spanske læringsmetoder

Åh nå kommer disse kjedelige dagene igjen. Hverdagene. For de kommer i Spania også skal jeg si dere. Jeg kan virkelig ikke beskrive hvor ufattelig kjedelig skolen er noen ganger her nede. Selvfølgelig, skolen var jo kjedelig til tider i Norge også, men ikke på samme måte. Noen av læringsmetodene her fungerer rett og slett ikke for meg. Det å ta diktat en hel time for eksempel. Altså, læreren leser opp en og en setning og man skriver nøyaktig det læreren sier. Alt for ikke bare gi oss en kopi av arket. Men neida, man lærer visst best av å skrive det en gang selv også. Men hvor bortkastet tid er det ikke å bruke en hel time på å skrive av to a4-sider med skrift?

En annen veldig populær læringsmetode, som jeg igrunn ikke vil kalle noen læringsmetode fordi ingen lærer noe som helst, er at læreren snakker, uten stopp, absolutt hele timen. Og dette uten så mye som å ta hensyn til spørsmålstegnansikt, opprekte hender, sovende elever osv. Dere som sitter på skole i Norge og føler at det er kjedelig, dere skal vite at lærerene i Norge er rene komikerne i forhold til de tørre pinnene dere finner på min skole her i Spania. Jeg har aldri hatt problemer med å holde meg våken på skolen i Norge, men her, her har jeg virkelig måttet skjerpe meg for ikke å sovne noen ganger. I Spania er det ikke rom for å diskutere med lærere eller argumentere seg frem til noe. I Norge har vi jo ganske stort spillerom for slikt. Mange ganger vet jeg at lærere forteller gale ting, men ingen sier noe som helst fordi vi er redd for at læreren skal klikke fullstendig og kaste oss ut av timen (det har skjedd ved flere anledninger).

Jeg kan tenke meg at det er vanskeligere å være utvekslingsstudent i Norge enn her igrunn. I Norge har vi utrolig mye mer aktive timer og ikke minst fremføringer forran hele klassen. Her har vi ikke så mye som hørt leksene høyt en gang. Og fremføringer, det tror jeg ikke de har hørt om. Læreren lærer, og læreren snakker. Jeg har nesten ikke trengt å si et ord i timen i hele år. Bare når lærerene lurer på om jeg kan fortelle hvordan vi gjør ting i Norge, eller om jeg kan lese høyt og være et eksempel på at det faktisk er mulig å uttale engelske ord og setninger riktig uten å være fra et engelsktalende land (alle er veldig fasinert av det her). Ellers går det i en del lekser og MANGE prøver. I perioder har vi opp til 6-7 prøver i uka. Men normalen ligger på 2. Altså 2 prøver hver eneste uke, hele året. Det er overkommelig, det er det, men det jeg er vandt med fra Norge er jo å drive med sport, ha kjæreste, et sosialt liv og jobbe ved siden av videregående. I Spania kutter de gjerne ut alt sosialt liv i 3 uker for å studere, sport er det få som driver med i 2.bachillerato og jobb, det er det ingen som har (har jo noe med at det er nesten 20% arbeidsledighet i Spania for tiden også da).

Karakterene her er noe for seg selv. I Norge er vi nervøse for om vi får en 4 eller 5 på prøven, i Spania er de livredde for å stryke. Her er det lagt opp til at elevene skal studere mye (minimum 2 timer pr dag sa mattelæreren), og man skal arbeide for karakterene sine. I Norge er det nesten ingen som stryker på en prøve. Jeg har jo hørt om noen enkelte ganger, men her i Spania stryker gjerne halvparten av klassen på prøven. Til påske var det kun 3 som besto i matte og 3 som besto i geografi.

Så, neste gang du sitter på skolen i Norge og kjeder deg eller synes det er vanskelig pensum, tenk da på studentene i Spania som må gå 12 år med helt ufattelig kjedelig skole, uten å kunne få sagt et ord.