lørdag 5. juni 2010

Hadefest

Fy fader dette er ikke noe morsomt! Bakdelen med utveksling er jo at man en gang skal hjem igjen også. Jeg gleder meg veldig, veldig til å komme hjem altså, men det er så fryktelig, fryktelig trist å reise herfra!

Da de nærmeste vennene mine skulle dra i stad fra festen måtte jeg jo selvfølgelig begynne å gråte. María storgråt og Xiomara gråt og alt var kjempe kjempetrist. Senere kommer Jesús inn på rommet hvor jeg prøver å komme litt tilbake til hektene før jeg går tilbake til de andre gjestene, men da begynner han å gråte også. Ikke bare sånn en liten tåre i øyet liksom, men skikkeli storgråte. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg jeg når store, voksne menn begynner å gråte sånn. Så da satt vi der og hylgrein begge to. Men vi satt og snakket litt, og så gikk det litt over. Jesús kommer ikke til å være med på flyplassen i morgen fordi han først og fremst ikke liker å si hade på flyplasser. Men han skal også på et litt hemmelig politioppdrag kl. 5 på morgenen (som jeg selvfølgelig vet hva er, men ikke får lov til å skrive på bloggen.. hehe) så han dro for å sove hos fetteren sin som bor nærmere der de skal gjøre disse hemmelige sakene.

Middagen var veldig, veldig hyggelig, og vi hadde det kjempekoslig! Fikk et utrolig søtt og morsomt fotoalbum av Hannah og Jesús! Uten at Hannah og jeg visste om det har den andre også laget fotoalbum. Jesús visste selvfølgelig om det og vi har drevet å løpt rundt ryggene på hverandre for å få gjort ferdig albumene. Kan legge ut noen bilder senere. Jeg synes Hannah sitt album til meg ble veldig mye finere enn det jeg gav til henne. Fikk veldig liten tid på slutten, og sov bare 2 1/2 time i natt fordi jeg måtte få ferdig albumet før hun sto opp i dag tidlig. Kjenner jeg begynner å bli ganske så trøtt nå, men det er bare 2 1/2 time igjen til taxien går herfra til flyet, så jeg skal ikke sove. Må utnytte tiden litt. Sitter å snakker med Hannah, pakker litt og prøver å få alt sånn nogenlunde på plass før i kofferter og bager.

Mitt år i Spania er snart over, og det er forferdelig trist. Det har virkelig vært en utrolig reise dette her! En utrolig reise som aldri vil bli glemt. Mye også takket være bloggen. Jeg har stort sett skrevet hver eneste dag iløpet av året, og det er jeg veldig, veldig glad for nå. Kan bla meg frem og tilbake som jeg vil og se hva jeg gjorde på hvilke dager. Det er nok noe jeg vil anbefale nesteårs studenter. Om ikke en blogg, så i det minste en dagbok, slik at man har noe å se tilbake på. Har i tillegg tusenvis av bilder fra året. Xiomara tok forresten med seg USB-pennen min hjem i går, og har nå lastet opp bilder på den fra hele året. Skal laste opp noen når jeg får tid. Nå er det rett og slett ikke tid til sånn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar