04.11.2011

Hei dere! Internett fungerer ikke paa min egen pc i dag, saa maatte laane en paa internettkafeen. Og jeg har ikke med meg minnepennen, saa blir desverre ingen blogginnlegg i dag heller. Sondag lover jeg at dere skal faa mange spennende innlegg! Vi har det fremdeles bra selvfolgelig!

30.oktober

Hei alle!
Jeg har vel egentlig ikke så mye spennende å fortelle om nå. Har heller ingen bilder, så skriver mest for at dere skal vite at vi fremdeles har det veldig bra. De siste dagene har vi vært mye med jentene og ikke gjort noe spesielt. Bare vært med dem.
Det var vel på fredag at vi hadde natursti med de minste jentene. Det var morro. Spessielt var det veldig gøy å lese hva de hadde svart på mange av spørsmålene. På en av postene hadde jeg tegnet en dinosaur, og spørsmålet av "Hva slags dyr er dette?" og det neste spørsmålet var "lever disse i dag?". To grupper visste at det var en dinosaur, men de svarte også at de levde i dag. Og en gruppe svarte at det var en kamel. Den gruppa som svarte at det var en kamel, svarte også at disse ikke levde i dag. Hehe så da lærte de noe nytt da vi gikk gjennom svarene.

Nå begynner jeg å glede meg skikkelig til familien kommer nedover! Ikke lenge igjen. Blir utrolig deilig å komme hjem også snart. Jeg tror jeg smelter bort her snart. 35 - 40 grader i skyggen hver eneste dag, så man orker jo nesten ikke gjøre noe som helst annet enn å sitte forran vifta og drikke kaldt vann. Håper virkelig på at det er snø hjemme i slutten av november. Har så lyst til å gå på ski! Så vet dere det.

Lover at jeg skal skrive litt flere innlegg og ta noen bilder til torsdag. Har bare ikke orket å skru på pcen de siste dagene. Dessuten har jeg en veldig spennende bok som jeg leser, så den har vel litt av skylda den også.

Vi snakkes!

27.oktober

Da var det fridag igjen dere! Og vi har bestemt oss for å dra til Manda Hill Mall i dag også. Vi fant en café der, Mugg & Bean, som hadde helt utrolig gode kaffer, og veldig god mat. I tillegg rakk vi nesten ikke se i butikker forrige gang, fordi alt stengte kl.15 siden det var søndag. Men i dag skal vi nok få sett litt mer. Om vi finner en fin restaurant der skal vi nok spise middag der også. Gleder meg!



Du vet du har bodd lenge i Zambia når:

- Du ikke lenger skvetter av gekkoer som fyker rundt på vegger, tak og gulv

- du synes det er kjempebehagelig temperatur, og nesten litt kaldt om det er 30 grader ute

- du forventer at alle møter, middager og sammenkomster blir forsinket med minst 30 min.

- du automatisk tenker ”MUZUNGU” de sjeldne gangene du ser en hvit mann, og synes de er minst like rare som Zambeserne synes.

- Du etter å først ha tenkt muzungu, hilser på den hvite personen som om man skulle vært nære venner. Omtrent på samme måte som nordmenn plutselig blir familie når man møter hverandre i utlandet.

- Du synes du virkelig blir lurt når du må betale 4 kroner for bussturen, når den vanligvis koster 3 kroner.

- Du tenker mer på engelsk enn på norsk.

- Omtrent alt man sier på norsk blir sagt i feil rekkefølge, med engelske ord eller med HELT feil uttale.

- Du ikke synes det er rart at folk nesten står oppå deg når de skal si noe.

- Du ikke blir overrasket når noen skriker de skulle si så høyt de kan, når de egentlig kunne sagt det ganske lavt, fordi står rett ved siden av.

- Vanlige edderkopper (vanlig = på størrelse med de absolutt største man ser i Norge) ikke er skumle lenger. De spiser jo mygg.

- Du skvetter først når et megainnsekt som er en blanding mellom edderkopp og skorpion løper i lysets hastighet først over deg, og så rundt på alle vegger og tak.

- du begynner å bli rimelig skilla på å jakte og drepe innsektene som ble nevnt i forrige punkt

- Du ikke lenger friker helt ut dersom du finner ut at du har fått myggstikk. Det er umulig å unngå uansett hvor mye langarmede gensere og myggspray du bruker.

- Du drikker minst 4 kopper te (kjededrikking) daglig, selv om det er 40 grader ute.

- Du ikke lenger synes det er merkelig å sitte på fanget til personen ved siden av deg på bussen.

26.oktober

Siden de fleste jentene har ferie denne uka er det full fart her hele dagen. De er oppe kl.6 om morgenen og det er stille rundt her kl.21. Så det er lange dager. Men det er morro å få være mer med jentene og dagene går mye fortere enn når vi må vente helt til halv tre før noen av dem kommer hjem. 7.klassingene har eksamener denne uka da, så de har ikke fri, men ellers er alle sammen hjemme. Vi har gjort litt forskjellig de siste dagene. Hoppet mye hoppetau, tegnet navnelapper til pultene, lest bøker og laget ”welcome home auntie Helen”-plakat som vi skal henge opp før hun kommer en gang i neste uke. I tillegg har vi jo også hatt leksehjelp for dem som snart skal ha eksamnene sine.

Tiden går så fort! Kan nesten ikke tro at Helen allerede har vært borte en måned, og at vi faktisk har vært her i 6 uker. Bare to uker igjen nå. Merker at det skal bli deilig å komme hjem, men det blir nok veldig trist å reise fra jentene også.

Her er det den ene moren og nonnene som danser

Dette er presten

Oss med fullstendig latterkrampe på vei hjem fra butikken. Hadde akkurat syklet en mann forbi og sagt "How are you?", og jeg ropte etter han "Fiiine! How are youuuuuu?" Var litt redd for at han ikke skulle høre at vi var høflige og spurte tilbake da skjønner dere. hehe og det hørtes ufattelig merkelig ut. Og dette skjedde akkurat i det øyeblikket Maria skulle ta bilde av oss i den flotte solnedgangen.

24.oktober

Hei dere! I dag har vært en helt utrolig spessiell dag. Det er nemlig Zambias nasjonaldag. Hele dagen har det vært høy musikk, mye dans og mange glade jenter. På ettermiddagen var det gjort klart til underholdning og grillfest. Jentene var så flinke! Både dans, sang og skuespill var veldig morsomt å se på. Og middagen var utrolig god. Grillet kylling, ris, salat og til dessert var det både kake, is og brus. Tydelig at dette var helt spessielt for jentene og veldig stas å få spesielt kake. En jente spurte oss om hvor mange ganger vi hadde spist kake. Først trodde vi hun mente her i Zambia, men hun mente egentlig hele vårt liv. Det sier jo noe om hvor sjeldent kan får noe sånt her.

En del av pengene som finansierte denne feiringen av nasjonaldagen deres kommer fra overskuddet til woodstock-festivalen som var på gården til besteforeldrene og onkelen til Synnøve i sommer. Veldig morro å se at de fikk så mye gøy ut av det. Etter middagen satte de på enda mer musikk og så bestemte jentene at nå skulle ikke bare de danse, men alle sammen. Det er noe av det morsomte jeg har sett hele mitt liv i alle fall. De satte på WakaWaka av Shakira, så der sto en prest fra Storbritannia, alle nonnene (noen av de er faktisk ganske så gamle), jentene, mødrene og selvfølgelig oss norske og danset dansen som hører til sangen. Det kan vel egentlig ikke beskrives med ord hvor absurd og ufattelig morsomt det så ut. Presten og en del av nonnene var faktisk overraskende flinke til å danse, og jeg mistenker at mange av dem faktisk kunne dansen fra før.

Så dette har vært vår dag. Veldig utenom det vanlige med andre ord.

Bilder fra nasjonaldagen

23.oktober

Har ikke skrevet noen innlegg før nå egentlig, fordi det er ikke så mye utenom det vanlige som skjer her akkurat nå. Vi snakket litt om å skrive en ”Du-vet-du-har-bodd-lenge-i-zambia-når: liste. Om dere skjønner hva jeg mener. Så mulig vi setter sammen en sånn iløpet av kvelden. I dag har vi ikke hatt noen form for undervisning eller leksehjelp. Og vi vet egentlig ikke helt hvorfor. Bare at vi ikke skulle ha det. I tillegg fikk vi tilfeldigvis vite at jentene skal ha ferie i en uke fra nesteuke av. Thanks for the information.

Anyways.. Det er virkelig begynt å bli varmt her nå. Så når det er meldt 32-33 grader er vi skikkelig fornøyde. Endelig en dag hvor det er litt kjøligere. Hehe vi har blitt ganske vandt til det varme været, men når det er godt over 40 grader, da blir det litt mye av det gode. Har måttet begynne å stå opp kl.6 nå isteden for kl.7. Det blir alt for varmt ute til å trene, men kl.6 er det akkurat passe. Så ja, jeg er blitt skikkelig morgenfugl her. De andre sover jo til 8-9, så har en del timer for meg selv på morgenen. Men det er igrunn ganske behagelig å være ute så tidlig å trene. Helt stille og rolig.

Her er jeg i dag morges. Kl.06.30. Må jo begynne å komme meg inn i militærform snart. Ser jo forsåvidt ut som jeg er på en leir allerede, om dere ser i bakgrunnen.

Vi har forresten spist 30 egg på 5 dager her. Hehe kjøpte et kjempebrett med egg på tirsdag, og nå er det ingen igjen. Så det blir 2 egg i gjennomsnitt på hver av oss om dagen. Men så skal det sises at vi har spist både pannekaker og laget tre brett med sjokolademuffins, så mange av eggene har gått med til det. Lagde også Tortilla de patata her om dagen. Ble veldig godt synes jeg.

Tenkte kanskje jeg kunne fortelle litt om hvordan det går med leksehjelpen osv her nå. Er jo bare tre uker igjen, så vi prøver å få noe ordentlig ut av den siste tiden her. Jeg tror nok det hjelper de store jentene veldig at jeg har leksehjelpen med dem. Selv om jeg ikke nødvendigvis hjelper alle med lekser så er det noen der til å passe på så det er arbeidsro for alle osv. De fleste jentene gjør lekser fra fem til seks og fra åtte til ni. Altså to timer hver dag. Men vi norske skal liksom være ferdige for dagen kl.seks, så den siste timen fra åtte til ni er de for seg selv å gjør lekser. Merker at det er en litt annen konsentrasjon der den timen enn den timen jeg har med dem. Kan vise dere et eksempel fra forrige uke:

Jeg har vært inne med sign in – sign out boka (der de skal skrive når de kommer og når de går), og så går jeg tilbake til huset vårt igjen for å spise resten av middagen. Etter omtrent 5 minutter hører jeg masse skriking og roping osv fra hallen. Så jeg kikker ut av døra for å se hva som skjer. Da står en jente i vannsprederen og kaster små, eplelignende frukter på en annen jente som står i døra til hallen. En annen jente står på bordet og synger mens en fjerde løper rundt med en annens bok. Fullstendig kaos med andre ord. Jeg roper til hun i vannsprederen at hun skal komme seg ut derfra og slutte og kaste eplefrukter, mens hun som står på bordet skal sette seg ned og hun som løper rundt med boka skal gi den tilbake. De roer seg ned igjen og jeg går inn i hallen og snakker med alle sammen. Jeg forteller dem at de er nødt til å ta hensyn til hverandre og at det faktisk er noen som kanskje vil og trenger å studere. Mange av dem har jo eksamen om bare noen få uker, så de to timene om dagen er jo gull verdt. Det virker som de forstår hva jeg mener, og resten av timen kan jeg ikke høre noen skrike eller rope inne i hallen. Så ja, jeg tror nok det hjelper dem en del at vi er der med dem, om enn bare for å passe på at det er arbeidsro. Det er jo også en del som trenger hjelp til spesielt matte og engelsk også, så jeg hjelper dem så godt jeg kan med det. I tillegg skal man se over leksene til alle og skrive under på at de har fått sjekket leksene.

Så ja, det er vel omtrent en vanlig ettermiddag/kveld her på barnehjemmet. Alle jentene er kjempehyggelige altså, det er bare noen som har litt vanskeligere for å sitte i ro enn andre. Nøyaktig det samme som på norske ungdomsskoler antar jeg.

I dag skal vi til et annet kjøpesenter. Manda Hill. Vi har vært der noen ganger før, og nå tenkte vi at vi skulle dra dit for en liten avveksling fra Arcades. Manda Hill er en del større, og de har flere butikker der, så det er litt mer å se på. Håper kanskje jeg får snakket litt på skype med noen hjemme også, om internettet er raskt nok der til det. Over og ut!

Helt til sist tenkte jeg å ta med et bilde av de flotte skoene mine. På vei til bussen klarte jeg selvfølgelig å ryke den tågreia, så plutselig hadde jeg kun én sko. Gikk inn i kreativ-modus og knyttet den ødelagte stroppen fast over foten, slik dere ser på bildet. Det var ikke så lett å gå, men det var bedre enn å gå barbeit oppi alt glasskåret og søppelet som ligger langs veiene her.

19.oktober

fDa var vi vel hjemme igjen dere. Bussturen var lang, men den gikk i det minste en halv time fortere enn den gjorde nedover. Ble litt action da, sånn rett før vi skulle dra. Etter at vi hadde pakket, satt oss inn i taxien og sto på busstasjonen – DA kom jeg på at jeg hadde glemt igjen Iphonen mens den sto å ladet på hotellrommet. Så jeg kastet meg inn i en taxi og dro tilbake igjen. Heldigvis hadde vi dratt til busstasjonen i god tid, så jeg rakk å komme tilbake til bussen igjen før den dro uten meg. Så ja, har man ikke spenning, ja da skaper man det.

Siste dagen ble bare brukt til å ta det helt med ro ved bassengkanten. Eneste vi gjorde var å gå over veien til Ocean Basket for å spise sushi til middag. Det var godt.

Så nå er vi tilbake til hverdagen igjen. I dag ble det vaskedag. Alt undertøy vaskes for hånd og ligger i bløt noen timer, før vi hiver det i vaskemaskinen med alle de andre klærne. Alle klær blir vasket i kaldt vann her, selv når de vaskes med maskin, så vi har funnet ut at det nok er best å vaske undertøy med kokende vann og vaskemiddel før vi vasker det på nytt med vanlige klær. Og etterpå må alt henges opp og deretter strykes på innsiden og utsiden, forran og bak. Så når det er vaskedag betyr det at omtrent hele morgenen blir brukt til å vaske, skure, tørke og stryke klær. Hurray!

I går var vi innom den lokale butikken som ligger ved bussholdeplassen. Etter at vi kom hjem fra Livingstone hadde vi jo nesten ikke noe mat, men vi har jo ikke fri igjen før på torsdag. Derfor bestemte vi oss for å gå dit og se om de hadde helt basic ting vi trengte. Og det hadde de. Men jeg mistenker at vi betalte en god del mer enn hva en normal Zambier betaler. Det hele endte opp på 200 000 kwacha (ca.200 kr.) og det syntes vi var ganske dyrt egentlig, med tanke på at vi ikke hadde kjøpt sååå mye. Det sto ingen priser på maten, og kassamannen bare slo inn prisene på en kalkulator og sa at det ble 200 000. Så vi kunne ikke akkurat si noe. Etterpå mente taxisjåføren at han skulle ha 15 000 kwacha for å kjøre oss rundt hjørnet og hjem, noe som er insane. Fikk det ned til 10 000 i alle fall, men fremdeles er det omtrent det dobbelte av hva en fra Zambia ville betalt for den distansen. Irriterer meg så sykt over dette fenomenet altså. Vi kommer til Zambia for å jobbe frivillig, for å hjelpe lokalbefolkning, og kjøper til og med mat på de lokale butikkene for å støtte lokalsamfunnet, men så blir vi bare rundlurt hele tiden. Eller altså, vi skjønner jo at de lurer oss, men det er ikke alltid vi kan si noe på det. Igrunn synes jeg det er ganske utakknemlig. Når vi bruker såpass med tid og penger på dette, også bare utnytter de det til det fulle. Antar at det er slik livet er her. Sterkestes rett.

Ser dette digg ut eller? JA!

Bilder fra Vic-falls

Et forsøk på å se så high-glam vi bare kunne. Royal Livingston Hotel. Vi prøvde å skli inn i mengden. Følte ikke helt at det gikk.

Bitte litt solbrent på ryggen ja. Flasser som bare det nå. Dette er resultatet av å gå på Vic-falls en hel dag uten å ha smurt seg i nakken. Smart.

Favoritt-restauranten. Zambesi kafe. Supergod mat og kjempehyggelig folk som jobbet der!

Det andre utestedet vi kom til. Ikke det aller beste, men vi prøvde da å ha det litt gøy. Men vi dro like etter at bildet ble tatt.

På konserten. Han i midten er Ian fra Belgia.

My 5 minutes of fame! Haha danset i det minste litt bedre enn Michael fra England.

16.oktober

Hei dere! Gårsdagen var kjempefin! Til tross for at vi ikke fikk internettet til å fungere. Har problemer med å laste opp innleggene på bloggen, så det kan hende at dere ikke ser disse innleggene før ut i neste uke. Uansett. Gårsdagen var kjempefin! Vi dro ut og spiste middag på stamrestauranten vår Zambezi café. Og etterpå møtte vi flere av de som sover på hotellet her. Så vi satt ute ved bassenget og tok noen øl sammen med dem. Litt senere utpå kvelden fant vi ut at vi skulle dra på en konsert som var like rundt hjørnet for hotellet, og der var det liv! Var visst noen veldig kjente sangere og band fra Zambia som er kjent over hele afrika. Siden vi var de eneste hvite som var på intimkonserten ble det selvfølgelig litt ekstra oppstyr rundt det. Derfor ropte han ene sangeren oppe fra scenen at det var Muzungu og så på (hvite folk), og at vi skulle komme opp på scenen. Så jeg og en annen av de som bor på hotellet her, Michael måtte opp på scenen. Der ble vi presentert forran alle og så skulle vi danse etter de profesjonelle danserne. Det var relativt flaut, for jeg har ikke noe i nærheten av rytmesansen som de danserne hadde. Og det var virkelig shaking på rompa! Jeg gjorde så godt jeg kunne i alle fall. Trøster meg med at jeg i det minste var en del bedre en Michael, som igrunn så ut som en lite bøyelig pinne. Hehe Jeg tror Zambeserne syntes det var veldig morsomt. Og det kan jeg jo forstå. Hehe Selve konserten var kjempebra, og jeg likte musikken godt.

Enda et bilde fra Vic-falls. Skal laste opp noen bilder fra da jeg sto på scenen, men de har Synnøve. Så får dem kanskje av henne senere. Vi bestemte oss for å bli en ekstra dag i Livingston, så vi drar ikke hjem før i morgen tidlig. Kl.05.30. Så vi må rimelig tidlig opp. Men det er verdt det. En hel dag ekstra ved bassenget :)

15.oktober

 For en dag vi hadde i går! En jeg sent kommer til å glemme, det kan jeg i alle fall si sikkert. Vi begynte dagen med frokost i felles oppholdsrommet og så sa vi ifra i resepsjonen at vi ville være med på turen ut til Victoria falls, som gikk kl.10. Litt over ti bar det av gårde. Og det var ingen vanlig buss vi reiste i, nei, vi kjørte av gårde på lasteplanet til en Jeep. Altså sånn med seter på lasteplanet. Skikkelig safaribil. På veien bort til Vic-falls så vi både apekatter og en giraff, så det er nok av ville dyr her. Og de er rett utenfor sentrum, så det er veldig spennende å kjøre rundt her.

Victoria fallene er noe som bare må oppleves. Bildene vi har yter virkelig ikke retferdighet til hvor utrolig det var. Og jeg kan bare forestille meg hvor fantastisk det må være i februar/mars når det virkelig er mye vann der. For nå var det ikke halvparten engang av hva det er når det virkelig er regntid. Men det positive med at det var lite vann, var at vi da faktisk kunne gå over hele fossen. Det var nok noe litt utenom vanlig turisme da. Hehe vi skulle egentlig bare se litt mer på den andre siden, og plutselig står det en Zambier der og lurer på om vi vil at han skal vise oss veien til kanten av fossen. Tja.. Hvorfor ikke? Så da begynner vi vandringen på motsatt side av der broen er, og den opptråkkede turiststien. Flere steder måtte vi gå på rekke og holde hender når vi skulle over alle småelvene. Fordi det var ganske sterk strøm og glatte steiner mange steder. Etter hvert som vi begynte å nærme oss så vi jo hvor utrolig det faktisk var at vi sto der vi sto. Da vi kom frem til kanten gikk vi langt bortover, og bare en til to meter til venstre for oss rant alt vannet utfor kanten. Det er vel godt 100 meter rett ned, så det var som å gå på verdens ende. Har mange bilder så jeg skal prøve å forklare hvordan det var, men sannheten er at det egentlig ikke kan forklares, for det var HELT utrolig!

Etter vår utrolige tur til Vic-falls tok vi taxi tilbake til hotellet igjen. Der lå vi ved bassengkanten hele resten av dagen. Klarte å bli rimelig solbrent i nakken, siden vi gikk i flere timer langs kanten av Vic-falls, men det er ikke så ikke i dag som det var i går. Men jeg har enda ikke fortalt alt fra vår utrolige gårsdag. Neida, for i 7tiden gikk vi til en restaurant her i nærheten. Og gjett hva jeg spiste! Krokodillekjøtt! Det var skikkelig godt. Smakte igrunn litt som kylling, bare et hint seigere liksom. Etter en svært god middag skulle vi ta taxi til Royal Livingston Hotel, fordi vi har fått høre at baren der er så stilig. Vi fikk ikke tak i noen taxi, siden det var fredag kveld, så da kjørte eieren av restauranten oss likesågodt i steden. Skikkelig service!

Royal Livingston Hotel var virkelig noe for seg selv. Vi følte vel at vi kanskje ikke passet helt inn der, ettersom vi verken hadde kaki-shorts eller er millionærer. Tydelig at dette var et fint hotell. Men bare var helt utrolig. Skikkelig engelsk kolonistil. Så det var jo veldig gøy å bare ha sett det, selv om vi kun ble for å ta en drink. Prisene var dessuten rimelig stive, og vi følte at å betale hele 50 kroner for en cosmopolitan var litt i overkant mye. Hehe vi er virkelig blitt vandt med zambia-priser. Normalt vil en drink koste rundt 20-25 kroner, øl og cider koster 8-10 kroner. Så da vi måtte betale 50 kroner for en drink fant vi ut at vi skulle dra videre etter å ha sittet der en liten stund.

Resten av kvelden brukte vi på å dra fra bar til bar med taxi (siden man ikke skal gå rundt ute om natten her), men vi fant vel egentlig ikke noen steder vi likte. Så til slutt endte vi opp på en skikkelig lokal, liten bar, midt ute i ingensteder. Men der hadde de musikk vi likte og det var mulig å prate sammen, så der ble vi en liten stund. Fikk til og med påspandert en runde av eieren av baren, så det var jo kjempehyggelig. Jeg synes igrunn folk er veldig hyggelige her. Det var flere innpåslitne folk i Spania enn det er her, så det er ganske deilig. Eneste som ikke er så kult er at det å være hvit liksom er ensbetydende med å være rik, så vi må alltid være obs på at vi betale sånn ca. Hva de lokale gjør, for ellers bruker de enhver anledning til å øke prisene til gjerne det dobbelte eller mer. Slik som vi måtte på bussen en gang. Vi pleier å være veldig kresne på taxi i Lusaka, for det er spesielt taxisjåførene som kan finne på å si at turen til Arcades kjøpesenter koster 100 000 kwacha (ca.100 kroner), når det maks er verdt 40 000. Men jeg synes vi har begynt å skjønne prisnivået, og vi vet jo sånn ca hvor mye en busstur skal koste, en øl, et måltid osv. Så nå vet vi i alle fall når vi blir rundtlurt.

Så ja, gårsdagen var noe litt utenom det vanlige. I dag har vi omtrent bare ligget ved bassengkanten og tatt livet med ro. Noe som har vært kjempedeilig! Det er noen andre backpackere her på hotellet som skulle på en slags konsert i kveld, så vi skal nok henge oss på dem senere tror vi. De spurte om vi ville være med, så da gjør vi sikkert det. Han ene fortalte at han hadde gått hjem til hotellet i går natt. En strekning på rundt 500 meter. Dette har vi spesielt blitt frarådet fra, men han tenkte at siden han er gutt, og det kun var 500 meter så gadd han ikke bruke penger på taxi. Han sa at han ble forsøkt ranet av en mann som hoppet på han bakfra, men at han ikke var særlig sterk, så han hadde klart å dytte han unna og skremme han vekk. Så her skal man aldri gå alene, og man skal ikke begeve seg utenfor barene eller dra fra et område til et annet uten å ta taxi. Men det gjør vi jo ikke heller, og vi har ikke følt oss truet på noen måte her. Nå er vi veldig forsiktige og tar ingen kjangser heller da.

Vi har forresten bestemt oss for å dra tilbake til barnehjemmet tidlig mandags morgen, isteden for søndag. Om vi drar på søndag så ville vi dratt rundt 10 på morgenen, og brukt hele dagen på å komme hjem. Men siden vi drar tidlig mandag morgen i stedet, får vi en hel ekstra dag her. Og det går ikke ut over leksehjelpen på barnehjemmet heller, siden vi er fremme i Lusaka før 14.30. Så det er bare vinnvinn for oss!

Så her ser dere at vi faktisk går helt langs kanten. Den vanlige turistgreia er på motsatt side, så det var omtrent ingen på den siden vi gikk til slutt. På bildet der dere ser at vannet er hvit, det er der det renner utfor og omtrent 100 meter rett ned. Så ganske skummelt, men utrolig kult å ha fått oppleve noe sånt! Det tar ca. 1000 år å laste opp ett bilde på bloggen her nå, siden internettet er så treigt, så jeg skal heller legge ut fler bilder når jeg finner et raskere nett i Lusaka.

Her sitter vi helt på kanten ved den ene fossen. Når det er mye vann i fossen, så er det vann som renner over kanten bortover hele. Det hadde jo vært kult å sett den med så mye vann, men samtidig så ville vi da ikke hatt muligheten til å sitte der vi satt.

Her er et lite basseng rett på kanten. Hadde vi hatt med badetøy, kunne vi badet der. Hoppet ned fra der vi sto. Guiden sa det var 10 meter dypt, fordi det er her vannet kommer ned når det er regntid. Så da har det gravd seg nedover i fjellet. Hadde vært tøft å bade der. Henge armene utfor kanten og kikket 100 meter rett ned fossen. Kanskje vi kan gjøre det når mamma, pappa og Olav kommer?

14.oktober

Blogginnlegg – 14.okt.


Fy søren så digg det er her! Nå har jeg masse å fortelle om. Skal begynne med de andre dagene først, siden jeg ikke har orket å skrive på noen dager.

På onsdag dro vi til immigrasjonskontoret for å fornye visumene våre, for tenk, nå har vi allerede vært her en hel måned. Tiden fyker jo av sted! Nå er det en måned igjen til mamma, pappa og Olav kommer på besøk, og 6 uker til jeg kommer hjem igjen. Jeg hadde på mystifystisk vis fått feil visum, så jeg måtte egentlig betale 2000 kroner for å få nytt visum, men det ordnet seg. De to andre hadde fått turistvisum, mens jeg hadde fått buisnes visum. Egentlig skal vel alle ha buisnes visum siden vi jobber på barnehjem, men vi sa at vi kun var på ferie så vi slapp å betale så mye ekstra. Etter å ha vært innom tre forskjellige kontorer, fikk jeg byttet til turistvisum også, så da var den saken biff.

