Hei alle sammen! Nå er det rimelig lenge siden jeg har skrevet noe blogginnlegg her. Men nye eventyr har begynt og må jo nesten få skrevet noen blogginnlegg til den anledning også! Er jo ferdig med russetid for en stund siden, og er nå helt ferdig med videregående, for dere som fulgte bloggen min gjennom året i Spania. Jeg har ikke hatt veldig lite problemer med å klare meg på skolen i 3.klasse, så for dere som er nervøse for om dere skal klare dere i 3.klasse etter et år som utvekslingsstudent, jeg tror dere skal klare dere fint! Dere har jo klart et helt år i utlandet! Deilig å være ferdig igrunn. Men grunnen til at jeg nå tar opp bloggen igjen er ikke fordi jeg skal fortelle dere om hvor deilig det er å være ferdig med videregående, for det vet vel de fleste. Jeg sitter nå nemlig på en internettkafé i Zambia, og tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hvordan dagene mine er her nede.
Jeg kan kanskje først begynne med å fortelle hvordan jeg havnet her. Er jo greit å ha det forklart først som sist. Så slipper dere å lure. Det begynte med at farmor og mamma satt i stua hos farmor og snakket om min tremenning Synnøve. Synnøve skulle nemlig til Zambia i Oktober og jobbe på et barnehjem sammen med hennes venninne Maria. Kusinen til pappa, Marit, har lenge jobbet med dette barnehjemmet og det er gjennom henne vi har fått muligheten til å reise hit. Senere samme kveld som jeg hadde hørt om Synnøve og Zambia sendte jeg en mail til Marit og lurte på om det kanskje var mulig at jeg også kunne være med. Ettersom jeg har planer om å gå inn i militæret fra Januar 2012, har jeg liksom et halvt åt å ”slå ihjel”, så hva var vel ikke med spennende enn å reise til Zambia for å jobbe som frivillig på et barnehjem? Uansett, jeg sendte mailen til Marit og fikk raskt svar om at jeg gjerne måtte bli med, dersom det var greit for Synnøve og Maria. Derfor sendte jeg en mld til Synnøve om de syntes det var greit at jeg ble med. Og det syntes de! Så tre dager etter at farmor og mamma hadde snakket om Synnøve og Zambia kunne jeg fortelle mamma og pappa: ”Jeg skal også til Zambia i oktober”. Hehe så der har dere den historien. Dette var vel i mars en gang tror jeg.
Og nå sitter jeg her da. Er jo igrunn ganske utrolig. Er faktisk ganske rart å tenke at jeg sitter midt inne i Afrika og skriver blogg, av alle ting liksom. Men jeg storkoser meg og har det kjempebra! Kommer nok fler blogginnlegg ganske på rappen, ettersom jeg må på internettkafe for å laste det opp på nettet. Derfor skriver jeg alle blogginnlegg hjemme og tar dem over på minnepenn, for så å gå 15 min til bussen og så en halvtime med buss for å komme til internettkafeen. Hva jeg ofrer for at dere skal få lest hvordan jeg har det her altså! Over og ut!
Her sitter vi i bilen og faar omvisning rundt i omraadet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar