19.oktober

fDa var vi vel hjemme igjen dere. Bussturen var lang, men den gikk i det minste en halv time fortere enn den gjorde nedover. Ble litt action da, sånn rett før vi skulle dra. Etter at vi hadde pakket, satt oss inn i taxien og sto på busstasjonen – DA kom jeg på at jeg hadde glemt igjen Iphonen mens den sto å ladet på hotellrommet. Så jeg kastet meg inn i en taxi og dro tilbake igjen. Heldigvis hadde vi dratt til busstasjonen i god tid, så jeg rakk å komme tilbake til bussen igjen før den dro uten meg. Så ja, har man ikke spenning, ja da skaper man det.

Siste dagen ble bare brukt til å ta det helt med ro ved bassengkanten. Eneste vi gjorde var å gå over veien til Ocean Basket for å spise sushi til middag. Det var godt.

Så nå er vi tilbake til hverdagen igjen. I dag ble det vaskedag. Alt undertøy vaskes for hånd og ligger i bløt noen timer, før vi hiver det i vaskemaskinen med alle de andre klærne. Alle klær blir vasket i kaldt vann her, selv når de vaskes med maskin, så vi har funnet ut at det nok er best å vaske undertøy med kokende vann og vaskemiddel før vi vasker det på nytt med vanlige klær. Og etterpå må alt henges opp og deretter strykes på innsiden og utsiden, forran og bak. Så når det er vaskedag betyr det at omtrent hele morgenen blir brukt til å vaske, skure, tørke og stryke klær. Hurray!

I går var vi innom den lokale butikken som ligger ved bussholdeplassen. Etter at vi kom hjem fra Livingstone hadde vi jo nesten ikke noe mat, men vi har jo ikke fri igjen før på torsdag. Derfor bestemte vi oss for å gå dit og se om de hadde helt basic ting vi trengte. Og det hadde de. Men jeg mistenker at vi betalte en god del mer enn hva en normal Zambier betaler. Det hele endte opp på 200 000 kwacha (ca.200 kr.) og det syntes vi var ganske dyrt egentlig, med tanke på at vi ikke hadde kjøpt sååå mye. Det sto ingen priser på maten, og kassamannen bare slo inn prisene på en kalkulator og sa at det ble 200 000. Så vi kunne ikke akkurat si noe. Etterpå mente taxisjåføren at han skulle ha 15 000 kwacha for å kjøre oss rundt hjørnet og hjem, noe som er insane. Fikk det ned til 10 000 i alle fall, men fremdeles er det omtrent det dobbelte av hva en fra Zambia ville betalt for den distansen. Irriterer meg så sykt over dette fenomenet altså. Vi kommer til Zambia for å jobbe frivillig, for å hjelpe lokalbefolkning, og kjøper til og med mat på de lokale butikkene for å støtte lokalsamfunnet, men så blir vi bare rundlurt hele tiden. Eller altså, vi skjønner jo at de lurer oss, men det er ikke alltid vi kan si noe på det. Igrunn synes jeg det er ganske utakknemlig. Når vi bruker såpass med tid og penger på dette, også bare utnytter de det til det fulle. Antar at det er slik livet er her. Sterkestes rett.

Ser dette digg ut eller? JA!