Senere dro vi til busstasjonen og kjøpte bussbilletter. Maken til sted! Med en gang vi kom inn på plassen der, ble bilen overfalt av folk som ropte at vi skulle reise med deres busselskap. De får visst en liten prosent av billettprisen om det er de som kommer med kunden, så vi ble jo dratt i alle retninger. Heldigvis hadde vi med oss barnehjemmets sjåfør, så han fikk alle unna og viste oss hvilket busselskap som var bra.

Tidlig torsdag morgen sto vi opp, og kl. Halv 6 dundret det på døra. Da hadde sjåføren som skulle kjøre oss til busstasjonen kommet. Men han hadde misforstått, for vi skulle egentlig ikke dra før kvart over 6. Synnøve og Maria hadde ikke engang stått opp, så vi sa at han fikk vente, fordi bussen gikk ikke før kl.7. Så da klokka ble litt over 6 var vi klare. Men hvor var sjåføren?? Vi (spesielt Maria) begynte å bli rimelig stressa, siden vi måtte jo rekke bussen. Til slutt fant vi han utenfor barnehjemmet. Han trodde at vi skulle kjøre til bussene kl.7, og ikke at selve bussen gikk kl.7. Heldigvis fant vi han jo i tide, så vi rakk bussene.

Bussturen var lang! I overkant av 7 timer. Bussen var derimot veldig behagelig, og vi hadde til og med aircondition. Veiene er ikke så veldig gode, så de ble litt humpete enkelte steder, men alt i alt var det en fin tur. Da vi kom frem i totiden dro vi rett til Hostellet vi skulle bo på. Og her er det fint! Rommene er små og badet enda mindre, men vi er jo ikke her for å være på rommet. Bassenget er kjempefint, og området rundt er en skikkelig oase! Vi lå ved bassengkanten så lenge det var sol, kun avbrutt av å gå inn til baren/resepsjonen for å kjøpe en øll. Også er det masse hyggelige folk her. Et skikkelig backpacker sted, men det er også mange vanlige, godt voksne folk. Like rundt hjørnet for der vi bor er det en kjempeflott restaurant/bar. I det vi kom inn så det veldig lite ut, men så ble vi vist rundt til baksiden der alle borene sto. Kjempekoselig, med skikkelig afrikansk musikk og utrolig god mat. Der ble vi til kl. Var rundt 10, og så tuslet vi tilbake til hostellet. Vi var jo så trøtte, fordi vi hadde stått opp så tidlig, så det ble en veldig tidlig kveld.

I dag har vi fått plass på bussen som går til Victoria falls, så kl.10 bærer det av sted. Blir spennende! Har alltid hatt så lyst til å se Vic-falls så det blir kjempebra. Det lille vi har sett av Livingston har vært utrolig stilig. Skikkelig kolonistil og mange gamle flotte hus. Kan godt forestille meg hvor flott det har vært her for 100 år siden, da det var ordentlig koloni, ingen biler osv. Personlig synes jeg Livingston er mye flottere enn Lusaka. Lusaka virker mye mer konstruert og ny. (på samme måte som Canberra og Brasilia kan jeg tenke meg, selv om jeg aldri har vært der. ) Gleder meg til å se mer av denne byen! Og skal jo tilbake hit om en måned med familien også, så det blir bra. Ellers er planene i dag å dra til baren på Royal Livingston Hotel, fordi pappa fikk den anbefalt av en kamerat som har vært her før. Så det blir spennende. Men nå er det frokost tror jeg, så dere får høre mer siden! Over og ut!

En smule solbrent her ja. Bildet er tatt etter at vi gikk på Vic-falls, og da hadde jeg bommet litt med solkremen. hehe Rimelig deilig med basseng! Har vært over 40 grader her de siste dagene. 44 i går, og sikkert enda varmere i dag. Føles sånn i alle fall.