susanne. En annen norsk jente som på en måte eer litt søsteren min nå da. Hehe For hun bodde hos Jesús og Tina i fjor. Du verden for en familie dette her er. Susanne og Sibylle bodde her i fjor. Hannah og jeg i år. Så nå er vi, ifølge Jesús, 4 søstre, en spansk far og en spansk bestemor. Med andre ord, en stor lykkelig familie. Det er jo veldig koslig da. Og nå har jeg noen jeg kan reise sammen med til Zaragoza. Vi håper å få til en tur til Zaragoza til høsten. Når det er Pilaresfestival her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar