Svar på spørsmål

Fikk denne som en kommentar på et av mine forrige innlegg. Tusent takk! Beklager litt sent svar, men er ikke så ofte inne på bloggen lenger. Skal prøve å svare så godt jeg kan, men jeg kan nesten ikke ta et valg for deg og si om du burde gå om igjen eller ikke. Jeg kan jo bare anbefale eller komme med råd. 

Hei:) Jeg skal på utveksling til Spania til høsten. Jeg lurte bare på om du anbefaler å prøve å få året godkjent, eller om jeg bare skal satse på å gå 2. klasse om igjen? Jeg har fulgt med på bloggen din, og skolen virker veldig streng og vanskelig med høyt nivå og vanskelige lærere. Det er jo selvfølgelig digg å kunne begynne rett i 3. klasse når man kommer hjem, men samtidig: er det verdt strevet med skolearbeid i Spania? Jeg skal jo jobbe, og jeg er forbredt på stryk i mange fag, spesielt med tanke på at jeg nesten ikke kan noe spansk, men er det verdt å streve så sykt med skolen der nede? Også lurer jeg på om du har noen tips før jeg reiser i September? Noe jeg burde tenke på eller vite om skole, mennesker, kultur osv? Og hva forventer skolen av meg? Forrventer de at jeg er like flink som alle andre? Tusen takk for bloggen din, den hr jeg lest mye og den har både hjulpet meg og fått med til å glede meg enda mer til jeg reiser:) Og gratulerer med t du får begynne i 3. klasse til høsten! Og en ting til, anbefaler du å skrive blogg eller dagbok mens jeg er i Spania? Håper du at deg tid til å svare meg, og at det ikke ble for mye:p

Jeg har tenkt i ettertid at om jeg hadde måttet gått om igjen så hadde det ikke vært verdens undergang. Jeg har jo fått så utrolig mange nye opplevelser, venner og et nytt språk. Føler at det ville vært verdt det. Samtidig så er det litt kjipt å ha enda ett år på videregående når alle vennene dine går ut og skal i militæret, på reiser rundt om i verden, folkehøgskoler osv. Føler i alle fall at jeg ville blitt litt igjen alene. Det har vært mye jobb og slit, men så lærer man seg jo språket veldig greit av å gjøre lekser, pugge til prøver osv. Man lærer seg fagord man kanskje ellers ikke ville lært og man leser mye mer enn man ellers ville gjort. En ting jeg misunnet Hannah litt iløpet av året var faktisk at hun skulle gå om igjen. Om det var noe hun ikke forsto så kunne hun bare drite litt i det og sette seg ned med en spansk bok i steden. Mens jeg måtte pugge noe jeg ikke forsto noenting av. Det finnes fordeler og ulemper ved begge. Så det du må gjøre er å tenke over hvor lyst du har til å feire russetid med ditt eget kull og om det gjør noe for deg å sitte igjen enda ett år sammen med dem som er ett år yngre enn deg. For min del har det vært verdt det. Man lærer litt også hvordan spanjolene strever og sliter med disse prøvene også. For det er faktisk veldig mange av dem også som stryker. Og om de vet at du ikke trenger karakterene og bare kan chille helt, så blir det litt sånn dårlig stemning av det også. Du kan gjøre hva du vil liksom, mens de må streve livet av seg for i det hele tatt å bestå.

Språket trenger du ikke bekymre deg for. Du vil lære det etter hvert. Sånn rundt jul vil du kunne snakke godt nok til å uttrykke det meste av det du vil, og til påske snakker du helt flytende. Du vil nok møte på lærere som ikke har forståelse for utvekslingselever og ikke skjønner at ting er vanskeligere for oss, men de aller aller fleste har veldig god forståelse av at vi ikke snakker språket, men at vi gjør så godt vi kan for å henge med. Prøv å snakk litt med lærerene, selv om du ikke snakker så bra. Få dem til å forstå at du prøver, men at det er vanskelig for deg. Min feil var kanskje at jeg ikke snakket nok med lærerene.

Hm, noen tips før du reiser. Du kan jo lese litt gjennom bloggen, så tror jeg at jeg har skrevet ned noen tips her og der. Men sånn generelt så er vel ikke spanjolene så veldig mye forskjellige fra oss. Et tips jeg kanskje kan gi er likevel: Bedre å tolerere/akseptere enn å irritere. Dette var det en som sa til meg på begynnelsen av mitt år da jeg irriterte meg så grusomt over hvor barnslige mange av de i klassen var. Jeg ble sittende å tenke litt på det, og det er faktisk sant. Du må bare gjøre det beste ut av situasjoner, så vil alt gå bra. Ellers så vil du lære deg alt som har med skolen, kulturen og menneksene. Det er sånne småting som man plukker opp etter hvert. Forresten, det er uhøffelig å gjespe sånn midt i timen sånn at folk hører det/ser det. Det fant ikke jeg ut av før jeg kom hjem igjen.. Hehe Nå i sommer så råder jeg deg til å pugge så mange ord du bare klarer. Tidsuttrykk, verb og substantiv kommer du veldig langt med i første omgang. Deretter burde du jo selvfølgelig lese en del gramatikk. Men som sagt, alt kommer etter hvert. Det er bare spørsmål om tid. Jo mer du legger i det nå, jo fortere går det senere. Jeg hang opp gule post-it lapper i hele huset på saker og ting med ordet på både spansk og norsk. Til slutt var det ikke bare jeg som lærte nye ord på spansk. Hele familien gikk jo rundt og sa Pared - vegg, nevera - kjøleskap.

Jeg vil absolutt anbefale å enten skrive en blogg eller en dagbok. For meg så har det hjulpet veldig. Er man sur og lei, så får man støtte av dem som leser hjemme, og har man fått til noe skikkelig bra så får man ros og bare godord. Du får på en måte fordøyd det du har opplevd, lært og gjort iløpet av dagen. Dessuten vil du ha et flott minne å se tilbake på som du ikke vil få på noe annet vis enn å skrive gjevnlig ned hva som skjer, hva du tenker på osv. Jeg har omtrent skrevet et innlegg hver eneste dag mens jeg har vært i Spania, og jeg kan bla meg tilbake og se hva jeg drev med på den eksakte datoen. Det er litt morro synes jeg. Dessuten er det jo til stor hjelp for andre som tenker på å reise ut selv.

Håper det var svar på dine spørsmål. Ble litt langt, det ser jeg nå, men bedre med for langt enn for kort! Er det noe mer du eller noen andre lurer på, så er det bare å skrive i kommentarfeltet eller sende en mail. Jeg svarer på alt!